Svært høye grasavlinger i Avlingskampen 2016

13.03.2017 (Oppdatert: 14.03.2017)

Avlingskampen 2016 i grovfôr illustrerer viktigheten av å tilføre tilstrekkelig mengde næringsstoffer basert på korrekte avlingsanslag. De store grasavlingene i Avlingskampen viser dessuten at det bør være innen rekkevidde å heve det generelle avlingsnivået i Norge med ca. 700 MJ (100 FEm) per dekar.

Avlingskampendeltaker Lars-Håkon Wennersberg fra Fredrikstad. Foto: Håvard Simonsen

Dyktige grasdyrkere fra Farsund i sør til Mosjøen (Grane kommune) i nord konkurrerte om å ta størst mulig grasavlinger i 2016 og resultatene de oppnådde var formidable. Smått utrolig skiller det bare 99 MJ (14 FEm) mellom på de fire beste deltakerne, som alle høstet over 8 490 MJ (1 200 FEm) per dekar. I tillegg merker vi oss at det ble imponerende store proteinavlinger. Proteinmengden er minst fire ganger så høy som hva man kan forvente fra en normal byggavling. 

 

Tilførsel næringsstoffer

Med slike avlingsnivåer fjernes det også store mengder næringsstoffer. Disse må erstattes hvis jorda ikke gradvis skal miste sitt avlingspotensial. Det er dette prinsippet vi kaller balansegjødsling. De mest ambisiøse gårdbrukerne valgte å legge opp gjødslingen mot et forventet avlingsnivå rundt 7 783–8 490 MJ/dekar (1 100–1 200 kg tørrstoff/dekar). Summert over tre slåtter har deltakerne tilført næringsstoffer via mineralgjødsel og husdyrgjødsel som det fremgår av tabell 3. De høye grasavlingene har sikret en meget god utnyttelse av tilført nitrogen, fosfor og kalium selv ved sterk grasgjødsling. Balanseberegningen i tabell 3 illustrerer dette tydelig. 

 

Gode grasavlinger resulterer i høy nitrogeneffektivitet

Når vi sammenligner deltakernes gjødslingspraksis i Avlingskampen med nasjonal statistikk over grasdyrking, ser vi at deltakerne i Avlingskampen har vesentlig høyere grasproduksjon per kg nitrogen tilført enn det landssnittet har. I 2016 ble det sendt inn 4 000 grovfôranalyser fra norske grasprodusenter. Når vi kombinerer gjennomsnittet av disse kvalitetsanalysene med statistikk fra SSB (Statistisk sentralbyrå), kan vi beregne praksis på gårdsnivå. Norske grasbønder produserer i gjennomsnitt 149 MJ (21 FEm) per dekar per kg nitrogen tilført, mens de seks deltakerne i gjennomsnitt produserer 269 (38 FEm) per dekar per kg nitrogen brukt i grasproduksjonen. De store grasavlingene i Avlingskampen har derfor sikret en særdeles god nitrogenutnyttelse på tross av sterkere gjødsling.

 

Svært god fosfor- og kaliumstatus hos vinneren

En annen observasjon fra årets konkurranse er at Marthe Bogstad, årets vinner av Avlingskampen, gjødslet noe svakere enn de øvrige deltakerne. En årsak til dette er at jordprøven på hennes gård viser svært god fosfor-og kaliumstatus på konkurransearealet. Når vi korrigerer gjødselnormen for jordprøveverdiene, er hennes gjødsling med P og K helt på høyde med de andre deltakerne. Konkurransearealets høye fosforverdiene indikerer at skiftet har fått mye husdyrgjødsel over en lang periode. Mye husdyrgjødsel over lang tid betyr at jorda har høyt innhold av organisk materiale. Den organiske poolen har antakelig frigjort mer nitrogen gjennom mineraliseringsprosesser sammenlignet med snittet av de øvrige deltakerne. Samtidig har grasavlingen fjernet svært store mengder næringsstoffer hos Bogstad. Balanseberegningen viser at hun har fjernet vesentlig mer N, P og K enn hun har tilført med gjødslingen. Er dette problemfritt, eller vil ubalanser i denne størrelsesorden gradvis skape problemer for grasdyrkingen hennes? Her har vi kommet til kjernen av hva balansegjødsling med alle næringsstoffer dreier seg om. Over en tiårsperiode vil det store næringsuttaket gi en underbalanse på 130 kg nitrogen, 22 kg fosfor og 130 kg kalium. Et slikt næringsuttak er ikke bærekraftig på sikt, og jordas evne til å understøtte en god avling vil etter hvert forringes. Dette er selve essensen i hvorfor rådgivere understreker viktigheten av balansert gjødsling. 

