Sporer gir kvalitetsforringelse av melk, og er derfor uønsket i melkeproduksjonen. Årsakene til sporeproblematikk kan være sammensatt, og kan skyldes ulike typer sporer. Den vanligste sporetypen i vår region er anaerobe sporer, da hovedsakelig smørsyresporer som dannes fra smørsyreproduserende klostridiebakterier (C.tyrobutyricum). Sporeproblematikken oppstår da som regel om vinteren. Surfôr er den viktigste smittekilden for smørsyresporer i melk og det kan se ut til at problemet er større hos økologiske produsenter og i fjøs med melkerobot.
Smørsyrebakterier finnes over alt, og det vil alltid være en risiko for å få sporer i melka. Har man først fått sporer i fjøset via fôret må man som regel iverksette umiddelbare tiltak for å få bukt med problemet. Godt renhold er viktig, og bruk av kalk i liggebåser kan være et smittehindrende tiltak. Likevel er det viktigst å finne årsaken til at bakteriene i første omgang har kommet inn i fjøset, så man kan hindre nye utbrudd.
Normalverdi i surfôr og møkk
Sporer fra smørsyrebakterier måles i en verdi kalt CFU/g. Surfôr med over 510 CFU/g bør ikke brukes i melkeproduserende fjøs. Det antas at rundt ¼ av fôret til melkekyr i Norge inneholder over 2,510 CFU/g. Jord regnes som et reservoar for klostridier, deriblant smørsyrebakterier. I tarmen hos storfe er smørsyrebakterier naturlig forekommende, og det vil alltid være en stor andel smørsyresporer i husdyrgjødsel, selv om inntaket gjennom fôr kan være begrenset. Dette skyldes at bakterien oppformeres i husdyras tarm. Fra 1,5-510 CFU/g antas å være normale verdier for smørsyresporer i husdyrgjødsel. Verdier høyere enn dette kan gi større fare for kontaminering av fôr, og er et tegn på at man har mye smørsyre i produksjonssystemet.
Smitte fra jord og husdyrgjødsel
På grunn av at man alltid vil ha smørsyrebakterier i jord og husdyrgjødsel gjelder det å bryte kontamineringsleddene før fôret skal inn i fjøset. Dette kan man gjøre via mange tiltak, og fokus i alle ledd er viktig, da slurv på ett av punktene kan gi stor oppblomstring og dermed utslag i fjøs og melk. I første omgang gjelder det å unngå jord og husdyrgjødsel i fôret. Dårlig jordarbeiding med ujamnt såbed, samt kjørespor, gir utfordringer med jord i fôret. Sen spredning av husdyrgjødsel og at husdyrgjødsla er for tykk kan også være en utfordring. Noen undersøkelser har funnet større antall smørsyrebakterier i surfôret ved bruk av husdyrgjødsel på eng, men problemet er større ved bruk av fast gjødsel enn flytende gjødsel. Andre undersøkelser har ikke funnet økt forekomst av smørsyrebakterier ved bruk av blaut husdyrgjødsel. Det antas at dersom husdyrgjødsla er spredt 4-5 uker før slått, vil det ikke ha noen forhøyet verdi av smørsyrebakterier sammenlignet med areal som ikke har fått husdyrgjødsel. Ved bruk av nedfellingsutstyr kan man godt spre husdyrgjødsla nærmere slått uten større forekomst av sporer. Uttynning av husdyrgjødsel til 4-5 % tørrstoff før utkjøring er gunstig for å hindre at gjødsel festes til plantematerialet, og utkjøring i fuktig vær er også en fordel, for da vil eventuelle rester vaskes av plantene. I en norsk forsøksserie er det ikke funnet noen negative effekter av store mengder husdyrgjødsel (storfe) når tørrstoffprosenten er under 4 %.
Utover at gjødsla er en direkte risiko for kontaminering av sporer, vil sterk gjødsling gi økt innhold av nitrogen (protein) og mindre sukker i graset. Dette kan føre til at melkesyrebakterier, som er svært viktige for pH senkning, får dårligere konkurransefortrinn sammenlignet med smørsyrebakteriene. Sterk nitrogengjødsling er dermed ikke anbefalt.
Høstinga er viktigst
Innhøstinga gir den største faren for kontaminering med sporer. Det har ikke vist seg at lengre fortørking gir større sporeproblemer, men man kan anta at bruk av venderive gir en større risiko.
