Helgrøde av korn, eller helsæd som det også kalles, blir gjerne sett på som en fiber- og stivelsesrik fôrressurs til kyr. Til forskjell fra tresking høstes og ensileres hele kornplanten, både stengel, blader og kornkjerner samlet, på lik linje med gras. Høstetidspunktet har derimot mye og bety for både næringsinnhold og avlingsmengde. Tidlig høsting vil gi lite stivelse i forhold til sen høsting, men ved sen høsting øker risikoen for harde kornkjerner som passerer ufordøyd gjennom vomma.
Feltforsøk og NIR-målinger
For å undersøke næringsinnhold og avling i helgrøde av bygg og hvete har det blitt høstet forsøksfelt i Trøndelag, Innlandet og Rogaland i 2021 og 2022. Avlingene ble høstet ved skyting, melkemodning, tidlig- og sein deigmodning. Næringsinnholdet er analysert ved bruk av nærinfrarød spektroskopi (NIR). Her er det viktig å presisere at kalibreringsmodellene er under utvikling og skal gjøres mer robuste for å gi bedre nøyaktighet.
Resultatene fra forsøkene er presentert i Tabell 1. Avlingene økte betydelig fra skyting og frem til tidlig deigmodning, med mindre økning frem mot siste høsting. Ved dyrking av helgrøde vil det derfor lønne seg å vente til tidlig deigmodning før høsting, med tanke på avlingsmengde.
På samme måte økte tørrstoffinnholdet. Både i melkemodning og tidlig deigmodning lå tørrstoffet rundt 30-35% ved høsting. Dermed er det lite behov for fortørking og avlingen kan med fordel høstes direkte i plansilo eller med rundballepresse. I sen deigmodning var derimot tørrstoffkonsentrasjonen 50-60%, noe som kan gi vanskeligheter for god pakking og konservering.
Helgrøde av korn er egentlig et relativt proteinfattig fôrmiddel. I disse forsøkene var innholdet av råprotein høyest ved skyting (12-13%), og falt deretter til et nivå rundt 9-10%. Det skal derimot nevnes at proteininnholdet kan påvirkes med økt og delt nitrogengjødsling slik det praktiseres ved dyrking av mathvete.
Stivelsesinnholdet, som kanskje er mest interessant, viste seg å være høyere for bygg enn for hvete i dette forsøket. Skal man ta ut en betydelig mengde stivelse må man derimot vente til deigmodning. Desto lenger planten får utvikle seg, desto mer stivelse lagres i kornkjernene, men etter hvert blir disse harde og vanskelige å fordøye. Utstyr som «Corn-cracking» på selvgående finsnittere vil kunne gi mulighet for noe senere høsting. En annen måte for å påvirke konsentrasjonen av stivelse kan være stubbehøyde. Avlingen og innholdet av fiber vil da gå noe ned, fordi mengden stengel/halm reduseres.
Ulik avlingsmengde, men relativt lik fordøyelighet
Ved utsatt høsting av gras får man ofte et grovt og fiberrikt fôr. Kornplantene blir også grove, men fordi akset utgjør mer og mer av tørrstoffavlingen gikk fiberinnholdet i form av NDF ned ved økende utviklingstrinn. Det kan derfor være mindre NDF i helgrøde ved deigmodning enn i gras. Mye av fiberen finnes i halm-fraksjonen, men fordøyeligheten av denne blir dårligere og dårligere. Fordøyeligheten totalt sett holdt seg ganske jevn i løpet av de fire høstetidspunktene.
Oppsummert viser derfor forsøket at man for å ta ut størst mulig avling og innhold av stivelse, uten stor risiko for dårlig fordøyelighet av kornkjerner, bør høste helgrøden i første del av deigmodningen. På dette tidspunktet vil også tørrstoffprosenten være gunstig med tanke på ensilering og konservering.
