– Nær det ideelle beitet

06.07.2020 (Oppdatert: 06.07.2020) Morten Berntsen

40 kyr vandrer rundt på beitet til Guttorm Ingberg. Her har de tilgang til det han mener er det ideelle beitet; ei blanding av rug og raigras.

Guttorm Ingberg (t.h.) er svært godt fornøyd med en blanding av rug og raigras som beite til sine mjølkekyr. Stein Jørgensen, grovfôrrådgiver i NLR Innlandet, mener flere burde utnytte potensialet som ligger i blandinga. FOTO: Morten B Livenengen

Det er tredje året på rad at Guttorm Ingberg sår rug og raigras som beitevekster til sine mjølkekyr, og erfaringene blir stadig mer positive. Og ambisjonene for beitinga er store. 

– Kyrne her skal høste nær 100 prosent av grovfôret sjøl i beitesesongen. Det betinger gode beitevekster, både med tanke på smaklighet og agronomiske egenskaper, sier Ingberg. 

Allerede i tørkeåret 2018 ble den drevne mjølkeprodusenten svært positivt overrasket over rugens evne til å takle de tørre forholdene. 

– Selv ikke det året vannet vi mer enn vi ville gjort i et normalår med ordinære beitevekster, sier han. 

 

Lokal inspirasjon med dansk opphav

Ingberg plukket opp ideen om rug og raigras som beitevekster til mjølkekyr hos en kollega i bygda. Han så her hvor mye plantene vokste, samtidig som kyrne hadde stor appetitt, og han lot seg inspirere. 

– Ideen med vårsådd rug og raigras som beite til kyr oppsto hos økologiske bønder i Danmark på midten av 2000-tallet. De slet med kløvertretthet, og var dermed på søken etter alternativer. Norske bønder og rådgivere på studietur var raske med å adoptere metoden med rug og raigras, forteller Stein Jørgensen, grovfôrrådgiver i Norsk Landbruksrådgiving (NLR) Innlandet. 

Han sier videre at denne beiteblandinga har fått et stort omfang blant mjølkeprodusenter på Hedmarken. 

– Flere spør om det er mulig å så rugen på høsten, men det vil bli mindre vellykket. Da vil rugen gå i generativ vekst, sette skudd, til våren og kyrne vraker fort planta. Derfor er det vårsådd rug og italiensk raigras vi her snakker om, sier Jørgensen. 

 

10 + 3

Ingberg bruker vanlig såmaskin med grasfrøkasse når han sår beiteblandinga. Rugen fyller han i såkornkassa, mens raigraset har han i grasfrøkassa. 

– Det blir som å så korn med gjenlegg, forteller han.

Ingberg sår ti kilo rug og tre kilo raigras per dekar. 

– Vi anbefaler fra ti til tolv kilo rug per dekar og tre til fire kilo raigras. Det er god økonomi i å få en god og tett plantebestand i beitet, supplerer Stein Jørgensen. 

Med våronn 19. april var det klart for å åpne fjøsdøra og slippe kyrne på beitet drøye tre uker senere. 

– Det vokser utrolig godt, og gjenveksten etter avbeiting er fantastisk, sier Guttorm Ingberg. 

 

Bruk beitepusser!

Beiteblandinga med rug og raigras er voksevillig selv med relativt lite gjødsling. Fra våren gir Ingberg tre tonn husdyrgjødsel og 15 kilo OPTI-NS. Videre i sesongen supplerer han med OPTI-NS ved behov. 

– Det viktigste jeg kan gjøre med dette beitet, er å pusse ned etter hver avbeiting. Det sikrer jevnere gjenvekst og jeg får spredd utover møkka en del, sier Ingberg. 

Et femti dekar stort skifte er delt i fem parseller, som hver beites i to døgn. Beitepusseren er han utpå med straks han har flyttet kyrne til nytt beite. Og beitepusser legges godt ned til bakken, gjerne helt ned på tre centimeter. 

 

Analyser bekrefter

Stein Jørgensen har tatt ut prøver av beitet til Guttorm Ingberg, for å skaffe seg erfaringer med hvilket nivå fôrenhetskonsentrasjon og øvrige parametere ligger på for denne typen vekster. Her har det tidligere stort sett vært danske tall det er referert til. 

– Analysesvaret fra beitet til Guttorm bekrefter det de danske tallene viser. Dette er et beite med høy fôrenhetskonsentrasjon, høye proteinverdier og godt med sukker, forklarer rådgiveren. 

– Siden det er høyt innhold av kalium i beiteblandinga, er det viktig å følge opp med mineraltilskudd med magnesium, sier Stein Jørgensen. 

 

Tabell 1: Analyseresultater av prøver tatt ut av rug- og raigrasbeite. Prøvene er klippet ut på beitestadiet hvor plantene er 12 til 15 centimeter høye. 

Prøvenr

FEm/kg ts

Råprot % av ts

PBV g/kg ts

AAT g/kg ts

Fordøy % av ts

NDF % av ts

Aske % av ts

P % av ts

K % av ts

1

1,132

31,3

141

99

87,2

37,9

11,2

0,49

4,0

2

1,014

25,8

100

91

80,8

44,7

10,9

0,48

4,2

 

Norsk Landbruksrådgiving (NLR) har som mål å bidra til at grovfôrproduksjonen er både lønnsom og bærekraftig. Heldigvis trenger det ikke være noen motsetning i dette, snarere tvert imot.

 

Som Norges ledende rådgivingsmiljø på grovfôr kan vi hjelpe bonden til å forbedre produksjonen utfra de unike forutsetningene på gården. Sammen sørger vi for høyere avlinger og riktig fôrkvalitet til en lavere kostnad, på en måte som tilfredsstiller dagens og morgendagens krav og forpliktelser. Vi bidrar til å løse fellesutfordringen om et mer klimasmart landbruk som i større grad er basert på norske ressurser.

 

NLR leverer riktig rådgivingsprodukt til riktig tid. Vi bistår med systematisk gjennomgang av alle ledd i produksjonen og gir forslag til forbedringer.

 

Vi har kunnskapen og verktøykassa – og er alltid i nærheten.

 

Se nlr.no/grovfor

 

Anbefalte fagartikler

 

> Råd til rugbeite

 

> Prøv rugbeite i år!

 

> Rugbeite øker



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.