Utmarksbeiteekspert Yngve Rekdal i NIBIO har laget et skriv om husdyrbeiting i utmark som vi her har et lite utdrag av.
Beiteverdi
Beiteverdien i utmark er først og fremst avhengig av mengde beiteplanter/ produksjonen i kg tørstoff pr daa, næringsverdien og utnyttingsgraden, men plantesammensetningen er også viktig. Produksjonen er svært avhengig av vokseforholdene. Berggrunn, løsmasser, topografi og klima sørger for ulik grad av varme, lys, vatn og næring for plantevekst. På frodige utmarksbeiteareal kan det være over 100FEm pr dekar, men over det meste ligger det mye lågere. Beitetilveksten også der er størst på forsommeren, mens fôrbehovet til voksende dyr er størst på ettersommeren. Det betyr at arealbehovet øker utover. Som for kulturgraset er næringsverdien (energi og protein) størst i unge planter og det vil jo gjerne si på forsommeren, noe seinere i fjellet. Fordøyeligheten er størst i urter, gras og halvgras, mens proteininnholdet gjerne er høyest i urter og lauv.
Ulike planter har ulik smak og næringsverdi. Dyra selekterer på hva de liker best så lenge de har stort utvalg. Utnyttingsgraden varierer sterkt ut fra dyras beitevaner. Valg av beiteplanter og område er også påvirket av tilgjengelighet, fordeling av vegetasjon, plantemangfold, beitepress, årstid, vær og mulighet for ly, plassering av saltsteiner m.m. Kanskje blir bare så lite som 5-20 % av nyttbar produksjon faktisk tatt opp av beitedyra. Vegetasjonstypen er gjerne avgjørende. Fastmark og snaufjell deles ut fra vegetasjonstype gjerne inn i tre hovedmarktyper med svært ulik beitekvalitet- lav og lyngrik mark, blåbærmark og gras- og urterik mark. I Buskerud og Telemark er det 40-50% lav- og lyngrike beiter som er klassifisert som mindre godt beite. Ca 38-40% av arealet er klassifisert som godt beite -blåbærmark og 12-15% som svært godt beite -gras- og urterik mark. Hvilke planter gir så best tilvekst?
Husdyras viktigste beiteplanter
1.Grasarter er de viktigste beiteplantene. Grasrike plantesamfunn er absolutt de mest verdifulle beitene.
Engkvein (enblomstra småaks) er beste beitegraset, og det blir nedbeita og øker da gjerne i omfang.
Fjellkvein er mest vanlig på snøleiemark.
Smyle (toblomstra småaks) er det du finner mest av- gjerne der det er moderat med vann og næring. Smyle er lyselskende og kan dominere totalt på hogstflater i blåbærskog. Smyle har noe lavere næringsinnhold enn anna gras (spesielt protein), men i og med at det finns så mye av den er den viktig. I skog og på lyngmark setter smyla lite strå og holder seg frisk og grønn lenger enn andre. Det betyr bedre fôrkvalitet.
Gulaks er vanlig på moderat til næringsrik mark. Planta blir bra beita på et tidlig stadium, men setter tidlig frøstengel og blir da vraka. I snøleia kommer stråsetting senere, og her blir gulaks godt beita langt ut i sesongen.
- Sølvbunke er vanlig i de rikeste vegetasjonstypene i utmarka. I fjellet setter sølvbunke mindre strå, blada er mykere, saftigere og tuedanninga er ikke så utprega. Her blir den godt beita av sau.
- Sauesvingel er vanlig på tørre, værharde vokseplasser. Planta går tidleg opp i strå, blir tørr og vissen og blir da lite beita. Geitsvingel er vanligere mot kysten, og blir beita en del.
- Skogrørkvein kan det være en del av i rik fjellskog og høystaudeeng. Planta er ikke den mest populære, men blir beita- helst av storfe
- Ved kysten er blåtopp ei viktig beiteplante både for sau og storfe. Sauen tar helst unge planter av blåtopp
- Rapparter og fjelltimotei er gode beiteplanter, men nokså sjeldne
- Finnskjegg kan ha stor dekning både i fjellskog, grassnøleie og på sterkt beita lyngheier. Blada er trådsmale, stive og svært ru og har liten næringsverdi. Graset blir lite beita og må betraktes som ugras i beitet.
2.Halvgras
Blant disse er stivstarr viktigste beiteplanta. Stivstarr finnes i mange plantesamfunn, men det er mest i grassnøleie. Andre starrarter finnes mest i myr og her blir bare de fasteste bakkemyrene beita av sau. Fattige myrer kan ofte ha dominans av bjønnskjegg eller torvull. I mangel på noe anna kan de bli noe beita på ungt stadium.
3.Urter
Mange urter blir beita av sau, men de inneholder mer vann og har oftest mindre dekning enn grasartene og betyr derfor mindre mengdemessig. Hvor godt de blir beita varierer mye mellom artene. Enkelte urter kan være smakfulle godbiter og kan slik sett være viktig.
Av urter som blir beita kan nevnes marimjellearter, gullris, harerug, fjelltistel, sveve, følblom, løvetann, engsyre, ryllik, skogstorkenebb, marikåpe, turt, kvann og enghumleblom.
Engsoleie er spesielt ettertrakta av sauen. Urter som fjellmarikåpe og tyrihjelm blir ikke beita.
Lyng blir beita helst tidlig i sesongen. Dette gjelder særlig blåbær- og blokkebærlyng som finnes i store mengder i flere vegetasjonstyper. Tyttebær, krekling og røsslyng blir lite beita.
4.Lauv
Lauv kan utgjøre en viktig del av beitegrunnlaget. Spælsau spiser mer lauv enn andre saueraser.
Det er særlig rogn, osp og selje som er ettertrakta, De fleste andre beites også noe med unntak av or. Grønvier, sølvvier og lappvier blir godt beita. Sølvvier og lappvier er dominerende vierarter i fjellet og vokser ofte sammen.
Les full rapport her
