Erosjon er prosessen der jord og andre materialer blir fjernet fra jordoverflaten ved hjelp av vann, vind eller is. I jordbruksområder kan erosjon føre til tap av næringsrik matjord, redusert avling og økt tilførsler av jordpartikler og næringsstoffer til vannforekomster.
Årsnedbøren i Trøndelag er beregnet til å øke med cirka 20% mot år 2100 (Norsk Klimasenter 2021). Det forventes at episoder med kraftig nedbør skal øke vesentlig, både i intensitet og hyppighet. Endringen i nedbørsmønster vil medføre mer overvann og overflateavrenning. Dette gir økt fare for jorderosjon, med påfølgende fare for høyere tilførsler av næringsstoff fra landbruk til vannforekomstene.
Det kan gjøres mange ulike tiltak for å redusere erosjon på dyrkamark. Bruk av vegetasjonsdekke, gode kantsoner og gode hydrotekniske anlegg er viktige tiltak, men tiltak nedstrøms dyrkamarka, bør i mange tilfeller også vurderes.
Fangdammer kan være effektive oppsamlere av partikler og næringsstoff, som kommer fra dyrkamarka. Dette er konstruerte våtmarker som er optimalisert for naturlige selvrensingsprosesser. En fangdam er primært et tiltak for å fange opp, og hindre at jord og næringsstoffer som renner fra jordbruksområder, kommer ut vann og vassdrag. Fangdammer kan bestå av flere komponenter, inkludert sedimentasjonsdam og våtmarksfilter. De fleste fangdammene i Trøndelag er enkle sedimentasjondammer. Disse kan ha god evne til å fange partikler og partikkelbundne næringsstoffer, men våtmarksfilter og flere sedimentasjonskammer øker renseeffekten (Hauge 2006).
Med fangdammer som har størrelse på 0,1-0,4 % av nedbørsfeltet kan det forventes en prosentvis renseeffekt på (Grønsten et al 2008):
- 45-75 % for jordpartikler
- 21-44 % for fosfor
- 3-15 % for nitrogen
Fangdammenes gode evne til å ta imot partikler medfører at de fylles opp og at det over tid må regnes med tømming og vedlikehold. Dammene bør derfor etableres slik at det er enkel tilgang med gravemaskin. Undersøkelser av sedimenter i fangdammer (Hauge 2006) viser at spesielt sedimentene i vegetasjonsfiltrene har en kornfordeling og et næringsinnhold som gjør dem velegnet som matjord, og at flere av prøvene har et svært høyt innhold av fosfor og andre næringsstoffer i forhold til vanlig matjord. Innholdet er likevel ikke så stort at sedimentene kan betraktes som gjødsel eller jordforbedringsmiddel. Bruk av massene som matjord vil være den beste bruken. Sedimentene i innløpskamrene (sedimentasjonskammer) er grovere og mindre næringsrike, men er også brukbare som jordmasser for innblanding i matjord.
Artikkelen er skrevet med økonomisk støtte fra Statsforvalteren i Trøndelag (KMP).
Kilder:
Norsk klimaservicesenter (2022 april). Klimaprofil Nord-Trøndelag. https://klimaservicesenter.no/kss/klimaprofiler/nord-trondelag
Norsk klimaservicesenter (2022 april). Klimaprofil Sør-Trøndelag. https://klimaservicesenter.no/kss/klimaprofiler/nord-trondelag
Grønsten H. A., Hauge A, Borch Håkon, Blankenberg A-G. B. (2008). Fangdammer- effektive oppsamlere av jord og næringsstoffer. Bioforsk Tema Vol. 3 nr. 3
Hauge A. (2006). Fangsedimenter på Jæren. Bioforsk Rapport Vol. 1 nr. 133.
Krzeminska D., Blankenberg A-G.B., Beckmann M., Deelstra J. (2021) Effekten av fangdam i et endret klima – 16 år erfaring med overvåkning av fangdam i Skuterudbekken. Nibio Raport Vol. 7 nr 101.