Ved sammenligning av strenglagt surfôr like under 30 % tørrstoff og breispredt surfôr med 40 % tørrstoff ble det funnet mer smørsyresporer i det strenglagte. Smørsyrebakterienes aktivitet vil avta gradvis med økende tørrstoffinnhold, for å opphøre et sted rundt 35-40 % tørrstoff. Sammenligninger av breispredt og strenglagt surfôr med lavere tørrstoffprosent enn 35% viser høyere utslag av sporer i det breispredte. Det kan ikke avvises at breispredningsmetoden gir økt risiko for sporer i surfôret. Faren er større dersom jordoverflata er ujevn eller riva er ustabil og dermed kommer i kontakt med jord. Ulike typer river har vist seg å være svært forskjellige i stabilitet og funksjon og det kan lønne seg å forhøre seg med uavhengige eksperter, ikke bare maskinselgere, før innkjøp og bruk.
Ved mye dødt plantemateriale i bunnen kan man også få større kontaminering. Eksempelvis kan gammelgras fra fjoråret være et problem til 1. slått, og dårlig opplukking av gras ved 1. slått gi et problem ved senere slåtter. Gammelgras fra fjoråret vil i noen tilfeller kunne utgjøre et problem ved bruk av rive. Ved spredning av husdyrgjødsel om våren vil dette feste seg til gammelgraset. Dersom fjorårets vekst etter siste slått blir kraftig, og danner et teppe over marka, kan dette løftes opp av årets spirer og bli med i surfôret. Ved mistanke om at dette kan skje burde man kjøre over med en stivtinnharv for å fjerne gammelgraset så tidlig som mulig om våren, helst før husdyrgjødsla spres. De svært så populære ugrasharvene fungerer godt til formålet, og med såaggregat på ugrasharva har man samtidig mulighet for å suppleringsså i tynn eng. Ved mye gammelgras vil dette festes til harvtinnene, og man må løfte opp harva for å kvitte seg med det. Gammelgraset blir da liggende i hauger på enga, og må fjernes.
Stubbehøyde er en svært viktig faktor for å unngå sporer. De nederste bladene er ofte døde og har derfor et stort antall bakterier naturlig forekommende. Det samme gjelder for nederste del av stubben som lett utsettes for smitte. De nederste plantedelene kan lett kontamineres ved slagregn eller av støv som spres med vind. For å være sikret at man ikke får med jord fra de nederste plantedelene bør man minst stubbe på 10 cm høyde, helst 15 cm. Ved høy stubbing tar man ikke med de delene med lavest næringsinnhold (døde), og plantene kommer også raskere i vekst etter slått. Slåmaskina må for all del unngå å komme i direkte kontakt med jord, noe som kan være utfordrende ved kjøring i sidehelling.
Feilgjæring kan gi store problemer
Man vil aldri unngå å få med noen sporer inn i rundball eller silo. Når man først har fått graset i hus er det viktig å sørge for at det ikke blir gode formeringsforhold for sporedannende bakterier. Feilgjæring i surfôr er ofte ensbetydende med oppblomstring av smørsyrebakterier. Bakteriene er også proteolytiske (bryter ned protein), så man kan ofte se store mengder ammoniakk/ammonium i fôranalysen dersom det har vært stor smørsyreaktivitet. Smørsyrebakteriene kan få en oppblomstring ved blant annet lufttilgang, dårlig pakking og høy pH. Man bør sørge for rask og lufttett pakking, men det viktigste er å senke pH raskt. Maursyrepreparater er enestående til dette formålet. Bakteriepreparater og nitratpreparater kan også være gode alternativer, men gir noe mer usikkert resultat. Lufttett pakking er også viktig både i silo og rundball. Undersøkelser fra Sverige har vist at utfordringen er større i rundball enn i silo, men at rundballene med feilgjæring i hovedsak var ensilert uten tilsetningsmiddel. Ved høye tørrstoffprosenter kan ensileringsmiddel være unødvendig men ved fuktigere lommer blant surfôret legger dette godt til rette for vekst av smørsyrebakterier og sporer, så bruk av ensileringsmiddel er en billig forsikring.
Ønsker du å lese mer om sporer i melk kan du søke opp "Bioforsk rapport, sporedannende bakterier" på Google, hvor det ligger en 86 lang rapport publisert av NIBIO (tidligere Bioforsk).
Kilde: Johansen, A., Stokstad, M., Randby Å., Lindbäck, T., Njaastad, K. Bioforsk Rapport: Sporedannende Bakterier, 2013