Vegtistelen utvikler de såkalte borrer rundt blomsten og som
fester seg lett på dyr og mennesker. Slik blir frøene lett transporter rundt og
gir en effektiv spredning av planta. Begge plantene har pålerot og sitter godt
festa i bakken når de først er etablert. De trives der hvor de kan stå i fred,
og gjerne på beiter. Noen dyr, særlig hest, kan beite på myrtistel, men ellers
er de ikke noen attraktiv beiteplante. De forsvarer seg godt med torner på både
stengel, blader og blomst. Myrtistelen trives som navnet sier der hvor det er
vått, mens vegtistelen tåler tørrere vokseforhold bedre.
Bekjempelse av disse to tisteltypene gjøres ved pussing/fjerning/hakking av planta før den setter frø i år to. Har du mye myrtistel er grøfting også et tiltak mot planta. Av kjemiske midler er det MCPA (gjerne blandet med andre midler som eks. Mekoprop og Banvel) som har best effekt
Kilder: