Bruk ensileringsmiddel for å bevare god grovforkvalitet

Formålet med bruk av ensileringsmiddel er å ta vare på mest mulig av næringen i graset og oppnå et lagringsstabilt fôr (rett gjæring). Ensileringsmiddel gjør godt surfôr bedre.

I vårt område vil tørrstoffprosenten sjelden ligger mye over 30%. Under slike forhold vil det være god økonomi og agronomi å bruke ensileringsmiddel. Syreprodukt vil gi best og sikrest resultat. Syremidlene vil gi rask senking av pH i fôret og dermed ta vare på sukkeret og energien i fôret. Uten ensileringsmiddel vil en få ei sterkere melkesyregjæring. Sukkeret brytes ned og næringa i fôret reduseres. Pakking er viktig for å få det tett og hindre at luft kommer til.

Bruk alltid anbefalt dosering når tørrstoffinnholdet ligger i området 25-35%. Riktig dose og god fordeling er viktig. Ensileringsmiddelet virker der det treffer. På syre preparater vil anbefalt mengde være opptil 5 liter/tonn gras. Dersom tørrstoffmengden er høyere bør en bruke et ensileringsmiddel som er beregnet for høyere tørrstoff og øke mengden ensileringsmiddel.

Det er viktig med tette baller for å hindre at luft kommer til. Pakking bidrar til å sikre stabile lagringsforhold. Mangel på oksygen skal hindre vekst av muggsopper i fôret. Viktig å fokusere på god pakking og godt press for å stenge ut luft. Dette gjelder uansett, og blir enda viktigere når tørrstoff-prosenten er over 35%. I rundball vil en ha positiv effekt på tetting opp til 10 lag med plast.

Forsøk fra Ås utført i 2009, ved Åshild Randby, forsker ved UMB.

Kommentar til resultatene:

Resultatene viser mye lavere sukkerinnholdet i rundballer uten ensilering enn med ensilering. Syrene, spesielt melkesyre og etanol er mye høyere i rundballene uten ensileringsmiddel enn med. Tørrstoffprosentene er mellom 30-35%, og ligger i overgangssonen mellom bruksområdene for ulike ensileringsmiddel. En har forsøkt to doseringsalternativ, 4 og 6 liter pr tonn på Ensil pluss. Det ser ut til å ha en positiv effekt på sukkerinnholdet å bruke 6 liter/tonn.

Forsøk med ensilering i rundball 2010, fra Rogaland ved NLR Rogaland viser følgende resultater:

Rundballer med elleve forskjellige behandlinger Forsøk med ensilering i rundball ble utført sommeren 2010 på oppdrag av Felleskjøpet Rogaland og Agder og Addcon Nordic AS. Utprøvingen fant sted på Voll i Klepp kommune, i samarbeid med feltvert Kjell Einar Nordås og maskinentreprenør Leif Harbo. Her ble 5 syrebaserte ensileringsmidler, 3 saltholdige ensileringsmidler og 2 bakteriepreparater fordelt på 40 rundballer (4 baller med hvert sitt middel), i tillegg til 4 baller uten tilsetning. Tabellen viser utvalgte resultater fra rundballeforsøket:

Kommentar til resultatene:

Ensileringsmidlene som er brukt er Grasaat (syrebasert) og Kofsil(salt basert). Resultatene viser mye lavere sukkerinnholdet i rundballer uten ensilering enn med ensilering. Syrene, spesielt melkesyre og etanol er mye høyere i rundballene uten ensileringsmiddel enn med. Tørrstoffprosentene er mellom 21-31%, og er således mer likt de tørrstoffprosentene vi har i vårt område. I forsøket er det brukt 3-4 liter/tonn av de syrebaserte ensileringsmidlene og 2-3 liter/tonn på de saltbaserte ensileringsmidlene.

Forsøk med ensilering i parallelle plansiloer, 2012:

Forsøk med ensilering i plansilo fant sted på Vigrestad hos Rolf Haugstad, Torvholen Samdrift. Utprøving ble gjennomført sommeren 2012 på oppdrag av Addcon Nordic AS. Her ble graset lagt i to parallelle plansiloer, hvorav den ene ble tilsatt syrebasert ensileringsmiddel. Tabellen viser utvalgte resultater fra plansiloforsøket:

Kommentar til resultatene:

Resultatene viser mye lavere sukkerinnholdet i plansiloen uten ensilering enn med ensilering. Syrene, spesielt melkesyre og etanol er mye høyere i plansiloen uten ensileringsmiddel enn med. Dette blir også forsterket utover i lagringsperioden, spesielt reduksjon i sukker.

Bruk av ensileringsmiddel - tørrstoff:

To nabobruk, slått og høstet samme dag med samme utstyr

Kommentar til resultatene:

Begge har brukt samme ensileringsmiddel og samme mengde. Den ene har lavere tørrstoffinnhold, og dermed mer vann i fôret. Den med lavest tørrstoffinnhold har fått feil fermentering, dermed lavt innhold av sukker og mer innhold av syrer. Dersom en har vanskelige forhold under fortørking, slik at en kan forvente lavt tørrstoffinnhold i fôret, bør en forsøke å være på den sikre siden med konservering og dermed bruke maks mengde med ensileringsmiddel (6 liter/tonn). Når været tillater det, bør en forsøke å fortørke fôret. Når tørrstoffmengden er over 25% kan en bruke normal mengde ensileringsmiddel, men aldri halv dose av dette.

Økonomi i bruk av ensileringsmidler

Kostnad ved bruk av ensileringsmiddel er ca. 15 øre/fem.

Yara har utført forsøk med Grasaat ensileringsmiddel. Resultatene viste at netto økning i tilvekst på kjøttfe (kastrater) var 150 gram/dag ved foring med grovfor med ensilering. Hovedårsakene er mer næringsrikt fôr og høyere opptak.

Tine har gjort en beregning i forhold til melk. Regnestykket deres viser en netto fortjeneste på 3,59 kr/dag/ku.

En av argumentene mot bruk av ensileringsmidler er at det blir dyrere (innkjøp av ensileringsmiddel) og mer slitasje på høsteutstyret, blant annet korrosjon. Økonomiske beregninger viser at bruk av ensileringsmidler er positivt i forhold til bevaring av næringsstoffer i fôret og er økonomisk lønnsomt i forhold til økt tilvekst på ungdyr, høyere fôropptak i storfe (både ungdyr og melkekyr/ammekyr) og bedre kvalitet på melka. Tipset for å redusere korrosjon på høsteutstyret er å rengjøre det med trykkluft.

Konklusjon

Forsøk de senere år viser at kvaliteten på fôret blir vesentlig bedre med bruk av ensileringsmiddel. Vårt råd er derfor bruk ensileringsmiddel.

Det er ingen ensileringsmidler som lager gull av gråstein. Jobben du gjør for å få et godt grovfôr er derfor mye viktigere enn middelet du bruker. Den viktigste faktoren er å slå til rett tidspunkt. De andre viktige faktorene er å gjødsle rett, nok fortørking og nok ensileringsmiddel.

Anbefalt ensileringsmiddel ved ulike tørrstoffprosenter: