Nøkkelen ligger i ei god eng

13.11.2020 (Oppdatert: 13.11.2020) Ragnhild Borchsenius

Når rådgivere i Norsk Landbruksrådgiving samles for å diskutere fag er det nyttig å få gamle ringrever med for å dele sin kunnskap og erfaring. Under årets digitale kursuke hadde vi gleden av å ha med en av nestorene våre, Ragnvald Gramstad.

Ragnvald Gramstad har lang fartstid som ringleder i Jæren Forsøksring og rådgiver i NLR Rogaland. Nå er han pensjonist, men deler gjerne sine erfaringer.

Siden 1976 har Ragnvald Gramstad predikert om grovfôr i NLR Rogaland. Oppsummert er budskapet tydelig: Det ligger et vanvittig potensial i graset. De behøver nesten ikke bruke kraftfôr til okser og sauer om du lager et godt grovfôr.

Nøkkelen ligger i ei god eng

Nyere forskning argumenterer for at kveke ikke er så ille som først antatt. Budskapet til grovfôrnestor Ragnvald Gramstad er at ei vanlig god eng i Rogaland ofte gir ei årsavling på 1200-1300 kg tørrstoff per dekar. Gammel eng med stort innslag av blant annet kveke gir bare 6-700 kg tørrstoff per dekar. Så med ei eng full av ugras tar man ikke ut potensialet som finnes der. Nøkkelen her er at flere må ut og registrere hva de faktisk har i avling, og med bakgrunn i dette vurdere potensialet på det enkelte skifte og den enkelte gard.

Enkelt å bli kvitt kveka med glyfosat

I Rogaland praktiseres sprøyting med glyfosat på 15-20 cm høgt gras i løpet av september. Sprøyting av samme grasmateriale utover i oktober har gitt redusert virkning på kveka. Noen har også valgt sprøyting av eng på god ettervekst etter førsteslått, og da nytt gjenlegg etter pløying i juni/juli. Dette siste tiltaket har i sum gitt høgest avling. Noen har også sprøyta etterveksten etter en tidlig andreslått, og så pløyd og sådd nytt gjenlegg i slutten av august. Slike areal blir imidlertid lett erosjonsutsatt ved store nedbørsmengder, og bør kun gjøres på flatt areal. Høstsåing er heller ikke optimalt om man har kløver med i frøblandingen.

Alternativ bekjemping uten glyfosat

Frykten for at glyfosat skal forsvinne er også reell i Rogaland. Et alternativ er mer bruk av ett- og toårig raigras i engdyrkinga. Vårsådd blanding av ett- og toårig raigras har som oftest gitt ei sumavling på 1000-1100 kg tørrstoff per daa (3-4 slåtter). Anbefalt frøblanding er 1 kg ettårig og 3 kg toårig raigras per daa, totalt 4 kg frø per daa. Slik tett grasblanding med 3-4 slåtter på samme areal over to år har redusert kvekebestanden mye, og omtrent likt som ei glyfosatsprøyting.

Det er viktig å huske på at ett- og toårig raigras er vassrik (10-11 prosent tørrstoff) og krever helst to dager med fortørk om en vil oppnå i overkant av 20 prosent tørrstoff. Det er viktig å slå flatt, og ikke legge dette i streng. Blandinga er smakfull, og gir et spennende og nytt fôr på gården. Rett og slett en appetittvekker.

I praksis blir denne blandinga sådd som et tradisjonelt gjenlegg, etter tilføring av husdyrgjødsel før pløying og deretter isåing. Alternativt kan en så inn 2-3 kg havre/bygg per dekar. Dette gir tidligere slått, men ingen større sum avling for året. Med et slikt opplegg vil en i Rogaland få førsteslått i juni/juli, andreslått i slutten av juli, tredjeslått i slutten i august og fjerdeslått i september/oktober, eller alternativt sau-/lammebeite utover i oktober/november. Blir overvintringa bra kan det holde med å iså med 2-3 kg toåring raigras året etter. Hovedregelen er likevel ny isåing neste vår. Tredje året sår en så en vanlig grasfrøblanding.

Klart og tydelig budskap fra vår rådgiverguru Ragnvald Gramstad:

«Eit viktig tiltak for å auka inntening i mjølke- og kjøttproduksjonen er auka grovfôravling både i mengde og kvalitet. Fornying av nytt grasmateriale er særs viktig i åra som kjem. Både med omsyn til innteninga hjå gardbrukarane, og eit stort pluss med omsyn til klima, redusert utslepp av metangass og reduksjon i avrenning til vassdrag.

 

Det er imponerande når mjølkeprodusentar i vårt område ved auka innsats i grovfôrdyrkinga har opprettholdt mjølkeytinga på 8-9000 liter/ku, og redusert kraftfôrforbruket frå vel 30 kg kraftfôr til i overkant av 20 kg kraftfôr per 100 liter mjølk».



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.