Konflikter
Det var også lokale konflikter mellom aktive gardbrukere og grunneiere med jegerinteresser. Det ble dessuten et krav flere steder at skadeomfanget av hjortebeitinga måtte dokumenteres lokalt.
30 felt
I utgangspunktet ble det planlagt 30 beiteregistreringsfelt hos 15 feltverter rundt om i hele fylket. Halvparten ble anlagt i gjenlegg og resten i etablert eldre eng. Dette ble utvida lokalt i to kommuner, Aure og Sunndal, slik at vi i 2021 registrerte på 44 felt (skifter).
Landbruk Nordvest registrerer avlinga på skifta i forkant av gardbrukers høsting, utafor grindene og innafor hvor hjorten ikke når i for å beite.
Feltvert er ansvarlig for grindene, de skal stå oppe hele året hvis mulig. Plana var å registrere avlingene i tre vekstsesonger med oppstart sommeren 2019.
Prosjektet er finansiert av Statsforvalter i Møre og Romsdal og Møre og Romsdal fylkeskommune samt lokal finansiering av ekstra felt i to kommuner, Aure og Sunndal.
Det høstes tre ruter utenfor beiteburet og tre innenfor buret. Avlinga blir veid, tørka og veid slik at vi kommer fram til tørrstoffavlinga pr. dekar. I tillegg blir det gjort registreringer av andel timotei, anna gras og ugras.
Andel av timotei i enga
Det er kjent fra flere forsøk at eng som utsettes for hjortebeiting, vil eldes raskere. Andel innsådd timotei avtar raskere enn om enga fikk stå i fred for hjorten. Det blir dermed endra botanisk sammensetning i enga og større innslag av ugras.
Registrert andel timotei utenfor grinda og innenfor for noen av felta vises i oversikten under. Det er ikke målt og veid, men anslått visuelt i forbindelse med høsting. Flere av de yngste engfelta var sådd med større andel raigras enn hva som tradisjonelt er i «normalblandingene». Derfor er andelen timotei ikke så høg fra start. Likevel er det klare indikasjoner på at hjortebeiting går ut over timoteien. For å si det på en enkel måte: Hjorten liker timotei, men timotei liker ikke hjort!
Blir tappa for krefter
Timotei har en voksemåte som gjør at hyppig beiting tapper planta for «krefter». Den må stadig starte på nytt etter hver nedbeiting, mens typiske bladgras som hundegras og engrapp bare fortsetter å vokse og tar ikke like stor skade som timoteien.
Timotei er vår viktigste grasart, og den gir stor avling av god kvalitet som både kua og hjorten liker. Det jobbes nå med å finne andre grasarter som kan erstatte/supplere timoteien i grasblandinger. Problemet er imidlertid at mange andre grasarter ikke kan konkurrere med timoteien når det gjelder smakelighet og overvintringsevne.
Resultater ung eng 2021
Søylediagramma under viser tørrstoffavlinga i kilo tørrstoff pr. dekar for beita og ubeita areal i 2021.
I gjennomsnitt var det 15 prosent mindre avling med hjortebeiting i ung eng i 2021. I 2020 var avlingstapet 25 prosent, men det er svært store lokale variasjoner. På flere felt med liten forskjell var det stor andel bladgras (raigras, hundegras).
Femten prosent avlingstap høres kanskje ikke så mye ut, men det er gjennomsnittet. Hvis en regner på det med de avlingene som ble registrert i disse felta, utgjør det et tap på om lag 130 kg tørrstoff pr. dekar når en trekker fra 10 % svinn.
Tapt avling
La oss «leke med tall» og si at en gardbruker har 100 dekar med areal hvor avlingstapet er 15 %. Tapt avling utgjør da 13000 kg grastørrstoff, eller omregna til rundballer, om lag 65 rundballer på de 100 dekarene. Dette må da erstattes med innkjøpt grovfôr, ved å øke eget grovfôrareal hvis det er mulig – eller bruke mer kraftfôr.
Resultater eldre eng
Tilleggsopplysninger til diagrammet:
- Felt 17 og 40: 1 slått. Felt 36: Buret flytta etter 2. slått 2020.
- Felt 37: Mye strandrør utafor buret, denne liker ikke hjorten.
I gjennomsnitt er det 10 prosent mindre avling utafor inngjerding. I 2020 var differansen 14 prosent. Tapet er altså mindre der hvor felta ble anlagt i etablert eldre eng. Det kan skyldes at i denne enga var mye av timoteien borte allerede ved etablering av forsøksfelta, og at den delvis var erstatta av innsådd gras (raigras); eller at andre grasarter har overtatt for timotei (bra innslag av engrapp i noen felt).
Oppsummering
I gjennomsnitt for alle felta var det mindre avlingstap i 2021 enn i 2020. Det var mellom anna felta i Sunndalen som hadde mindre hjortebeiting sist år. Siden det er mange felt i Sunndalen (12 felt), utgjør det mye for gjennomsnittet.
Den kommunen som i våre registreringer har størst avlingstap grunnet hjort er Aure kommune. Her var avlingstapet 30 prosent i gjennomsnitt for alle felta, både gammel og ny eng.
Dramatisk
Det å miste 30 prosent av avlinga på grunn av hjortebeiting er dramatisk for den som blir ramma. Ekstra tøft økonomisk blir det nå i år siden gjødselprisene er så høge.
Da har en ikke råd til å gjødsle gras til hjorten!
