Fra maskinring til vekstring

Langvarig maskinsamarbeid

De fire naboene Svein Opheim, Roald Berg, Kristian Daling og Johannes Skilbrigt på Ekne i Levanger har gjennom mange år hatt et nært og godt samarbeid gjennom Øverbygda Maskinring der de har felles maskin- og redskapspark. To av dem driver melkeproduksjon i ei samdrift og disponerer mesteparten av sitt areal til grasproduksjon. De to andre driver hver for seg med hhv smågris- og slaktegrisproduksjon og dyrker korn. Totalt disponerer de ca 900 dekar dyrka mark, der fordelinga mellom areal til korn og gras er ca 50:50. Avstanden mellom ytterpunkta av eiendommene er på ca 3 km (se kart).

Det tok ikke så lang tid før naboene fant ut at de kunne samarbeide om mer enn bare maskiner og redskapspark. De kom nokså fort i gang med samarbeid om husdyrgjødsla. I tillegg til noen mindre lager i tilknytning til de respektive fjøsa, har de tre store gjødsellager som brukes i fellesskap og der gris- og storfegjødsel blandes før utkjøring. På den måten får de utnytta både maskiner, lager og arbeidskraft best mulig i en ellers travel hverdag. «Blandingsmøkka er langt enklere å ha med å gjøre enn rein grisemøkk som raskt separeres dersom det ikke røres kontinuerlig» sier begge svineprodusentene.

Etter hvert kom de til erkjennelse av at de var møkk lei av kjøre møkk, og de valgte å investere i gjødselslanger og slepeslangespreder, noe de ikke har angra på. «Hadde vi ikke kjøpt slangesprederutstyr, ville jeg neppe vært gårdbruker lenger» sier en av dem, og det nikkes rundt bordet. Med unntak av ca 100 dekar på østsida av E6, dekker de alt disponibelt areal med utstyret. Diskusjonen om hvordan de skal løse utfordringene med også å kunne benytte slangeutstyr på det gjenstående arealet er i gang, men foreløpig brukes vanlig møkkvogn der.

Tillit og raushet

Med innkjøpet av slangeutstyret, ble det også helt naturlig å samarbeide om sjølve arbeidet med gjødselspreiinga. Gjødsla spres der det er mest praktisk, uavhengig av eiendomsgrensene.

Dermed var heller ikke veien lang til å utvide samarbeidet til også å omfatte også jordarbeiding, såing og høsting. De er skjønt enige om samarbeid har mange fordeler, dels ved at de kan være mer effektive, dels fordi det er mye artigere å holde på i lag enn hver for seg. «Det er mye mer sosialt, og, vi lærer av hverandre og blir dyktigere hver for oss, og vi har mange faglige diskusjoner». Det er liten tvil om at kjemien de fire imellom er god. «Gjensidig tillit og respekt, samt en porsjon raushet» er viktige forutsetninger for et vellykka samarbeid» sier en av karene og får støtte hos resten.

Vekstskifte på tvers av eiendommene

Til tross for at de samarbeider om nesten alt, har arealene så langt vært «særeie». Det innebærer at omtrent halvparten av «fellesarealet» drives som ensidig kornproduksjon, og nesten utelukkende med bygg. Etter hvert har de imidlertid kommet til at vil være en stor fordel å få til et vekstskifte mellom gras og korn, og at de for å få til dette må ha en felles dyrkingsplan. I deres tilfelle ligger arealene nære hverandre, dels som teigblanding, og dermed gir et vekstskifte på tvers av eiendomsgrensene ingen utfordringer med ekstra transport.

Vinteren 2017/2018 begynte planleggingsarbeidet sammen med rådgivere i NLR Trøndelag. Planene omfatter i tillegg til en vekstskifteplan, også bytting og sammenslåing av arealer, og gjenlegging av åpengrøfter mellom eiendommene for å få mer rasjonelle skifter. Det er likevel viktig å presisere at det her ikke er snakk om å justere eiendomsgrensene. For å oppnå hensikten med et vekstskifte, må arealbyttet være dynamisk, styrt av vekstskifteplanen som typisk kan strekke seg over en 5-årsperiode (eks: korn m/gjenlegg-eng-eng--korn-korn-korn m/gjenlegg). Verken jordskifte eller 10-årige leieavtaler er egna som utgangspunkt for å hente ut fordelene med vekstskifte gjennom samarbeid på tvers av eiendommene. Gårdbrukerne på Ekne ønska hjelp av NLR i dialogen med lokal og regional landbruksforvaltning, for hvordan denne utfordringa kan løses på en enkel og minst mulig byråkratisk måte. Den lokale landbruksforvaltninga i Levanger har så langt vært positive, og vi har fått til ordninger som ivaretar arealstørrelsene hos hver enkelt bruker, samtidig som de får til rasjonelle skifter på tvers av eiendomsgrensene. Dette er imidlertid noe som vil måtte følges opp fortløpende, og vi er gjennom prosjektet i løpende dialog med forvaltningsmyndighetene (Les: Fylkesmannen) om hvordan man kan finne allmenngyldige løsninger der regelverket for produksjonstilskudd ikke skal bli til hinder for samarbeid om vekstskifte på tvers av eiendomsgrenser.

NLR Trøndelag har også vært diskusjonspartner for de fire gårdbrukerne på Ekne ift hvilke arealer som skal inngå i vekstskiftet, vekstrekkefølge og vekstskifteplaner.

Johannes Skilbrigt forteller at de av ulike årsaker bestemte seg for å vente til neste år med å gå løs på den store «omlegginga». Da skal etter planen ca 150 dekar av det som tidligere har vært brukt utelukkende til kornproduksjon, såes som gjenlegg. Tilsvarende vil en del grasareal bli pløyd og sådd med korn, derav sannsynligvis noe høstkorn. Forslaget om å ta inn havre som en del av vekstskiftet blei ikke tatt til følge på grunn at stor elgbestand og mye beiteskader i både åker og eng i dette området. «Dersom dette skulle endre seg, er vi imidlertid klare for å produsere havre» sier Johannes Skilbrigt på vegne av gruppa. «Vi gleder oss til å utvide samarbeidet, og ser et stort potensialet både mht til å ta ut meravling og redusere behovet for plantevern og kanskje også gjødsel gjennom det planlagte vekstskiftesamarbeidet».

Piloter

Gårdbrukerne på Ekne er på mange måter en pilot for vesktskiftesamarbeid på tvers av eiendomsgrenser i Trøndelag. Vi ser fram til å kunne følge dem videre og at vi kan bruke dem som et eksempel både til å dokumentere og formidle praktiske og administrative løsninger, men også til å dokumentere at vekstskiftesamarbeid kan utløse mer rasjonelle enheter, bedre agronomi og avlinger, og bedre økonomi for både hver enkelt bonde og for samarbeidet totalt sett. I neste nummer av Medlemsbladet håper vi å kunne presentere den andre vekstring-piloten i prosjektet. I den piloten står økologisk grønnsaksproduksjon i fokus.