Sjekk varmesum før andreslått

24.06.2020 (Oppdatert: 01.07.2020) Morten Berntsen

GROVFÔR: For å høste god kvalitet på andreslåtten, må varmesummen sjekkes jevnlig. I de tidligste områdene vil høstinga starte i neste uke.

I de tidligste områdene er det snart klart for andreslått. FOTO: Morten Livenengen

– Det har vært høye temperaturer, og utviklinga har gått raskt. Det betyr at det vil være riktig tid for andreslått i de tidligste områdene allerede til neste uke, sier Stein Jørgensen, grovfôrrådgiver i Norsk Landbruksrådgiving (NLR) Innlandet. 

Han har tatt en nærmere titt på statistikken fra klimastasjoner i de tidligste områdene av Innlandet. 

 

Tabell 1: Graddager for fire klimastasjoner med to tidspunkt for førsteslått (1. juni og 10. juni). Beregning kjørt fram til og med 23. juni. 

Sted
Graddager ved to tidspunkt for førsteslått
1. juni 10. juni
Kise 391 266
Ilseng 400 270
Gran 386 260
Apelsvoll 390 265

 

Graddager som mål

– De som slo førsteslåtten tidlig, det vil si første halvdel av juni måned, vil ha en varmesum som nå er i underkant av 400 døgngrader. For at man skal høste god kvalitet på andreslåtten, det vil si over 0,90 FEm per kilo tørrstoff, i timoteibasert eng, bør det ikke være noe særlig over 500 døgngrader mellom første- og andreslåtten, sier grovfôrrådgiveren. 

0,90 FEm tilsvarer 6,37 MJ per kilo tørrstoff.

Han råder derfor alle grovfôrdyrkere til å følge med i egen eng og på sin nærmeste klimastasjon. 

Sjekk din nærmeste klimastasjon

– Antall skudd per kvadratmeter i ei timoteibasert eng er et dårlig mål for når man skal ta andreslåtten. Med normal tid for første slått produseres mindre aksbærende strå og mer bladmasse på denne tida av vekstsesongen. Derfor er det bedre å bruke graddager som førende mål for når man skal høste, sier Jørgensen. 

Statistikken fra klimastasjonene i de tidligste områdene viser at 400 graddager passeres denne uka, og at man med en varslet høy snittemperatur for de kommende dagene vil nå 500 graddager relativt snart. 

– Det vil være riktig med andreslått for de tidligste områdene allerede til uka, sier Jørgensen. 

 

Rask utvikling og mer strå etter svært tidlig 1.slått

- Men ved veldig tidlig førsteslått vil planta prøve å sette mer aks i gjenveksten, så det blir ofte mer strå i andreslått da enn med seinere førsteslått, forteller Jørgensen. Det blir derfor ekstra viktig å være på hugget om du har mål om høy kvalitet også i andreslått.

- Vi har fått resultat av prøve tatt ut 22.juni der det ble høsta 2.juni, og den var allerede nede på 0,95 FEm pr kilo tørrstoff etter snaut 400 graddager sjøl om det er vatna, sier han. Det stemte forøvrig godt med Grovfôrmodellens beregning for klimastasjonen på Kise på Hedmarken.

 

Beslutningsstøtte for høstetidspunkt

For mer detaljert informasjon om energikonsentrasjon og fiberinnhold i grovfôret ved slåttetidspunktet, anbefaler Stein Jørgensen å ta en titt på Grovfôrmodellen.

– Dette er et beslutningsstøtteverktøy hvor du kan legge inn egne data for å planlegge tidspunkt for andreslått, sier han.

Modellen skal underveis i vekstsesongen gi støtte for valg av høstetid i to- og treslåttesystem i eng som brukes til fôrproduksjon.

– Den er utvikla på grunnlag av data fra timoteidominert eng, men kan også brukes på bestand dominert av flerårig raigras, supplerer Jørgensen.

 

Grovfôrrådgiving

NLR har som mål å bidra til at grovfôrproduksjonen er både lønnsom og bærekraftig. Heldigvis trenger det ikke være noen motsetning i dette, snarere tvert imot. Som Norges ledende rådgivingsmiljø på grovfôr kan vi hjelpe bonden til å forbedre produksjonen utfra de unike forutsetningene på gården. Sammen sørger vi for høyere avlinger og riktig fôrkvalitet til en lavere kostnad, på en måte som tilfredsstiller dagens og morgendagens krav og forpliktelser. Vi bidrar til å løse fellesutfordringen om et mer klimasmart landbruk som i større grad er basert på norske ressurser. NLR leverer riktig rådgivingsprodukt til riktig tid. Vi bistår med systematisk gjennomgang av alle ledd i produksjonen og gir forslag til forbedringer. Se nlr.no/grovfor

 

Anbefalte fagartikler

> Når kan du bruke nyhøsta fôr? (krever innlogging)

 

> Ha fokus på tørrstoffprosenten når du velger ensileringsmiddel

 

> Høye avlinger gir rimelig fôr

 

 



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.