Nøyaktige registreringer gir god økonomi

14.11.2017 (Oppdatert: 06.12.2017) ,  Morten Berntsen | Nyhet

Gode noteringer danner grunnlaget for beregning av grovfôrkostnaden i Bjørgeberget samdrift. – Har du lyst til å tjene penger, må du ha kontroll på grovfôrkostnadene dine, uavhengig om du er mjølk-, kjøtt-, sau- eller geiteprodusent, sier Asbjørn Hagene.

Cirka hver tredje rundball blir veid før den kjøres til lageret. Slik får Bjørgeberget samdrift god oversikt over grovfôrmengden. FOTO: A. Hagene

Skrevet av: Morten Berntsen, Norsk Landbruksrådgiving Innlandet
Artikkelen er første gang publisert i Grønt i fokus nr. 3 - 2017

 

Han er én av to bønder som utgjør Bjørgeberget samdrift i Brumunddal i Hedmark. Sammen med Lars Opsal jr. er fokuset billig og godt grovfôr, både på eng og beite. 

– Prisen på diesel og kraftfôr er det ikke mulig å gjøre noe med, men prisen på grovfôr kan du virkelig styre. Det er her du kan tjene penger, poengterer Asbjørn Hagene. 

Med nøyaktige registreringer klarer de å sette inn tiltak der det er potensial for å spare kostnader. 

– Vårt fokus er billig og godt grovfôr. Det er det vi tjener penger på, sier Hagene. 

 

Asbjørn Hagene (bakerst) og Lars Opsal jr. utgjør Bjørgeberget samdrift. FOTO: Morten Berntsen

 

Registrerer avlingsnivå

Én av de viktigste suksessfaktorene for å kunne regne på grovfôrkostnadene, er nøyaktige registreringer.

– Vi veier 25-30 prosent av alle rundballene vi presser. Sammen med grovfôrprøver gir dette oss veldig gode tall på avlingsnivå og kvalitet, sier Asbjørn Hagene.

Ved transport av rundballer fra jordet til lagerplassen bak fjøset, legges hver tredje rundball på husdyrvekta, som i slåtten står plasseres på utsida av fjøsveggen. Vekta av rundballen noteres på et skjema som ligger i traktoren, og danner grunnlaget for beregning av avlingsmengden. 

– Da vi gjorde registreringene for første gang, fikk vi oss en skikkelig aha-opplevelse. Rundballer fra samme skifte, som er slått og presset samme dag, hadde vekter som varierte fra 650 til 850 kilo. Variasjonene kan være like store på alle slåttene, sier Lars Opsal. 

 

LES MER: – Jeg fikk noen aha-opplevelser

 

Gode gjennomsnittsavlinger

De gode noteringene har gitt et godt grunnlag for å regne både på avlinger og kostnader i grovfôrproduksjonen. I snitt for de tre siste årene er gjennomsnittsavlinga beregnet til 864 kilo tørrstoff per dekar. Fôrenhetskonsentrasjonen for alle slåtter i samme tidsrom er 0,90 FEm per kilo tørrstoff. Imidlertid er det også her stor variasjon. Grovfôrprøvene fra førsteslåtten i 2015 viste 1,05 FEm per kilo tørrstoff. 

– Vi vil gjerne ha over 0,90 FEm på alt fôret, men det er alltid været som avgjør om vi klarer å nå det målet, sier Asbjørn Hagene. 

– 2016-sesongen var dårligere, og det ser vi på melkemengden som har gått ned i forhold til fjoråret, supplerer Lars Opsal. 

 

LES MER: Hjelpemiddel for avlingsregistrering

 

Inneleide tjenester

Da samdrifta ble opprettet i 2011, var maskinene som gårdbrukerne disponerte gamle og slitne. Den nyeste traktoren var en Fiat fra 1994. 

– Vi var avhengig av å leie inn tjenester i drifta. Vi valgte dermed å leie inn traktortimer. En entreprenør slår, presser og pakker alt grovfôret, mens vi selv kjører sammen og stabler, forklarer Hagene. 

I tillegg leies inn entreprenører til møkkjøring, såing, tresking og halmpressing. 

