Hvor viktig er det egentlig å ta vare på jordas funksjoner? Hvordan kan du som bonde på best mulig måte forvalte jordas økosystem? Hva er god jordhelse?
Les mer ›i 2019 og 2020 har NLR Rogaland testa ulike sortar av fleirårig raigras og raisvingel. Resultata tyder på at nye grasartar kan vere aktuelle for den norska marknaden.
Les mer ›NLR Rogaland gjennomførte sommeren 2020 en utprøving av flere ensileringsmiddel på gras ved to ulike tørrstoffprosenter.
Les mer ›Hva slags graskvalitet og hva du skal bruke graset til, i tillegg tørrstoffprosent, er med å bestemme hvilket ensileringsmiddel du skal velge.
Les mer ›Mens det før GPS-en sin tid ble tatt jordprøver som tilfredsstilte myndighetens krav til prøvetetthet, har flere og flere bestilt tett prøvetaking.
Les mer ›Harald Ålen driv mjølkeproduksjon med 38 årskyr i Kvammen. «Forsøket» med vårsådd rug og italiensk raigras gav frodig og godt beite til kyr ein månad etter såing.
Les mer ›Vi får noen overraskelser når vi ser på grovfôret i Rogaland for 2020. 1.
Les mer ›Vi har vinter og dvaletid, men nå er det tid for å planlegge og forberede neste vekstsesong. Du har planer om nytt gjenlegg.
Les mer ›Timotei, engsvingel og raudkløver er viktige arter i enga og til alle tider har bøndene prøvd å utvikle og tilpasse sortar som er godt tilpassa lokalklimaet.
Les mer ›Det er mange tiltak som kan iverksettast på garden, som er god agronomi og som også er gode miljø- og klimatiltak. NIBIO, NMBU, NLR og NORSØK har i samarbeid produsert eit hefte som vurderer dette.
Les mer ›Kveka har vært utskjelt i mange år. Og det med god grunn, spesielt i korndyrking. Men er den egentlig et stort problem i enga?
Les mer ›For å fremje tilveksten og få eit høgtytande beite, er det svært viktig med godt stell. Beitepussing er ein sentral del av beiteskjøtselen.
Les mer ›Snittverdi frå 1. slått av årets grovfôr i Vestland fylke syner eit tørt og energirikt fôr med «normale» mengder fiber.
Les mer ›Det å auke talet slåttar vil både utnytta meir av vekstsesongen og gi eit meir konsentrert grovfôr.
Les mer ›Mindre jordarbeiding, allsidig og sammenhengende plantekultur, samt moderat gjødsling, er noen tips for å fremme mykorrhiza.
Les mer ›For å binde mer karbon enn det som brytes ned, må det jobbes med små og store valg som påvirker jordhelse og plantevekst. Hver gård og situasjon er unik. Det finnes derfor ikke en løsning for alle.
Les mer ›Mange klimatiltak er både gode agronomiske tiltak, og gode økonomiske tiltak. Eit av dei mest effektive tiltaka du som grovfôrdyrkar kan gjere, er å sørge for å ta ut så høge avlingar som mogleg.
Les mer ›For å ta ut høge grovfôravlingar, må du sørge for å legge forholda til rette slik at grasplanta trivest. Det betyr at vokseplassen må vere i orden.
Les mer ›Det dyrkes lite av belgveksten luserne i Norge, men den har stort potensial hvis den slår til.
Les mer ›I Vestfold ser du flere og flere rette spor på grasjordene. Det er ingen sikksakkjøring eller kryssing på tvers. Bøndene vil ha en bedre jord, og gi plantene bedre vekstvilkår.
Les mer ›