Grovfôr

Snittverdi frå 1. slått av årets grovfôr i Vestland fylke syner eit tørt og energirikt fôr med «normale» mengder fiber. Innhaldet av protein er høgare enn i fjor, men varierer, og syner kor viktig det er å ta prøve av fôret.

Det er aukande interesse for jord og jordhelse med omsyn til klimapåverknad og karbonlagring. Innhaldet av organisk materiale og karbon er ein viktig faktor for god jordhelse. Kompost er positivt for jordlivet. Kompostering av vrakfôr tilsett lauvtreflis, litt fast møk og gjerne litt friskt gras er både god utnytting av ressursane på garden og viktig for krinslaupet av næringsstoff.

Gammel eng bør pløyes om høsten, nært opptil frost – fortusatt at arealet ikke er utsatt for avrenning

Rett tid for kjemisk bekjemping av de fleste ugras er på store rosetter før blomsterstengelen strekker seg. For ugras uten typisk rosett på velutviklet bladmasse før blomstring.

Det er kostbart å fornye enga, men også helt nødvendig. Her er 11 trinn for å få et vellykket gjenlegg.

Isåing i etablert eng kan være et svært aktuelt tiltak der man har tynn eng og der det av ulike årsaker er mindre aktuelt med et gjenlegg nå i vår. For å lykkes må en del kriterier være oppfylt.

Å så haustrug i eit ettårig beite kan vere til fordel for høgtytande produksjonsdyr.

Det har vore ei betydeleg auke av tal ammekyr på Agder dei siste åra. Mange nye har starta opp og fleire har utvida produksjonen.

"Eng er åkers moder" er et gammelt munnhell. I det tradisjonelle landbruket har enga vært den oppbygggende delen av vekstskifte med karbonfangst og gryndannelse. Hva kan vi gjøre for at enga trives både over og under bakken?

For å binde mer karbon enn det som brytes ned, må det jobbes med små og store valg som påvirker jordhelse og plantevekst. Hver gård og situasjon er unik. Det finnes derfor ikke en løsning for alle.