Stengelknekker på slåmaskina?

09.06.2020 (Oppdatert: 09.06.2020) Jan Karstein Henriksen

Mange lurer på om det er nødvendig med stengelknekker på slåmaskina. Svaret kommer an på forutsetninger og mål, som ønsket tørrstoffinnhold i det ferdige fôret.

Har brukt for stengelknekker på slåmaskina? Her er ei maskin uten. FOTO: Espen Syljuåsen, Norwegian Agro

Ved tørking i streng er det helt nødvendig og lønnsomt med stengelknekker ved alle tørrstoffnivå. Uten knekker blir strengen for kompakt med ubetydelig tørk inni strengen. Allikevel er det flere faktorer som virker inn på totaløkonomien, og tørrstoffprosenten i det ferdige fôret har avgjørende betydning for regnestykket. 

 

Forsøksresultatene spriker ved breispredning

Derimot er svarene noe mer varierende dersom man uansett breisprer graset ved slått. Særlig må en være klar over slåmaskinas evne til å breispre graset. Slepemaskiner som fører graset over hjulene er i hovedsak bedre enn de som fører graset mellom hjulene. Sistnevnte maskintype har vinger som sprer graset ut igjen, men ofte vil det da ligge en grasmasse som er tynn mot kantene av skåret og meget tykk på midten – og de breisprer ofte bare opptil 80 prosent av slåttebredden. Maskiner som løfter graset over hjulene har bedre breispredningsegenskaper. 

 

Tørkehastighet

Ved tørking opp til cirka 29 prosent tørker graset like fort om det slått med maskin med eller uten stengelknekker, forutsatt lik tørkebredde og tilopp?vasing. Dette fordi det fortsatt er forbindelse mellom blad og stengel. Tørking av bladet går lettest og da dras vann fra stengel ut i bladet ved tørking. 

Ved tørrstoffinnhold over 29 prosent slutter denne forbindelsen, og da tørker blad og stengel hver for seg. 

Breispredermaskiner uten stengelknekker er lønnsomme og aktuelle om de bruker mer enn 85 prosent av slåttebredden til tørking og legger graset oppvaset og luftig. Det er en maskiner som sprer for dårlig og som legger graset flatt. 

 

Billigere slått uten stengelknekker

Slåmaskiner uten stengelbehandler er billigere, lettere og har mindre energiforbruk. Det gjør at man kan kjøre med bredere slåmaskin på samme traktor og det gir større slåttekapasitet. Selve slåtten blir dermed billigere. Hvis ei maskin uten stengelbehandler tørker mer enn to prosent tørrstoffenheter dårligere enn maskin med knekker, så blir antall baller høyere og gevinsten forsvinner i økte presse- og plastkostnader, samt håndtering og hjemtransport. 

En del bredspredermaskiner med stengelknekker kan legge graset mer luftig og gi raskere tørk, færre baller og billigere fôr totalt, selv om slåmaskinen i seg selv er dyrere, har mindre kapasitet og et større dieselforbruk. 

 

Mål om tørrstoff avgjør lønnsomhet

Dersom du har mål om tørking til over 29 prosent tørrstoff, er det mer lønnsomt med slåmaskin med stengelknekker. I tillegg oppnår du ønsket tørrstoffnivå raskere. Det gir en bedre eller identisk totaløkonomi sammenlignet med maskin uten stengelbehandler – forutsatt at graset tørker to prosentenheter raskere. Forsøk med tørking til over 30 prosent tørrstoff har vist hele fem til seks prosentenheter økning med stengelknekker versus uten. 

Rask og god fortørking sikrer billig kvalitetsfôr. Allikevel er det en del faktorer man skal være klar over. Tårnsiloer tåler generelt høyere tørrstoffinnhold i graset som legges inn enn plansiloer. Dette skyldes tyngdekraften som hjelper til med pakkinga av grasmassen. Som tommelfingerregel kan vi si maksimalt 25 prosent tørrstoff for gras som høstes med slaghøstere med finkutting, samt lessevogner med fingervalse. Der det brukes lessevogner med god rotorkutter kan maksimalt tørrstoffinnhold økes til 30 prosent. Skal graset høstes med finsnitter, tåler man mer fortørking da denne massen blir mer pakkevillig. 

Dersom fôret skal høstes i rundballer, kan man ha høgere tørrstoffinnhold enn 30 prosent. Men det er lite å vinne totaløkonomisk på å gå over 35 prosent tørrstoff på grunn av fôropptaket til storfe og sau. 

 

God økonomi opp til 40 prosent tørrstoff

Dersom vi klarer å øke tørrstoffinnholdet med én prosentenhet, vil vi få fire til seks fôrenheter ekstra i hver balle. Dette gjelder opp til et tørrstoffinnhold på 40 prosent. Å lykkes med bedre fortørking opp til 40 prosent tørrstoff gir færre rundballer, mindre transportbehov og klart billigere total fôrkostnad. 

Prosent tørrstoff Baller totalt Total grovfôrkostnad
Kr / år Kr / FEm
20 1014 439 000 2,44
25 889 412 000 2,29
30 791 392 000 2,18
35 713 376 000 2,09

 

Grovfôrrådgiving

NLR har som mål å bidra til at grovfôrproduksjonen er både lønnsom og bærekraftig. Heldigvis trenger det ikke være noen motsetning i dette, snarere tvert imot. Som Norges ledende rådgivingsmiljø på grovfôr kan vi hjelpe bonden til å forbedre produksjonen utfra de unike forutsetningene på gården. Sammen sørger vi for høyere avlinger og riktig fôrkvalitet til en lavere kostnad, på en måte som tilfredsstiller dagens og morgendagens krav og forpliktelser. Vi bidrar til å løse fellesutfordringen om et mer klimasmart landbruk som i større grad er basert på norske ressurser. NLR leverer riktig rådgivingsprodukt til riktig tid. Vi bistår med systematisk gjennomgang av alle ledd i produksjonen og gir forslag til forbedringer. Se nlr.no/grovfor



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.