I Norge har timotei blitt dyrka i godt over 200 år og er i de fleste distrikt hovedgrasarten. Timotei utgjør ca 60-70 % av alt omsatt norskprodusert engfrø i Norge. Den er den grasarten nesten alle kjenner og vet hvordan ser ut, i hvertfall når den har skutt og vi ser den akslignende dusken. Den kan forveksles med ugraset engrevehale. Akset/dusken til engrevehale er spinklere, mye mykere, mer tilspissa i enden og arten skyter mye tidligere enn timotei.
Voksemåte, krav til jord og klima
Timotei er et flerårig, opprettvoksende strågras (nesten alle skudd går i strå) med relativt grunt rotsystem. Timotei trives på de fleste jordarter, men gjør seg best på moldrik jord i god hevd og gir der store avlinger av god kvalitet. God gjødsling og god pH i jorda er viktig for at planta skal trives og gi høye avlinger. Det grunne rotsystemet gjør at den er avhengig av god og jevn tilgang på fuktighet. Tørkesvak, -lett sandjord uten mulighet for vanning er derfor ikke gunstig for timotei. Tørke vil dessverre påvirke timoteiveksten mer negativt enn for mange andre grasarter, helt nedsvidd timotei har vi erfart mange ganger de siste åra. Like ved kan f.eks. bladfaks stå høy og frodig. Tenk derfor gjennom hvor den kan passe best.
Godt med nedbør, spesielt etter 1.slått får også lettere i gang gjenveksten som er litt treg hos timotei. Hos strågras som timotei kommer gjenveksten fra nye sideskudd utvokst fra de laveste leddknutene på strået, det krever ekstra energi og tid.
Vinterherdighet
Grasarten er generelt vintersterk, og tåler vanligvis både kulde og snødekke. Sist vinter hadde vi langvarig snødekke på ufrossen jord og mange på hele Østlandet opplevde i vår tynn eng. Under slike forhold blir det gunstig for overvintringssopper sp, snømugg og grastrådkølle - noe timotei gjerne er svakere mot enn flere andre arter, f.eks engsvingel. I vår så vi mindre timotei og mye mer engsvingel enn normalt, noe som støtter opp under dette. Nordlige sorter har både bedre vinterherdighet og takler vintersoppene bedre enn sørlige.
Driftsopplegg
Timotei passer utmerket til surfôr, høyensilasje og høyproduksjon. Timoteien er imidlertid vàr på driftsopplegg. Opplagsnæringen hos timotei, som skal gå til gjenvekst og også til vinterniste, sitter i en løklignende sak (haplocormen) nederst på stengelen. Den tappes for energi ved mange gangers slått/beiting og utsettes for skade ved lav stubbing eller sterk nedbeiting. Slik håndtering reduserer karbonydratreservere og går ut over gjenvekstevne, overvintring og levetid. Timoteien passer derfor aller best i et mer ekstensivt 1-2 slåttsystem til høy/surfôr/høyensilasje med ikke altfor tidlig høsting. Et 3-4 slåttregime eller der den vårbeites, slås 1-2- ganger og i tillegg kanskje høstbeites er tøff kost og fører til kortvarig eng (2-4 år). Timotei er likevel med i de fleste frøblandinger som er tenkt til et mer intensivt høstesystem da den etableres raskt i motsetning til noen av de andre artene. Ønsker man intensiv bruk og lengre varighet på enga må altså andre arter som tåler et slik opplegg inn, f.eks engrapp, eng-/strandsvingel eller flerårig raigras der det greier seg.
Kvalitet
Timotei er svært smakfull og av utmerket kvalitet dersom den blir høsta til rett tid. Ved sein høsting blir den svært grov, og har da redusert kvalitet sammenligna med bladgrasa. Smakeligheten er fortsatt brukbar, men næringsinnholdet faller raskt etter at graset har fått strå, og særlig når graset er i blomstring. Dette passer likevel bra til vedlikeholdsfôr til storfè - sauen liker gjerne mer småvokste grasarter bedre. Ved tidlig førsteslått (før skyting) er det registrert nedsatt proteininnhold og økt innhold av fiber (NDF) i 2 slått. Dette skyldes nok økt antall stråbærende skudd.
Timotei sås oftest i frøblanding med andre grasarter og belgvekster, men kan sås som rein timoteieng der enga skal snus ofte. Vi har mange sorter å velge mellom ut fra gjenvekstevne og vinterherdighet.
Sorter
- Engmo og Noreng er svært vintersterke sorter som passer høyt oppe i gjellbygden og på fjellareal der det tas bare en slått- liten gjenvekstevne
- Lidar er en vintersterk sort som passer godt i øvre dalbygder, men som har større gjenvekst enn Noreng og gir god avling og kvalitet.
- Gamle, gode Grindstad og den nyere sorten Liljeros som ligner Grindstad gjør det også godt i øvre og nedre dalbygder og selvsagt også på flatbygdene. De gir begge høy avling, god kvalitet og god gjenvekst. I forsøk i hele Norden har Liljeros vist seg å være litt lavere, har gitt mindre legde, mer sukker og litt høyere avling enn Grindstad.
- Alle de tre sistnevnte passer for områder som høstes 2 ganger.
- Varg kan bli en erstatter for Lidar, men er ennå ikke på det norske markedet. Den har svært god overvintringsevne og varighet i hele landet i tillegg til sterk sykdomsresistens. Sorten har høy avling og middels god fôrkvalitet.
Såing av timotei
Timoteifrøet er svært lite (lite niste for å greie spiringa) og må derfor ikke sås for dypt. Det gir lav spireprosent og tynn eng. Sådybda bør helst være på bare 0-0,5 cm dybde. Tromle før såing for å få jevn, grunn såing og tromle også etter såing for å få best mulig jordkontakt og spirefuktighet. Såmengde 2-3kg pr dekar.
Vi takker Statsforvalteren i Oslo og Viken for støtte gjennom Fjellandbruksmidler
