Grovfôr

Sporane er ei utfordring for TINE og for dei mjølkeprodusentane som får påvist sporar i mjølka. Det har blitt jobba med sporar i mange år, men me er framleis ikkje i mål.

Det har blitt meir fokus på såkalla sinkufôring.

Landbruk Nordvest testa ut for første gong høsteprognose på grovfôr sesongen 2020. Korleis gjekk det?

De fleste dyra som skal i utmarka er vel nå på plass der. Godt med ferie for både fè og folk! Tilveksten på beitet avhenger av en rekke faktorer. En viktig faktor er hvor mye selve beitet kan gi. Naturgitte forhold er nøkkelen til hva som vokser der – så må du som bonde og dyra nytte det best mulig. Vi kommer her litt innpå hvilke planter som er de viktigste beiteplantene for dyra i utmarka.

I Norge har vi lang tradisjon for bruk av ensileringsmiddel. Og med god grunn. Varierende høsteforhold og høsteteknikker gjør bruk av ensileringsmiddel fortsatt viktig for å bevare mest mulig fôr.

Sukker er for de aller fleste hester uproblematisk. Samtidig er sukker ofte relatert til forfangenhet hos hest. Sukkerinnholdet i grovfôr varierer i stor grad med vekstforhold og tørrstoffnivå. Beiting på våren kan gi utfordringer – vær derfor ekstra obs nå!! Med god beitestrategi og bevisst produksjon/innkjøp av vinterfôr kan du forebygge fôringsrelaterte sjukdommer.

I februar 2020 var en liten delegasjon fra Norge to dager i UIltuna utenfor Uppsala på den svenske Vallkonferensen. Vi fikk med oss mange interessante og lærerike innlegg. Her får du noen smakebiter.

Høst betyr ofte mindre opptørking og fuktigere forhold mange steder, samtidig som det skal høstes gras, treskes korn og presses halm. Dette betyr ofte mye kjøring, og ved potensielt større fare for jordpakking på grunn av fuktigere jord, er det viktig å ha fokus på rett dekktrykk og tyngde på maskinene som brukes. Dette er en god måte å minimere risikoen for strukturskader både i øvre og nedre jordsjikt.

Det har versert en oppfatning hos rådgivere, Debio-revisorer og bønder om at det kun er tillatt med 17 kg total-nitrogen fra husdyrgjødsel i økologisk produksjon. Det som er viktig å være klar over, og som nok ikke har vært tydelig nok kommunisert, er at dette gjelder i sårbare områder definert etter EUs nitratdirektiv.

Da ei gruppe melkeprodusenter fra Sør-Trøndelag nylig møttes til klimagrupperåd var målet å avdekke og øke forståelsen for bakenforliggende årsaker til forskjeller mellom gårder i beregna klimautslipp basert på Klimakalkulatoren. «Dette var lærerikt og inspirerende og er noe vi gjerne kan anbefale flere å bli med på» var den samstemte tilbakemeldinga fra deltakerne etterpå.

Er det noe poeng med artsblandinger eller er det bedre å satse på en til to arter som er produktive? Med dette spørsmålet åpna Marit Jørgensen fra Nibio sitt innlegg under Øko2020 i januar. Dette er også et spørsmål jeg som landbruksråd­giver får fra tid til annen, om det ikke vil lønne seg å dyrke for eksempel ren timoteieng og gjødsle denne optimalt istedenfor å så ei blandingseng. Det korte svaret er nei, det litt lengre svaret på hvorfor svaret blir nei får du om du leser videre.

Siste frist for spredning av husdyrgjødsel på åpen jord eller grasdekke er 1. september med unntak for noen kommuner helt vest i Agder. Sistefrist for spredning med nedpløying eller nedmolding er 1. november i hele Agder.

Til hest ønsker man som regel et fôr med relativt lavt innhold av energi og protein, og mye fiber. Grunnlaget legger vi ved gjødsling, der moderat gjødsling vil være med på å gi noe lavere innhold av protein.