Nytt gjødselår fra 1.juli betyr nye priser. Fram til nå har det ikke vært termintillegg, men det renner på fra 1.september.
Les mer ›Mange lurer på om det er nødvendig med stengelknekker på slåmaskina. Svaret kommer an på forutsetninger og mål, som ønsket tørrstoffinnhold i det ferdige fôret.
Les mer ›Godt grovfôr sikres gjennom detaljene. Stubbehøyden ved slått påvirker kvaliteten på det ferdige fôret.
Les mer ›Allerede dyktige grovfôrdyrkere kan kutte kostnader gjennom en skikkelig gjennomgang sammen med rådgiver og å drøfte erfaringer med kolleger.
Les mer ›GROVFÔRØKONOMI: Bjørn Jordet finner det tilfredsstillende å høste gode grovfôravlinger. Han henter ut 155 FEm mer per dekar enn sammenlignbare grovfôrprodusenter.
Les mer ›Ensileringsmidler sikrer at pH senkes raskere og dermed skjer det mindre nedbryting av proteinet i graset.
Les mer ›Kapasitet per time har mykje å seie for kostnadane og samarbeid kan hente ut stordriftsfordeler i gjødselhåndteringa.
Les mer ›I prosjektet Grovfôr 2020 vart det samla inn interessante tal om økonomien hjå over 200 engasjerte bønder, og i masteroppgåva mi kunne eg med grunnlag i desse tala undersøke kva som verka inn på økonomien i handteringa av møkka.
Les mer ›Vi får spørsmål om hva som er rett pris på rundball i år. Et marked som opererer med pris kun pr rundball er som oftest urettferdig, enten for kjøper eller for selger!
Les mer ›Det er i utgangspunktet markedet som bestemmer hva prisen på rundballer. Men rundballer ligger ikke ute på børsen og det er stor forskjell på hva baller faktisk blir omsatt for.
Les mer ›Det er i utgangspunktet markedet som bestemmer prisen på rundballer. Men rundballer ligger ikke ute på børsen og det er stor forskjell på hva baller faktisk blir omsatt for.
Les mer ›I vår ser det ut til å være stor etterspørsel etter fôr i mange områder. Pris på rundballer på seinvinteren og våren er sterkt avhengig av tilbud og etterspørsel.
Les mer ›For mange grovfôrprodusenter vil det være bedre økonomi i å øke avlingsnivået rundt gården enn å kjøre flere kilometer for å komme til leiejord.
Les mer ›Jan Erik Lisjordet har vore følgt opp i fleire artiklar i Buskap blant anna fordi han er ein flink bonde og produserer eit rimeleg fôr (nr. 4 side 30 og nr. 6 side 23).
Les mer ›Avlingskampen 2016 i grovfôr illustrerer viktigheten av å tilføre tilstrekkelig mengde næringsstoffer basert på korrekte avlingsanslag.
Les mer ›Med Surfôrtolken henter vi ut de viktigste resultatene fra fôranalysebeviset, får ut en praktisk kommentar til hvert resultat og gir ei helhetsvurdering av fôrkvaliteten.
Les mer ›Beitevaner til kyrne er ikke medfødt, men kyrne kan læres opp til gode beitevaner. Førstekalvskyr må ha hatt 200 beitedager før de får «godkjent sertifikat» som gode beitedyr.
Les mer ›Kjøring på ulagelig jord gir dårligere avling, men det synes ikke i regnskapet.
Les mer ›At husdyrgjødsla er «bondens gull» har etter kvart vorte eit mykje brukt omgrep, og er nærast ei sundsliten frase.
Les mer ›Økologiske korndyrkere med god tilgang på husdyrgjødsel må ha hovedfokus på ugrasbekjempelse for å lykkes. Dette forutsetter et aktivt vekstskifte.
Les mer ›