 

LES OGSÅ: Marthe Bogstad vant avlingskampen

 

Hvordan påvirker næringsuttak jorda på sikt?

I plogsjiktet (øverste 20 cm) på et dekar landbruksjord finnes mellom 500–1 500 kg nitrogen, avhengig av jordas moldinnhold og tidligere gjødslingspraksis. Samtidig inneholder jorda mellom 100–120 kg fosfor og varierende mengde kalium avhengig av jordtype. Mesteparten av næringsstoffene er så hardt bundet i jorda at de ikke er plantetilgjengelig. Bare 10 prosent av næringsstoffene i jordreservene er i den labile poolen, som kan frigjøres ut i jordvæska der de er tilgjengelige for planterøttene. Når vi gjødsler eng på overflaten, vil de mobile næringsstoffene etter hvert finne veien ned mot rotsonen der røttene fyller jordvolumet. I rotsonen vil planterøttene effektivt ta opp tilgjengelig næring fra jordvæska. Røttene suger opp tilgjengelige næringsstoffer svært raskt, og jordreservene må kontinuerlig frigjøre næringsstoffer ut i jordvæsken for å balansere næringsuttaket. Det er klart at gjødsel spredd på overflaten bruker tid på å spre seg ut i jordvolumet når møkk og mineralgjødsel ikke blandes inn i jorda. Derfor er jordreservenes egen evne til å frigjøre næring så sentral i grasdyrkingen. Vi må rett og slett etterfylle med nye næringsstoffer for å vedlikeholde jordas evne til å frigjøre næringsstoffer på sikt. Undergjødsler du i forhold til plantenes behov år etter år vil jorda gradvis miste evnen til å frigjøre tilstrekkelig mengde næring til å understøtte de virkelig gode grasårene, og jordas avlingspotensial vil på sikt svekkes. 

 

Agropro er et stort forskningsprogram finansiert av Forskningsrådet. Fôranalysene er utført og sponset av Eurofins.

 

Tabell 1: Avlingsresultatene i 2016.

Deltakere Region Grasavling
(tørrstoff/dekar)
Grasavling
(FEm/MJ pr. dekar)
Proteinavling
(kg/dekar)
Reinfjell Nordland 1196 1053/7550 211
Minsås Nord-Trøndelag 1322 1209/8554 231
Bogstad Romerike 1343 1203/8511 237
Reve Agder 1382 1185/8384 259
Håland Rogaland 1376 1217/8617 234
Wennersborg Østfold 1403 1211/8568 255

 

Tabell 2: Skifteplan anbefaler ved et avlingsnivå på 1 000 kg tørrstoff følgende normgjødsling: 

Forventet avlingsnivå


Anbefalt gjødselmengde i Skifteplan

Nitrogen Fosfor Kalium
1000 kg tørrstoff/dekar 30 3,5 22

 

Tabell 3: Næringsbalanser i Avlingskampen (mineralgjødsel + husdyrgjødsel, kg)

Deltakere


Nitrogen


Fosfor


Kalium

Tilført Uttak Balanse Tilført Uttak Balanse Tilført Uttak Balanse
Reinfjell 32 34 -2 3,6 3,2 +0,4 20 28 -8
Minsås 31 37 -6 3,6 4,1 -0,5 23 42 -19
Bogstad 25 38 -13 2,5 4,7 -2,2 17 48 -31
Reve 31 42 -11 4,9 4,7 +0,2 31 42 -11
Haaland 30 38 -8 4,1 4,1 0 22 23 -1
Wennersberg 37 41 -4 4,4 4,3 +0,1 42 52 -10

 

Tabell 4: Hovedkonklusjoner: Gårdbrukerne tok svært høye avlinger

    Praksis på gårdsnivå Avlingskampen 2016
Avling, FEm   415 1180
Slåtter   2 3
Gjødsling, N-P-K kg/dekar 19 - 1,9 - 10,0 31 - 3,4 - 25
Mineralgjødsel N-P-K kg/dekar 10 - 0,6 - 3,5 25 - 1,6 12
Husdyrgjødsel N-P-K kg/dekar 9 - 1,3 - 6,0 6 - 1,8 - 13
Avling tørrstoff/N-kg Antall/kg/N 21 38

Skrevet av

Anders Rognlien, agronom Yara Norge

anders.rognlien@yara.com

 

Artikkelen sto på trykk i Buskap nr. 2 - 2017

 

Avlingskampen 2016 er en del av Agropro, et stort forskningsprogram som har som mål å øke korn- og grasavlingene her i landet.



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.