Nye dysetypar gjer at ein kan rekke over større areal per tank, taklar vind betre og reduserer avdrifta utan å risikere dårleg dekning av plantene. Er det på tide å bytte ut dei gamle dysene?
Les mer ›For inntil få år sidan var fristen for haustattlegg 15. august. Erfaringar tilseier at med lengre og varmare hausta kan nok denne fristen tøyast monaleg. Men når er rett tid for attlegg?
Les mer ›Forsøk i Valdres viser at det er stor avlinggevinst ved å fornye enga, og det er mogleg å lykkast med forenkla attleggsmetodar ved fornying av eng i fjellbygdene.
Les mer ›Jan Erik Lisjordet har vore følgt opp i fleire artiklar i Buskap blant anna fordi han er ein flink bonde og produserer eit rimeleg fôr (nr. 4 side 30 og nr. 6 side 23).
Les mer ›Pløying og såing av gras om hausten har dei fordelane at ein har gjort unna «vår-onna», og ein unngår kjøring på blaut jord om våren. Gjenlegget kjem raskare i gang på våren, og avlinga vert større.
Les mer ›Direktesåing i eng er en pløyefri måte å fornye enga på, utbedre vinterskade eller øke avlingsnivået til gammel eng.
Les mer ›Etter kvart som enga blir eldre vil kulturgraset gå ut, og villgras, kveke og anna ugras kjem inn som erstatning. Dermed går avlingsnivået ned.
Les mer ›Det nye i forhold til tidligere forskriftskrav, er at en skal bekrefte at en kjenner til prinsippa i integrert plantevern og kravene i forhold til vannforurensing.
Les mer ›Uvanleg mykje gjetartaske i enga i vår er eit sikkert teikn på køyreskader og hol i plantedekket etter sommaren/ hausten 2014.
Les mer ›Kjøring på ulagelig jord gir dårligere avling, men det synes ikke i regnskapet.
Les mer ›Husdyrproduksjon i dag krev mykje og godt grovfôr. For å få til dette må grasmarka vere i god stand. Dvs. ein må fornye enga med jamne mellomrom.
Les mer ›Er det smart å samdyrke i enga? Institutt for vekstproduksjonsteknologi ved Sveriges landbruksuniversitet i Uppsala har gjennomført feltforsøk på ulike artssammensetninger og nitrogen-opptak.
Les mer ›Noen tips omkring forenkla jordarbeiding og direktesåing i eng. Spireforhold, såmengde, sådybde og såfrø.
Les mer ›Vi vil minne om noen punkter når det gjelder såmåte og såmengder av grasfrø.
Les mer ›Dr. Don Huber ved Purdue universitetet i Indiana, har forska og undervist jordbruksfag som mikrobiologi og plantepatologi i 35 år.
Les mer ›Med Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge, som prosjektleiar, er det laga ei utgreiing for SLF med føremål å lage ei samanstilling av forsøksresultat, erfaringar og klimaeffektar for tiltak innanfor bruk av husdyrgjødsel og jordarbeiding til eng og åker. Det er lagt vekt på tiltak som er lite granska i Norge, og som påverkar klimagassane lystgass og metan. Utgreiinga omtalar tiltak som kan redusere klimagassutsleppa frå landbruket i vesentleg grad.
Les mer ›Firmaet Agromiljø AS har utvikla ein metode for å blande frø og husdyrgjødsel i samband med spreiing av gjødsla med stripespreiar eller nedfellar. Metoden vert kalla våtsåing.
Les mer ›Fornying av enga gir oss gode muligheter både til mekanisk og kjemisk bekjempelse av høymola. Å få ei 1.års eng uten høymole er ikke noe hokus pokus. Nøkkelen til suksess ligger i gjenleggsåret.
Les mer ›Fagartikkel fra medlemsblad nr. 2 2010
Les mer ›