 

Klart kostnadsbilde

– Lars er økonomen og regnskapsføreren i samdrifta, og er veldig glad i tall. Hver nyttårsaften går han rundt med skjemaet sitt og tar varetelling. Dette gir oss en veldig god oversikt og grunnlag for å planlegge neste års sesong, sier Asbjørn Hagene. 

Mye innleide tjenester gjør det enklere å sette opp regnestykket for grovfôrkostnader. Allikevel er det en regneøvelse som må gjøres, og hvor de gode noteringene kommer til sin rett. 

I snitt for de siste tre sesongene viser regnestykket at grovfôret koster kr 2,12 per fôrenhet. I tørre sesonger er grovfôrkostnadene lavere enn i våre sesonger. 

– Hvis grovfôret skal være billig, må man presse flest mulig fôrenheter inn i hver ball. De faste kostnadene er faste uansett, forklarer Lars Opsal. 

Å leie entreprenører til å gjøre mye av jobben på jordet, fører til at det kommer til dels store fakturaer i postkassa. Allikevel velger Bjørgeberget samdrift fortsatt å leie inn tjenester framfor å investere i eget utstyr. 

– Dersom vi skal kjøpe eget utstyr, må vi allikevel leie med oss hjelp til å kjøre maskinene. Regnestykkene viser at vi har relativt lave grovfôrkostnader med dagens opplegg. Jeg kan ikke skjønne annet enn at det må være riktig for oss, sier Hagene. 

 

Til rett tid

For å kunne høste billig og godt grovfôr, kan deltakerne i Bjørgeberget samdrift avsløre at hemmeligheten ligger i å gjøre ting til rett tid. Blant annet har tidlig slåttetidspunkt høy prioritet. 

– Hvis du ser at timoteien har skutt, er du for sent ute. Da er det full utrykning med blålys og full pakke, sier Lars Opsal og understreker at tidlig slått også er avgjørende for å høste god kvalitet. 

Selv om det er entreprenører som skal leies inn for å gjøre slåtten, har ikke Hagene og Opsal negative erfaringer med at de ikke får gjort ting til rett tid. 

– Vi er som regel de første i bygda som skal høste grovfôret, så det har alltid gått veldig bra, sier Hagene. 

Samdrifta disponerer hverken sprede- eller samlerive. Graset ligger derfor i streng fra det slås til det høstes. Dette er en taktikk som har fungert bra, og gir stort sett ønsket tørrstoff på fôret. 

– De to første slåttene går veldig bra på denne måten. Det er bare den siste slåtten som kan bli litt for bløt, supplerer Hagene. 

– Hvis du ser at timoteien har skutt, er du for sent ute. Da er det full utrykning med blålys og full pakke.

 

LES MER: Finn tørrstoffinnholdet i graset ditt

 

Kortvarig eng

En annen av suksessfaktorene for godt og rimelig grovfôr hos Bjørgeberget samdrift, er hyppig fornying av enga. 

– Vi lar i hovedsak engene ligge i to år før de fornyes, sier Asbjørn Hagene. 

Ved fornying brukes vårhvete som dekkvekst, og de er godt fornøyd med sorten Bjarne. 

– Den har gitt både god avling og avlingskvalitet. I tillegg gir den nok lys til gjenlegget, slik at dette kommer godt, sier Lars Opsal. 

Det er tross alt godt gjenlegg som er det viktigste for samdrifta. 

 

Tabell 1: Fôrenhetskonsentrasjon og tørrstoffprosent for tre slåtter i 2014, 2015 og 2016 hos Bjørgeberget samdrift. 

Slått Kvalitet (FEm/kg ts) Tørrstoffprosent
1. slått 0,94 46
2. slått 0,86 36
3. slått 0,89 24

 

Tabell 2: Avling og grovfôrkostnad for tre slåtter i 2014, 2015 og 2016 hos Bjørgeberget samdrift. 

År Avling (kg ts/dekar) Grovfôrkostnad (kr/FEm)
2014 814 1,92
2015 1026 2,06
2016 752 2,39

– Grovfôrpris i det beste sjiktet

Petter Klette, spesialrådgiver økonomi i Tine, har regnet på grovfôrkostnader hos mange melkeprodusenter, og mener Bjørgeberget samdrift kommer godt ut når det gjelder grovfôrkostnader. 

