Etter en høst og vinter med fôring av grovfôr er det viktig å gi hestene en så stabil og rolig overgang til beitegras som mulig. Hesten er utrolig følsom for brå fôroverganger og det er et er et par ting man må huske på i forberedelsene. Den optimale tiden for overgang fra ett fôr til et annet hos hest er to uker. Dette er tiden det tar for mikrobene i baktarmen å venne seg til det nye fôret. En gyllen regel for tilvenning til beitegras er å starte med 15 minutter gressing første dag, for å så doble tiden annenhver dag. Da vil det ta rundt to uker å venne hesten til døgnbeite. Om det ikke er mulig å slippe hesten på gress i starten, kan man leie den i grøftekanter, eller klippe litt gress og gi i paddock eller på boks. Ikke bruk gress fra plenklipper – her er det fare for både jord, steiner, bensinrester, men også ferskt klippet gress som raskt går i gang med å brytes ned og bli varmt.
På våren er beitene kraftige og ungt vårgress inneholder mer protein og energi. Utover sesongen går dette innholdet nedover, og det blir mer fiber (stengel) i gresset.
Særlig kraftige beiter med mye sukker og fruktaner er noe man skal passe på. Fruktaner er en del av de lettløselige kabrohydratene sammen med glukose, fruktose og sukrose. Fruktaner produseres i gress, og fungerer som energilager i stilk lengst ned mot bakken, samt bladfester. Det er lavest innhold i blader. Store mengder fruktaner kan gi en feilgjæring i baktarmen hos hest, som igjen kan lede til forfangenhet og kolikk.
Det er viktig å være klar over at noen hester er mer utsatte for fordøyelsesrelaterte sykdommer enn andre. Her må man passe på ekstra nøye, særlig i tilvenningen. Særlig hester med EMS, tidligere forfangenhetssymptomer, overvektighet, PPID og andre slike fordøyelsesrelaterte sykdommer. De fleste sykdommer hos hest kommer faktisk fra fordøyelsesproblemer.
I forhold til været kan man se an tilvenning til temperatur og tilgang på sol. Plantene vokser ved hjelp av sollys, næringsstoffer fra jorda og vann, det er viktig at beitegraset har forhold som stimulerer til vekst. Gjødsling og nok vann øker planteveksten og dermed forbruket av sukker gjennom natta. Planter som blir stresset av dårlig næringstilgang eller tørke, vokser lite og kan få et høyt sukkerinnhold. Pass dermed på at beiteplantene har tilgang til det de trenger for å unngå stressede planter.
På tidlig morgen er det lavest sukkerinnhold i plantene fordi det ikke foregår fotosyntese om natta, og planten har brukt opp energilageret sitt. Er du redd for at hesten skal få for kraftig gress kan det være en ide å slippe ut så tidlig som mulig på morgenen/ natt når nattefrosten er over og gresset har begynt å vokse. Husk at dette gjelder særlig hester som er i risikosonen for å utvikle ulike fôringsrelaterte sykdommer som forfangenhet, samt hester som ikke har smakt noe særlig gress enda i sesongen (står i gruspaddock f.eks). Hester som går på beiteområdene hele året blir det litt annerledes med.
Utover sesong og mot høst vil temperatur synke om natten og dagen, noe som gir redusert sukkerforbruk og det vil gi en opphoping av sukker og fruktaner i plantene. Danning av fruktaner er viktig for planter som skal overvintre, da dette fungerer som en type «frostvæske». Det kan derfor være en god regel å ta inn hestene fra beite når nattefrosten kommer.
Husk snyltebehandling
Unghester (yngre enn 4år) er mer utsatte for ulike snyltere, men voksne hester kan utvikle resistens. Beiter det skal gå unghest på, bør ikke gjødsles med hestemøkk. Hestemøkk bør fortrinnsvis komposteres og moldes ned i såfall. For å ha kontroll på snylterne kan man ta gjødselprøver av hestene, helst vår og høst, slik at rett snyltebehandling velges, så det ikke skal utvikles resistens mot preparatene. En god regel er å gi markkur på høsten når frosten kommer, samt på våren før beite. Unghester bør behandles uansett, og vær spesielt nøye med å ikke slippe unghester på nedsmitta beiter.
Har du mulighet til å dele/ rullere beite med andre dyr som sau er det en fin mulighet til at de både kan spise vekster som den andre ikke liker, men også å holde smittepress nede siden parasitter fra sau og hest ikke er de samme.
