Artikkelen stod første gang på trykk i Buskap nr. 4 - 2018.
Lars Opsahl i Bjørgeberget samdrift i Brumunddal i Hedmark har god erfaring med å registrere avling. For å sitere Lars:
– En ball er ikke bare en ball. Da vi startet å veie rundballene våre fant vi ut at variasjonen mellom ballene var 200–300 kg selv på samme skiftet, og det var slått og presset samme dag.
Hør Lars fortelle om sitt opplegg. (Saken fortsetter under videoen)
Veier 20 prosent av ballene
Lars sier at de veier 20 prosent av alle ballene som produsere på gården. I tillegg tar de representative prøver fra alle slåttene. På slutten av året putter de alle resultatene inn i et regneark.
– Vi bruker energiinnhold (FEm) og tørrstoffprosent, og kan dermed få en god oversikt både over mengde og kvalitet over årets grasavling, sier Lars.
Veier du en av 100 baller har du ingen idé om hva som er ballevekt. Man bør veie minst 20 prosent av ballene for å ha et inntrykk av hva status er, er erfaringen hos Bjørgeberget.
– Det er store variasjoner på vekt av ballene selv på et jorde sier Lars. Han har ei vekt stående rett utenfor fjøsveggen. Når han kjører inn baller har han en bunt på spydet foran, og to bunter bak. Ballen på spydet blir veid.
Avling bestemmes også i Mjølkonomi
- Mjølkonomi er også en metode for å bestemme avling, men da er det nettoavling. I våte år er det vår erfaring at det er høyere avling enn det Mjølkonomi skulle tilsi. Størst kontroll har du når du fysisk veier baller, og tar ut tilhørende grovfôranalyser, sier Lars som er fornøyd med det opplegget de har laget for veiing og estimering av avling.
I Bjørgeberget slår de 350 dekar med gras, og alt slås som regel samme dag. De tar 3- 4 prøver per slått fra dette arealet. Normalt blir det tatt tre slåtter fra dette arealet. Til sammen blir dette 12 fôrprøver, og vekta på ca. 20 prosent av ballene. Alle disse resultatene legger han så inn i et regneark han har laget selv. Da får han en god oversikt over avling, og kan bruke den til videre planlegging.
