Faren for feilgjæring og proteinnedbryting er stor når vi har våt, godt gjødsla 2.slått. Kommer man skeivt ut med ensileringsprosessen de første timene, risikerer vi å få silo full i svake syrer og ammoniakk, som effektivt hindrer og ødelegger ensileringen. Dette gir en vanskelig situasjon i fjøset. Dyra vil ikke spise nok til å yte godt, og de vil heller ikke spise tilstrekkelig grovfôr til å kunne tåle høyere kraftfôrrasjoner. Fjøsmiljøet blir også utrivelig, og røkteren får en dårligere arbeidshverdag. Dyrehelsa blir dårligere og sporeproblematikken øker ved tilgrising av fjøset – særlig viktig er dette om foret skal brukes i perioder man trenger god hygiene, slik som lamming i et sauefjøs.
Bedre fortørking reduserer faren for feilgjæring og proteinnedbryting til et minimum. Når graset ligger i streng på jordet, ser vi ofte tegn til at nedbrytingen har startet lenge før graset er plukket opp. Spesielt gras som ligger mørkt og fuktig nederst i strengen vil ha startet en kompostering som bryter ned proteinene, og i verste fall bruker opp sukkeret. Da er løpet kjørt for denne delen av graset. Ensileringsmiddel er viktig, men kan ikke rette opp en skade som allerede har skjedd.
Et argument for å begrense fortørkinga er faren for mugg. Bladrik 2. og 3. slått er lett å pakke godt, og her er mye mindre fare for luftinntrenging enn en stråstiv, seint høsta 1.slått. I tillegg skal fôr høsta seint på året lagres kortere, og ved lavere temperaturer.
Spratling eller ikke?
Det er viktig å få fortørkinga raskt i gang på mest mulig av graset. Mange slåmaskiner har for dårlig evne til å breispreie graset. Forsøk har vist at slåmaskiner som breispreier og lufter graset godt, gir fortørking som nesten kan måle seg med spratla gras. Sprer slåmaskinen graset dårlig, og man har store avlinger, risikerer man kompostering nederst i strengen. Da vil spratling bidra til raskere og jevnere fortørking. Ved håndtering av tørt gras øker faren for drysstap. Skal man spratle, bør dette gjøres relativt kort tid etter at man har slått ned graset.
Økonomi
Ved rundballing er det fortørkingen som er avgjørende for høstekostnaden. Tommelfingerregelen er at det er penger å spare frem til man nærmer seg 40% tørrstoff. Verdien av bedre gjæringskvalitet er ofte vanskelig å tallfeste, og vil variere fra gard til gard. Foropptaket vil bli høyere, og det blir mer melk på tanken, samtidig som dyra kan tåle mer kraftfor om det er ønskelig. Man lykkes lettere i fjøset med riktig fortørka og velgjæra fôr….
