Karianne og Bjørgulf Telneset, driver økologisk mjølkeproduksjon på Telneset i Tynset kommune. De begynte å levere økomjølk i 2008. Nå er det sjette vintersesongen etter at båsfjøset ble påbygd og omgjort til løsdriftsfjøs.
Stortelneset ligger langs Glomma, og jorda består hovedsakelig av næringsfattig siltig finsand og sandig silt. Litt siltig lettleire finnes også. Ved ombygging av fjøset ville de ha talle i liggearealet, da dette kunne være et bedre jordforbedringsmiddel på den næringsfattige og skarpe jorda. Som vi kommer tilbake til i senere avsnitt, gikk ikke dette etter planen.
– Enga ligger i 4-5 år, og kløverinnholdet er nok ganske lågt ved ompløying, sier Bjørgulf.
Etter ompløying er det et år med grønnfôr, før nytt gjenlegg såes i havre eller bygg. Første engår gjødsles det ikke, for å la kløveren få etablere seg så godt som mulig.
Talle ble tull
Med tanke på velferd for dyra og et bedre jordforbedringsmiddel, ville de prøve talle på liggearealet i det nye løsdriftfjøset. Dette gikk imidlertid ikke som ønska, og det blir ei stygg strek i regninga. Talla ble alt for bløt, og det måtte brukes så mye strø at det fylte seg opp for raskt, og det ble mye klipping og pussing av ku for å holde de rene nok. Når dyrevelferden er så viktig for brukerparet, ble dette uholdbart. Sommeren 2024 ble det bygd om til vanlige liggebåser. Litt trist fordi de så hvordan små og store dyr koser seg når det var nystrødd og tørt.
Spredt kalving gir mindre utmarksbeite
Mjølkekvota er på 195 tonn, og det er 30 årsskyr på garden. Tidligere var det konsentrert høstkalving, og store deler av besetningen kunne da være på utmarksbeite om sommeren. TINE ønsker jamnest mulig leveranse av mjølk, så de har prøvd å spre kalvingene jamnere over året.
– Det er grenser for hvor mye man kan flytte kalvinga i en etablert besetning, så det var nødvendig å kjøpe inn noen nye dyr, forteller Bjørgulf.
Endring på kalvingstidspunkt gir færre dyr på utmarksbeite, hvilket fører til at mer innmark må benyttes som beite, og ikke høstes til vinterfôr. Litt manko på grovfôr kan det derfor bli, men heldigvis får de kjøpt økogrovfôr i grenda.
Kalvestellet
Siden Karianne og Bjørgulf overtok garden, har de hatt stort fokus på kalveoppdrettet. Sjøl før ombygging fikk kalvene gå med kyrne på dagtid. Kalvinga starta i august, og kalvene fikk være med mora ute på beite og lufting til litt ut i oktober. Kalver som ble født senere ble sluppet løs i fjøset så de fikk vært med mora. Økokyr i løsdrift, trenger strengt talt ikke luftes om vinteren, men det er en godt innarbeida rutine og de får mulighet til å ta seg en luftetur når vær og føre tillater det.
Noen dager før kua er daglaus, tilvennes hun kalvingsbingen. Bingen er overvåket med kamera, så de fleste kalver med tilsyn. Kua mjølkes på spann rett etter kalving, og kalven tilbys mjølk på flaske.
Kua mjølkes på spann de to første måla, men på tredje målet skal kua inn i roboten. Råmjølka tas ut til kalvene. Ofte drikker en nyfødt kalv 3-4 l mjølk allerede på første målet. De blir tilbudt mjølk hvert stell fram til gardbrukerne er sikre på at kalvene får nok av mor.
Ku og kalv går vanligvis sammen i bingen gjennom råmjølksperioden. I beitesesongen syns de det er like greit at kalven fødes ute. Siden omlegging til økodrift er det bare to kyr som ikke har villet ha kalven sin på første laktasjon, men de har blitt litt og litt bedre mødre ved senere laktasjoner.
I kalvegjemme
Etter dagene i kalvingsbingen får kalvene gå med andre kalver i egne kalvegjemmer på natta. Alle kalvene får 3 liter mjølk på morgenen, før de slippes ut sammen med mødrene i løsdriften eller på beitet. Gjensynsgleden er stor, men det går også helt greit at de kommer inn i kalvegjemmet på kveldsstellet. Kalver som får gå med de voksne sosialiseres godt, og lærer mye av de voksne dyra. Blant annet lærer de raskt å ete grovfôr både inne og ute på beite. De lærer raskt å passe seg for de strenge tantene, og vet hvem de kan stjele ekstra mjølk fra.
Etter 2 måneder med fri tilgang på mjølk fra mor på dagtid, får kalvene på en gul neselapp, som hindrer at de suger. De får fortsatt gå med mora noen uker til. Går de for lenge vil de skjønner hvordan lappen kan vippes bakover, og begynne å suge igjen. Når neselappen er på, får de kun mjølk fra mjølkebaren.
Kraftfôrinntaket på kalvene øker mye når mjølkeinntaket reduseres. Når kalvene er tre måneder, er det kun grovfôr og kraftfôr. Disse trinnvisene overgangene gjør at avvenninga går rolig for seg.
I snitt suger hver kalv ca. 15 liter mjølk av mor. En av forskerne i «ku kalv»-prosjektet bekreftet dette. Dette kan jo virke som en stor kostnad, men trivselen til dyra, og kalvehelse og robusthet senere i livet for kalven, er mer verd for Karianne og Bjørgulf.
Det er litt vanskelig å si eksakt hvor mye mjølk ei ku produserer, siden kalvene dier mor si de første to månedene. Avdrått pr årsku i 2024 var imidlertid nesten 8200 liter energikorrigertmjølk (EKM).
Robot gir fleksibilitet
– Mjølkeroboten har ikke gitt mer fritid, men det er mer fleksibilitet, forteller Bjørgulf.
Kalvene suger forskjellig, noen tømmer èn jurkjertel, mens andre suger litt her og der. Dette greier heldigvis roboten å registrere, og den slutter å mjølke på enkeltspener når mjølkestrømmen blir for lav.
I snitt går ei ku inn i roboten for mjølking 2,5 – 3 ganger pr døgn. Kyrne besøker roboten jamt gjennom hele døgnet.
Også på Stortelneset økte bakterietallet i mjølka da de gikk over til mjølkerobot. Ved vanlig gammeldags mjølking, vaskers og tørkes juret til det er rent, men det gjør ikke nødvendigvis roboten. Avvikling av tallen har heldigvis senka bakterietallet igjen.
Alle dyr som skal i roboten for første gang må lokkes og hjelpes. Mjølkedyra får kraftfôr kun i roboten, så de fleste lærer dette raskt.
– Kviger slippes inn til kyrne og øves opp i roboten et par uker før de skal kalve, forteller Karianne.
Godt produsentmiljø
Det er et godt landbruksmiljø i Nord-Østerdalen. Dessverre er det gardbrukere som selger kvote og dyr der også, men de fleste holder ut og gjør nødvendige investeringer. Levering av økomjølk til Rørosmeieriet er en ekstra motivasjon for gardbukerparet.
– Bare å vite at det lages så mange gode og etterspurte varer, er en motivasjon i seg sjøl, sier de samstemte.
De får 90 øre i merpris pr liter økomjølk fra Tine pluss 50 øre fra staten i grunntilskudd. Rørosmeieriet stimulerer også til redusert bruk av kraftfôr. Brukes det mindre enn 27 kg kraftfôr per 100 kg EKM, belønnes det med 5 øre pr liter, eller 10 øre om de greier å bruke mindre enn 20 kg kraftfor pr 100 kg EKM.
Rabarbra
Rørosmeieriet har en ide om at når ting kan produseres lokalt, så skal det produseres lokalt. Rabarbraen til rabarbrajogurten, kan vel kanskje dyrkes i Nord Østerdal, tenkte meieribestyreren, og tenkte på sin egen hardføre rabarbraplante. Den hadde jo tålt både flytting, overkjøring og nedgraving under husbygginga.
Karianne og døtrene har nå høsta og levert rabarbra til Rørosmeieriet i tre år. Rabarbrastilkene må kuttes i 1 cm lange biter, fryses og transporteres til bærmottaket på Røros. Dette tar tid. I år betalte de 23 kr/kg. Meieriet trenger ca. 2 tonn økorabarbra. Fra Telneset har det kommet ca. 200 kg pr år.
For de som har økodrift, er det enkelt å få gå godkjent en eventuell rabarbraproduksjon. Omlegging av en liten hage vil sannsynligvis koste mer enn det smaker i avgifter til Debio. Samtidig er det liten rett til tilskudd fordi arealet og produksjonen blir for liten. Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk trenger imidlertid mye rabarbra til rabarbraproduktene sine. Denne trenger ikke være økologisk, så der har Hvermansen en mulighet.
