Lokale

Treffer du ønska fôrkvalitet?

Ønsker og mål for årets grovfôrkvalitet må være klar i god tid før slått, spesielt når du setter nye mål. Grovfôrmodellen kan gi hjelp både til valg av slåttetid og strategi for hele sesongen.

Les mer ›

Fortørking av gras

Tørrstoffprosent på 30-35 gir høyest fôropptak og mest mjølk.

Les mer ›

Ta vare på verdien i grovfôret

Ensileringsmidler til fortørket grovfôr har positiv effekt både på proteinkvalitet og tørrstofftap.

Les mer ›

Mineraler i grovfôr og behovsnormene

Stort sett er innholdet av mineraler i grovfôret for lavt til å dekke behovet hos storfe som får lite kraftfôr.

Les mer ›

Sjekk gjødslingsplanen ved hjelp av surfôrprøver

Når du skal sende inn surfôr til analyse bør du rekvirere mineralanalyse i tillegg til næringsinnhold og gjæringskvalitet. På denne måten kan du finne ut hvordan gjødslinga har slått til i praksis.

Les mer ›

Ny versjon av Grovfôrmodellen

Ny versjon av Grovfôrmodellen med fleire klimastasjonar, høve til å bruke klimanormalar og innlegging av vatning er klar for 2011-sesongen.

Les mer ›

Kjøttfeprodusent til topps i Grovfôrkampen

Siljan: Odd Stensrød gikk til topps i Grovfôrkampen takket være bevisste valg, og god oppfølging fra Nortura og Norsk Landbruksrådgiving.

Les mer ›

Rådgiving med basis i surfôrprøver

Når en sender inn en surfôrprøve til analyse, er det mest vanlig å be om å få den analysert for næringsinnhold, og bruke resultatet i fôrplanlegging.

Les mer ›

Hvilken effekt har ensileringsmidler ?

Ved UMB på Ås gjennomførte de i 2009 en studie av ulike ensileringsmidler til rundballer.

Les mer ›

Hjelp for å finne riktig slåttetid

Til hjelp med valg av slåttedato har Bioforsk utvikla en nettbasert Grovfôrmodell, med aktiv testing og medvirkning fra lokale enheter i Norsk Landbruksrådgiving.

Les mer ›

Grovfôr til hest - hvilken grovfôrkvalitet trenger hesten?

Begrepet kvalitet på grovfôr omfatter et næringsmessig aspekt og et hygienisk. Vi ønsker ofte høy næringsverdi på grovfôret, men uten god hygienisk kvalitet er ikke grovfôret særlig anvendelig.

Les mer ›

Rundballer, hest og botulisme

Mange stiller spørsmål ved hvorvidt rundballesurfôr egner seg for bruk til hest. Det ser ut for særlig å være frykten for botulisme som ligger til grunn for denne tvilen.

Les mer ›

Grovfôr - en undervurdert hestekamerat

Høy er ikke høy! - En bevisst holdning til grovfôrkvalitet har avgjørende betydning for fôringsøkonomi og hestevelferd!

Les mer ›

Fôring av hest - et viktig kapittel!

Hesten var i tidligere tider et steppedyr som vandret rundt på konstant leting etter gode beiteområder. Gras, lyng og stråfôr var hestens naturlige føde.

Les mer ›

Energi til hest - mer vrient enn du tror?

Vanligvis er det de lettfordøyelige karbohydratene som skaper problemene.

Les mer ›

Tidspunkt for hausting, tal haustingar og driftsmåte på avlingsmengd og avlingskvalitet i eng

Ulike haustetidspunkt, slåttesystem og stubbhøgd og drift av langvarig eng. Drøfta av Lars Nesheim.

Les mer ›

Kvitkløver som beitevekst til mjølkekyr

I ei ny undersøking av mjølkeproduksjon på beite med høgt innslag av kvitkløver har Planteforsk og UMB funne at det er lite å vinne med omsyn til beiteopptak og mjølkeproduksjon med å tildele store beiteareal. I gjennomsnitt 15 kg TS, eller om lag 0,08-0,1dekar per ku per dag er tilstrekkeleg for ei vårkalvande besetning som får kraftfôr i tillegg til beite.

Les mer ›

Prising av grasrundballer

Kjøper du rundballer til stykkpris kan det lett vise seg at billigst likevel blir dyrest, fordi det er kvaliteten på det som er inni plasten som avgjør om du har gjort en god handel eller ei.

Les mer ›

Kvalitetsklasser for høy

Høy deles inn i kvalitetsklasser etter følgende skala:

Les mer ›

Sjekkliste for høykjøpere

Skal du kjøpe høy bør du forsikre deg om at høyet innehar den kvaliteten du er ute etter.

Les mer ›
Forrige side 1 2 3 4 Neste side