Hvilken grovfôrkvalitet hesten skal ha, bestemmes av bruksområdet. Er det en topptrent travhest som skal ha fôret, så har den et helt annet krav til innholdet av energi og protein, enn en feit ponni som skal slankes. Grunnlaget legger vi ved gjødsling, slåttetidspunkt og konservering.
Fylket vårt er stort, med store klimatiske variasjoner. På de tidligste plassene startet slåtten i slutten av mai og de som slo da, var ferdige med slåtten i uka etter pinse.
Vi har observert svært mykje høymole og kanskje endå meir løvetann enn vanleg i år. Vassarve er også i stor grad ei problemstilling også i eng. Her kjem litt råd når det gjeld kjemisk kamp etter 1. slått, evt. etter 2. slått.
Vanningsbehovet varierer fra år til år. Vannbehovet varierer gjennom se sesongen mellom kulturer og jordtyper. Kunnskap er viktig for å kunne prioritere vannet riktig og å oppnå lønnsomhet. Denne artikkelen oppsummerer de viktigste punktene fra NIBIO Rapport 7 (160). skrevet av Hugh Riley.
Både rundballing og silolegging vil kunne gje deg eit godt og rimeleg grovfôr. Uavhengig av haustelinje er høge avlingar og «reindyrking» av ei haustelinje dei viktigaste faktorane for effektiv hausting av rimeleg grovfôr. I tillegg vil låge tap av avlinga gjennom konserveringsprosessen bety mykje for ein låg grovfôrpris.
Under har vi samla noen korte tanker hva det er viktig å ha i bakhuet ved gjødsling og bruk av både mineralgjødsel og husdyrgjødsel i den kommende vekstsesongen. Råda er gitt med bakgrunn i å prøve å spare inn mineralgjødsel der det er mulig, uten å redusere avlinga. Råda kommer ikke rangert etter nytte, for det vil være forskjellig fra gård til gård. Lykke til med den kommende vekstsesongen, måtte det bli et godt grasår!
Om du bestemmer deg for å betra grovfôrkvaliteten din, auka avlinga di, eller redusera kostnaden med grovfôrproduksjonen din, så må du starta med å kartleggja kva du oppnår akkurat no.