NLR Rogaland gjennomførte sommeren 2020 en utprøving av flere ensileringsmiddel på gras ved to ulike tørrstoffprosenter.
Les mer ›Harald Ålen driv mjølkeproduksjon med 38 årskyr i Kvammen. «Forsøket» med vårsådd rug og italiensk raigras gav frodig og godt beite til kyr ein månad etter såing.
Les mer ›I Rogaland og Agder har det vært en god grovfôrsommer og det er nå mange som har mye godt grovfôr på lager. Det gir gode muligheter til å maksimere grovfôropptaket og skru ned kraftfôrmengdene.
Les mer ›Surfôret fra 1.slåtten på Helgeland er tørt i 2020. Svært ulik overvintring, med etterfølgende sommervær uten nedbør fram mot 1.
Les mer ›Statistikken over prøver av surfôr som er analysert så langt viser at førsteslåtten blei uvanleg tørr hos mange.
Les mer ›Ved å ta ut grovfôrprøver med mineralanalyse kan du få svaret på hva fôret inneholder og om hvor godt du traff med gjødslinga.
Les mer ›Korleis ser fôranalysene ut so langt for 1.slåtten i Møre og Romsdal?
Les mer ›Oppdatering per 30.november: Med analyser av nær 1450 prøver totalt fra de to første slåttene kan vi slå fast at gjennomsnittskvaliteten er litt bedre enn frykta.
Les mer ›Usynlige tap av tørrstoff, energi og protein er som regel større enn de vi ser og kasserer. En femtedel av innlagt grønnmasse kan være tapt før utfôring.
Les mer ›Etter at 1. og 2. slåtten er gjennomført er det tid for å oppsummere hvor mye fôr man har høstet. For å klare dette er det behov for å ta både grovfôranalyser og veie rundballer.
Les mer ›Metallet kobolt er sentralt i vitamin B12 og i biologisk nitrogenfiksering. Det er bare visse mikroorganismer som har et direkte behov for kobolt, dyr trenger det i form av vitamin B12.
Les mer ›Selen er ikke et nødvendig næringsstoff for planter, men er livsviktig for mennesker og dyr. Norsk jord er fattig på selen og uten ekstra tilførsel kan husdyra våre være utsatt for selenmangel.
Les mer ›Hester har ulike behov for energi ut ifra alder, avl, trening m.m. Utviklingsstadiet på graset vil avgjøre energikonsentrasjonen i grovfôret og dermed bestemme H-klassen.
Les mer ›På en husdyrgård kan man kanskje trenge grovfôr av ulik kvalitet i ulike perioder av innefôringsperioden. I dette skrivet ser vi på ulike behov i ulike produksjoner.
Les mer ›Dei som bruker varmesum som beslutningsstøtte for val av tidspunkt for andreslåtten, bør i år begynne summeringa av middeltemperaturar først frå den datoen det første regnet kom etter slåtten, dvs rundt 28.juni. Med denne reknemåten ligg det ikkje an til andreslått før i byrjinga av august, sjøl for dei som skal ha 0,90-fôr eller betre.
Les mer ›Tidlig og rask utvikling gjør at de tidlige områdene av Innlandet snart er tid for å vurdere om det skal bli grønnfôr av strukturkvalitet eller helgrøde, mens de seinere har muligheten til å ta en "graskvalitet" av grønnfôret.
Les mer ›Etter åpning av en silo kan det oppstå varmgang i fôret. Årsaken er at lufttilgangen setter i gang gjæringsprosesser i det ensilerte graset.
Les mer ›Dette blir den siste oppdateringa med kvalitetsprøver fra ordinære førsteslåtter i 2020. Graset er nå slått på alle lokaliteter der det tas ut prøver.
Les mer ›Våre årlige prognosehøstinger starta 25.mai, og årets første slått nærmer seg slutten, utenom fjellareal. Oppdatert med siste resultater 7.juli.
Les mer ›NLR Trøndelag tar også i år sikte på å ta ut prøver for å analysere kvalitetsutvikling i gras i ulike deler av Trøndelag.
Les mer ›