Nederland har intensivt jordbruk i deler av landet mens andre deler stort sett er tettbebygde områder. Jordbruksområdene består kun av gårdsbruk i mils omkrets, hvor det er begrensninger på bruk Nitrogen og Fosfor-gjødsel. Restriksjoner på bruken av nitrogen på 25 kg/dekar og fosfor på 8 kg/dekar har gitt utfordringer med husdyrgjødselhåndtering og spredeareal. Restriksjonene har ført til lavere råprotein-innhold i graset, og dermed økt behov for å tilføre protein via kraftfôr. Økt tilsetning av svovel via gjødsel har blitt en av løsningene, da det øker proteininnholdet i graset med opptil 30% ved et utgangspunkt på 0 kg svovel per dekar. Tidlig slått har blitt en annen løsning, da graset har høyere proteininnhold ved et tidligere utviklingsstadiet. Da er utfordringa at man har for lite struktur til at vomma fungerer godt. Dette løser de med sterk fortørking av graset før silolegging.
Abbink omtaler gjæringsprosessen som skjer i en silo som en forgjæringsprosess. Det er til en viss grad det samme som skjer ved silogjæring som også skjer i vomma til dyra. Under gjæringsprosessen i silo senkes pH av syrer som lages av bakterier. Dette danner en stabil fôrmasse for lagring. Økt tørrstoffprosent (TS%) på fôret har sammenheng med økt pH i silo/rundball fordi det er lavere gjæringsaktivitet. pH i fôr kan dermed brukes som en indikator på gjæringsgrad. S
Dersom fôret har for kort oppholdstid i vom vil det ikke bli helt fordøyd før det går videre til tarm, ergo blir fôrutnyttelsen lav. Oppholdstid i vom avhenger av fôrets grovhet, som i stor grad bestemmes av NDF (fiber). Senere slått gras har mer NDF, og har derfor lengre oppholdstid i vom. Fordøyelsen av NDF i vom er raskere i bløt silo enn i tørr silo. Dette skyldes at man ved våt silo har hatt en større grad av forgjæring, som gjør at fôret allerede er delvis nedbrutt når det kommer til vom. Høyere TS% i silo gir også lavere proteinnedbrytning på grunn av begrenset gjæring. Graset fortørkes til over 50% TS for at det ikke skal forgjæres og få for rask passasjehastighet gjennom vomma, og proteinet blir også tatt godt vare på denne måten. For optimalt fôropptak tilsettes så vann før fôring, da kua helst vil ha et fôr på rundt 35% TS for optimalt fôropptak.
Under norske forhold kan man også ha dette i bakhodet. Dersom man slår seint (<0,85FEm) og får grovt fôr er det gunstigere med lav TS% for å få raskere passasje gjennom vomma slik at fôropptaket opprettholdes. Slår man derimot tidlig (>0,95FEm) er det svært gunstig å fortørke mye da dette graset får svært rask passasjehastighet gjennom vom dersom det er bløtt. Trekker man inn økonomiske aspekter i dette vil det, så lenge man har nok areal og avling, lønne seg å slå tidlig og fortørke så godt man kan, både på grunn av redusert kostnad i kraftfôr, ensileringsmiddel, plast og hjemkjøring.