Hos de som har latt kvaliteten avgjøre høstetidspsunktet blei det gjennomgåen de betydelig mindre avling enn normalt. Nå håper vi på gode vekstvilkår i juli slik at andreslåtten blir god. Vi tar sikte på å ta ut noen kalibreringsprøver i forkant av andreslåtten på utvalgte lokaliteter i år.
Det vil bli lagt ut en egen sak med ukentlige oppdateringer på utviklinga fram mot «høyslåtten» på Oppdal. «Høyslåtten» er gjenveksten som slås etter etter vårbeiting med sau.
Vekst og utvikling hos gras sto lenge i stampe i den kalde maimånaden, men brått smalt det. Og det såpass at vi har kome litt på hæla med uttak av prøver og registrering av avling og utvikling Denne veka er såleis fôrkvalitetsverdiane i tabellane våre baserte på berekningar i NIBIO sin Grovfôrmodell. Unntaket er Overhalla der vi har fått tilbake eitt analyseresultat. Etter kvart vil det kome inn stadig nye analyseresultat frå ti ulike lokalitetar/engstykke i Trøndelag. I tillegg tar vi med nokre lokalitetar der vi har værstasjonar, men ikkje tar ut prøver. Her blir kvalitetsutviklinga berekna ved hjelp av Grovfôrmodellen.
Resultata blir presentert saman med prognoser for inntil ei veke framover i tid. Prognosene er basert på langtids værvarslet og vil berre kunne reknast på lokalitetar der vi har værstasjonar som inngår i Landbruksmeteorologisk Tjeneste (LMT) sitt system. I tillegg til forløpande kvalitetsanalyser, legg vi inn døgngrader frå vekststart (der vi har data for dette), samt graset si utvikling uttrykt som som Mean Stage by Count (MSC), samt forventa avling. Det siste får vi gjort berre på lokalitetar som ligg nært ein LMT-stasjon.
Dessverre har værstasjonane våre i Sør-Trøndelag (Oppdal, Meldal, Rennebu, Rinndal, Soknedal), vore inne til nødvendig vedlikehald og oppgradering. Dette har ført til at vi manglar klimadata fråd esse stasjonane i heile mai og den første veka i juni, noko som kan gjere det vanskeleg å få berekna både døgngrader og prognosar på desse lokalitetane.
Utviklingstrinnet blir her uttrykt som Mean Stage by Count (MSC) som blir oppgitt etter ein numerisk skala. Tabellen under viser nokre «nøkkelstadier». Grasprøvene blir analyserte med Nær infraraud spektroskopi (NIRS) hos NIBIO på Særheim i Rogaland.
Ni av ti lokalitetar der vi tar ut prøver er konvensjonell eng med lite kløver og av relativt ung alder, medan ei eng er økologisk (Rissa). Alle engstykka er dominert av timotei.
Ein skal være merksam på at NDF bestemt med NIRS hos NIBIO ikkje er den same som blir bestemt hos Eurofins, Ofotlab og FKRA. Som ei grov tilnærming kan ein trekke frå 50 g/kg TS frå NIBIO-verdien for å få ein verdi som kan samanliknast med den ein ville fått på andre laboratorium. Hvis NDF i våre tabellar er 550 g/kg TS, ville den sannsynlegvis vore rundt rekna 500 g/kg TS i ei analyse frå Eurofins.
Overhalla, Meosen.
Enga blei høsta….. og prøvetakinga er derfor avslutta. Det blir ikke laga nye prognoser etter 22.6.
Snåsaheia
Steinkjer, Henning
Enga blei høsta 13.juni og prøvetakinga er derfor avslutta. Det blir ikke kjørt nye prognoser etter 22.juni.
Verdal, Stiklestad
Enga blei høsta like etter 13.juni og prøvetakinga er derfor avslutta. Det blir ikke kjørt nye prognoser etter 22.juni.
Stjørdal, Kvithamar
Enga blei høsta 13.juni og prøvetakinga er derfor avslutta. Det blir ikke kjørt prognoser etter 22.juni.
Leinstrand, Skjetlein (uten kalibrering).
Det blir ikke kjørt nye prognoser etter 22.juni
Indre Fosen, Rissa – konvensjonell
Enga blei høsta 10.juni og prøvetakinga er derfor avslutta. Det blir ikke kjørt prognoser etter 22.juni.
Indre Fosen, Rissa – økologisk
Enga blei høsta ??.juni og prøvetakinga er derfor avslutta. Det blir ikke kjørt prognoser etter 22.juni
Meldal
Rindal (uten kalibrering)
Oppdal – ku
Oppdal – sau
Varmesum (sum av middeltemperaturer) på noen lokaliteter uten prøveuttak og registreringer
Kor god sammenheng det er mellom varmesum og kvalitet er eit tema som ofte blir diskutert. Ein del brukar tommelfingerregelen om å slå før ein har nådd 500 døgngrader etter vekststart for å være sikker på å få ei avling med høg kvalitet (over 0,90 Fem). Det store spørsmålet er imidlertid: Når er vekstart? Pr definisjon reknast det «frå den dato ein har hatt tre påfølgande femdagersmiddel over 5°C.» Det hjelper imidlertid lite, dersom det ligg 30 cm snø over graset på dette tidspunktet, eller det fortsatt er tele i bakken. Her må ein derfor utvise skjønn, og ofte blir skjønnet dårleg. Det er derfor viktig å trekke på støvlane og ta ein tur ut i enga og følge med, med eigne auge om og når timoteiduppane begynner å vise seg. Da er det på tide å få fram slåmaskina og forsikre seg om at ho er i orden!
Generelt er døgngrader langt meir aktuelt å bruke for å avgjere tidspunkt for andreslått. 500-550 døgngrader er ei grei rettesnor å halde seg etter dersom ein skal ha 0,90 FEm også da.
