Tiltak ved avlingssvikt
Utover sommeren 2018 blei det etter hvert mange spørsmål om og eventuelt hvordan en kan utnytte vekstpotensialet utover høsten til å avhjelpe grovfôrmangelen etter at engavlingene hadde tørka bort. Dette kan være ei relevant problemstilling også etter tøffe ugrassaneringer etter en andreslått, eller sein førsteslått, etter flom og annen avlingssvikt.
Ett av forslaga var å så arter som en forventer etablerer seg raskt og som ikke reagerer på avtakende daglengder på samme måte som de tradisjonelle, flerårige engvekstene. Vekstene trenger ikke nødvendigvis å ensileres; direktehøsting (0-beite) eller godt høstbeite kan også avhjelpe i en krisesituasjon. Kanskje kan det også kombineres med høstgjenlegg, med god forvaltning av husdyrgjødsel som en positiv sideeffekt? NIBIO inviterte på bakgrunn av dette NLR til å legge ut feltforsøk med ett- og toårig raigras, høstrug, bygg, erter, vikke, fôrmais, fôrraps, grønnfôrnepe for å undersøke avlingspotensialet ved sein såing.
Feltet og vokseforholda på Frosta 2019
I Trøndelag blei det lagt ut et felt på siltig sandjord hos Tor Henrik Viken, Frosta 24.juli. Forgrøden var tidligpotet, og før såing 24. juli blei det kjørt to runder med skålharv og gjødsla med Fullgjødsel 22-2-12, tilsvarende 8 kg N pr dekar. Feltet blei sådd med forsøkssåmaskin (2cm djupne). Det blei ikke tromla etter såing og heller ikke gjennomført planteverntiltak. Omkringarealet blei sådd med «Pionerblanding» dagen før. På såtidspunktet var det både varmt og tørt (Figur 1) og dette vedvarte i godt vel to uker etter sådato.
Små og ujevne avlinger med mye ugras
Forsøket omfatta i alt åtte ulike forsøksledd/blandinger, derav fem reinbestand og to blandingsbestand. Varmt og tørt vær resulterte i dårlig og sein spiring for de fleste kulturartene, og i særdeleshet for raigraset. Samtidig fikk ugraset godt «fotfeste». Da feltet blei høsta 8. oktober hadde det vært tre netter der temperaturen krøyp under 0°C (>-2,8°C), og særlig maisen bar preg av dette.
Avlingene var gjennomgående låge (gj.sn. 133 kg TS totalavling) og ugrasandelen høg. Størst totalavling blei oppnådd i rutene med ett- og toårig raigas (175 kg TS/daa, Figur 2), men her utgjorde ugraset mer enn halve avlinga. Størst avling av kulturvekstene blei følgelig registrert i rutene med bygg og raigras sådd i blanding. Forskjellene mellom forsøksleddene var imidlertid ikke statistisk sikre. Det må bemerkes at rotavlinga av grønnfôrnepa ikke blei registrert, og at det var betydelige skader etter insektsangrep på både grønnfôrnepa og fôrrapsen.
Målet var å finne ei kriseløsning i tørkeår, men resultatene fra Frosta illustrerer tydelig at når det er vassmangel er det også vanskelig å få god spiring. Kunstig vatning vil trolig være den eneste muligheten for å oppnå avlinger av betydning når dette er situasjonen. Samtidig var det interessant å merke seg at Pionerblandinga på omkringarealet ga statistisk sikkert høgere avling enn forsøksleddene (235 kg TS/daa, (lite ugras). Dette resultatet er ikke nødvendigvis bare knytta til artene i blandinga, ettersom omkringarealet, i motsetning til forsøksarealet, blei skålharva etter såing. Pionerblandinga regnes å være lite egna som fôr (inneholder honningurt, blodkløver, lodnevikke og raigras) og blei her brukt som jordforbedringsmiddel/grønngjødsel.
Resultatene fra Frosta må sees og vurderes i sammenheng med resultatene fra de andre feltene i serien før endelig konklusjon kan trekkes.