 

– Det er tydelig at samdrifta har en strategi for hvordan de skal lykkes. De veier opp rundballer og er så nøyaktig som mulig uten at det bikker over, sier han. 

 

Blant de beste

I snitt for de siste tre årene (2014-2016) ligger grovfôrkostnadene hos Bjørgeberget samdrift på 2,12 kr per fôrenhet. Dette gjør at de er blant de beste i klassen. 

– Inkludert kostnader for eget arbeid vil jeg si at dette er i det beste sjiktet hva grovfôrpris gjelder. Brukene som er med i Grovfôr 2020 sammenlignes uten jordleie og tilskudd, men med timeforbruk, forklarer Klette. 

Videre peker Petter Klette på viktigheten av tidlig slått og at samdrifta får gjort slåtten når det passer dem, som to av de kritiske suksessfaktorene for at de når målet om høy fôrenhetskonsentrasjon. 

– Mange er nok klar over hvor de cirka ligger, mens bare noen få har stålkontroll. De beste planlegger innkjøp i detalj, har en strategi for maskinutskifting og holder utstyret i orden slik at ting kan gjøres til rett tid, supplerer han. 

 

Varierende tørrstoffinnhold

Selv om grovfôrkostnaden hos Bjørgeberget samdrift er blant de bedre, finner Petter Klette områder hvor det er mulig å gjøre forbedringer. 

– Det er litt stor variasjon i tørrstoffprosenten, fra 24 til 46 prosent. 46 prosent i snitt på førsteslåtten uten å vende strengen, sier meg at de kanskje slår ned litt for mye i forhold til når pressa kommer, påpeker han. 

En tørrstoffprosent som nærmer seg 50 vil, i følge Klette, som oftest være litt for tørt til å være optimalt fôr alene til høytytende kyr. 

– Prøv å spis Marie-kjeks ei hel uke selv, det blir gjerne litt tørre greier, sier han spøkefullt. 

Derimot vil en strategi med breispredning av tredjeslått kunne øke tørrstoffinnholdet fra 24 prosent. 

Vurderinger rundt spredning og sammenraking for høyere tørrstoffprosent er et spørsmål om mengde. 

– I dette tilfellet er det fastpris på innhøstingen, og det påvirker mindre enn hos de som gjør høstearbeidet selv, sier Klette. 

 

Flere faktorer påvirker

Petter Klette foklarer at det er mulig med økonomiske svinn i grovfôrkjeden, enten det dreier seg om mekanisering, høstetidspunkt, lagelighet eller gjæring. 

– Avlingsnivå, rett mekaniseringsvalg i forhold til mengde gjødsel og grovfôr, transportavstander, gode innkjøpsrutiner, optimal utnyttelsesgrad av innkjøpsfaktorene samt forholdet mellom tilskudd og jordleie på det enkelte gårdsbruk virker direkte inn på grovfôrpris, sier han. 

For å kunne skaffe seg en god oversikt over egne kostnader i grovfôrproduksjonen, er ikke Petter Klette i tvil om hva han ville gjort. 

– Få en rådgiver fra NLR eller Tine til å kjøre Grovfôrøkonomi på din gård, lyder oppfordringen fra spesialrådgiveren. 

 

Felles verktøy

Grovfôrøkonomi er et felles verktøy for NLR og Tine for å beregne økonomien i grovfôrproduksjonen. Her regnes det på avling, svinn, mekaniseringsvalg med fokus på reelt verditap. Det beregnes også effektivitet og det måles på timer og kroner som avstemmes mot timer på traktor og mot regnskap. 

Grovfôrøkonomi gir deg ikke bare en beregnet grovfôrpris, men du får også en god forklaring på hvorfor den er som den er. Programmet gjør det mulig å beregne utslag på å bytte maskiner eller gjøre andre agronomiske endringer i drifta. 

– Programmet gjør at vi kan simulere lønnsomheten før en løper og handler på impuls på julekampanjer, forteller Petter Klette.