– Det er nok vitenskapelige, dokumenterte varsellamper som lyser rødt til at vi må ta klimautfordringen på alvor, sier Benedikte Tveit. Hun ønsker egentlig ikke tegne et dystert bilde for framtidig matproduksjon, og vil heller ikke ha rollen som dommedagsprofet.
– Det verste scenarioet jeg kan tenke meg er at vi får 2018-sesonger med hyppig forekomst, si hvert andre år eller noe. Det er veldig kostbart både for samfunnet og for den enkelte bonde. Og mange bønder vil rett og slett ikke orke mer. Dette gjelder nødvendigvis ikke bare her i landet, men for bønder over hele verden, sier Tveit.
Ikke bli med skipet som synker
Benedikte Tveit mener at vi må handle nå, for at vi skal være godt rustet til å møte klimaet som venter oss i framtida.
– De fleste floskler om dette temaet er allerede brukt. Jeg tenker at vi ikke bør gjøre som de dansende på Titanic, å satse på at noen andre ordner opp slik at festen kan gå sin gang, men skuta i virkeligheten er på tur ned. Eldre gårdbrukere vi er i kontakt med sier stadig at værhendelser vi nå er vitne til aldri før har skjedd i deres levetid. For meg er dette signaler vi må ta på alvor, sier Tveit.
Hun understreker at vi må velge å stole på forskninga, og gjøre nødvendige tilpasninger i dagens produksjon som kan møte de utfordringene vi vet kommer.
Få egne tall på dine utslipp
Å få en klimagjennomgang på gården er en unik mulighet til å få en eller flere rådgivere på besøk. Tiltaksplanen som man kommer fram til etter endt rådgiving, har som mål å gi konkrete tiltak bonden kan iverksette.
Dette er tiltak som både har en positiv, dokumentert klimaeffekt, samtidig som det direkte påvirker bondens egen økonomi i positiv retning.
– Vi legger særlig vekt på at rådene vi gir skal være gi bonden økonomiske incentiv til å gjennomføre dem. Jeg har vært på klimarådgivingsmøter der jeg ikke har nevnt klimagasser med ett ord. Vi diskuterte agronomiske utfordringer og løsninger, som var nyttig både for bonden og for klimaet, sier Tveit.
Hun påpeker også innsikten klimarådgivingen gir.
– Du står langt bedre rustet til å få en god oversikt over egne utslippstall og gå i dialog, samt følge med i debatten og svare ut ting som ikke henger på greip. Med finansieringsordningen vi har nå, får du refundert kostnaden ved klimarådgiving gjennom RMP-ordningen, sier Tveit.
Nyttig samarbeid
Benedikte Tveit har særlig jobbet med klimarådgiving for grovfôrprodusenter. Og der det er melkeproduksjon, er samarbeidet med Tine-rådgiver særlig tett.
– Dette samarbeidet er svært nyttig, både for meg som rådgiver, men også for bonden. NLR-rådgiveren har god kontroll og faglig innsikt på det som skjer ute i enga, mens Tine-rådgiveren har sin ekspertise innenfor fjøsdøra. Vi får dermed god dokumentasjon på at råd vi gir i grovfôrdyrkinga påvirker ytelsesresultatene i fjøset, sier Tveit.
– Gjør det nå!
Til de som per nå ikke har fått gjennomført klimarådgiving på sin gård, er oppfordringen fra NLR-rådgiveren klar.
– Dette er ikke så skummelt som man kanskje tror. Bestill rådgiving i dag, og ta en vurdering etterpå. Gå inn i dette med et åpent sinn. Husk at dette er landbrukets unike mulighet til å sitte i førersetet, sier Tveit.
