– Jeg fikk noen aha-opplevelser

01.09.2017 (Oppdatert: 13.09.2017) ,  Morten Berntsen | Nyhet

Torstein Alm deltok på fagsamling i prosjektet Grovfôr 2020. I tillegg til den faglige diskusjonen med kollegaer, har det gitt ham motivasjon til å produsere et bedre grovfôr.

Torstein Alm deltok i vinter på fagsamling i regi av prosjektet Grovfôr 2020, hvor han fikk faglig påfyll og gode samtaler med sine kollegaer. Han anbefaler alle som har forbedringspotensial i grovfôrdyrkinga å delta på høstens samlinger. FOTO: Morten Berntsen

– Det ligger et stort potensial for sparte kraftfôrkostnader ved å produsere et godt grovfôr, sier Torstein Alm. 

Melk- og kjøttprodusenten fra Gran på Hadeland har etter samlinga satt seg som mål å redusere eget kraftfôrforbruk. 

– Kraftfôrprosenten ligger mellom 26 og 27 prosent per kilo energikorrigert melk. Nå har jeg gjort forsøk med å sette tak på 10 kg kraftfôr hos kyr i høglaktasjon, og det ser ut til å fungere veldig godt, forteller Alm. 

 

Dyktige foredragsholdere

Ønsket om å gjøre det bedre i fjøset, samt målet om å utnytte de tilgjengelige ressursene på gården på en bedre måte, gjorde at han kom over en invitasjon til fagsamling i regi av Grovfôr 2020-prosjektet. I siste liten fikk han plass på et fulltegnet kurs på Lillehammer i mars 2017. 

– Programmet virket veldig interessant. Jeg snakket med TINE-rådgiveren min, og da begynte det å rulle, sier Alm, som mener fagsamlinga var en viktig arena for å møte yrkesbrødre og -søstre. 

– Det var dyktige foredragsholdere, som er veldig gode på sitt spesifikke fagfelt. Det beste utbyttet hadde jeg nok av praten med kollegaer og høre hvilke erfaringer og utfordringer andre sitter med, supplerer han. 

En viktig del av fagsamlinga er nemlig tida som settes av til diskusjon og prat med kollegaer. I tillegg til gruppearbeid, oppfordres det til fagprat også under middagen.

– Det ble pratet mange fôrenheter utover kvelden også, sier Torstein Alm og ler. 

 

– Aldri utlært

Fagsamlingene går over to dager, med blanding av rene foredrag og arbeid i grupper. I forkant av samlinga skal deltakerne ha gjennomført en beregning av grovfôrkostnadene på sin gård. En rådgiver fra TINE eller Norsk Landbruksrådgiving bruker regneverktøyet Grovfôrøkonomi, og går gjennom alle sider ved grovfôrproduksjonen. 

– Mitt mål er å produsere et bedre grovfôr. Man blir aldri utlært, for vi snakker hele tiden om nyanser. Særlig slåttetidspunkt er det mye snakk om, sier Alm. 

Selv innrømmer han at tidligere slått er et av forbedringsområdene i egen produksjon. 

– Du veit; hadelendingene er for seine med å slå. For mange betyr større grovfôrmasse mer enn kvaliteten, sier han spøkefullt. 

 

Torstein Alm har et mål om å produsere bedre grovfôr, slik at han kan redusere kraftfôrforbruket. FOTO: Morten Berntsen

 

Fokus på fornying

Torstein Alm hadde ønsket at programmet inneholdt mer om alternative fôrmidler. 

– Jeg hadde håpet det var mer fokus på helsæd og annet fôr enn gras, sier han. 

Alm har denne sesongen sådd nesten 50 dekar med grønnfôr bestående av havre, erter og raigras, hvor han har blandet inn litt mer raigras enn det som er standard i blandinga. 

Selv har han ikke eng som er eldre enn fire år, og vanligvis fornyer han arealer med god arrondering hyppigere. 

– Med den høye gjødselprisen vi har nå, er gammel eng det samme som å kaste penger ut av vinduet. Man får en grei førsteslått, men resten av sesongen blir det fint lite og ingenting, sier Torstein Alm. 

Et av punktene som blir gjennomgått og diskutert på fagsamlingene, er engfornying. Hvilke metoder er mulige, og hva betyr det produksjonsmessig å ha ei ung eng kontra gammel. 

– Disse fagsamlingene kan absolutt anbefales for de som har noe å gå på i grovfôrproduksjonen. Samtidig må man ikke se seg blindt på grovfôrkostnaden. Det er mange faktorer som spiller inn, blant annet været, avslutter han. 

 

> Fire regionale fagsamlinger om grovfôr