Rugbeite øker

25.04.2017 (Oppdatert: 27.04.2017)

Beite på vårsådd høstrug har gitt gode avlinger og mjølkeproduksjon, både i økologisk og konvensjonell drift.

Vårsådd høstrug vokser raskt og tåler avbeiting godt. Kombinert med italiensk raigras gir det godt utbytte hele beitesesongen. Illustrasjonsfoto: Stein Jørgensen

Skrevet av:
Oddbjørn Kval-Engstad, fagsjef Grovfôr 2020, oke@nlr.no

Artikkelen er første gang publisert i Buskap nr 3 - 2017. 

 

Ideen om å bruke rug som beiteplante er henta fra økologisk drift i Danmark. Problemer med kløvertretthet har gjort at de trenger et kløverfritt saneringsår før ny kløvereng etableres. Forsøk med ulike kornarter viste at rug ga størst avling, og dyra beita rugen svært godt, slik at det gikk mindre grovfôr inne. 

 

Tåler godt avbeiting

Rugen vokser raskt og tåler godt avbeiting. Den er nøysom og yter godt på moderat gjødsling og skiftende pH og jordtyper. Rug utvikler et kraftig rotsystem som kan hente vann og næring fra djupere jordlag, og samtidig bearbeide jorda og bedre jordstrukturen. Noen steder kan det være aktuelt å prøve å overvintre rug, men da må du unngå hard beiting på høsten. 

I Norge er rugbeite prøvd både i økologisk og konvensjonell drift, og både ved robotfjøs og mjølkestall- eller båsfjøs. Rug ser ut til å fungere minst like bra som andre beitevekster i alle varianter, men har kanskje fått ekstra pluss i forbindelse med intensivt beite ved robotfjøs. Her har nok enkelte fått snudd skepsisen til kombinasjonen robotfjøs og aktiv beitebruk. Smaken av fersk, moderat gjødsla rug ser ut til å være et godt lokkemiddel.

 

Såvare

Rug er relativt dyr såvare, da vi hovedsakelig har hybridrug på markedet. Inntil denne sesongen har vi bare fått den i storsekk, men nå kan både Felleskjøpet og Strand Unikorn levere i småsekk. Sortsvalg er lite viktig for rug i beitesammenheng, og Strand Unikorn har tatt inn en rimeligere rugvariant i tillegg. Såkorntilgangen er bedre enn i fjor vår, men vi forventer økende interesse, så det er ingen grunn til å vente med bestilling. 

Du kan så rug alene, men på ettersommeren vil den stoppe opp. For godt høstbeite anbefales derfor å ta med italiensk raigras. Erfaringene med raigras er blanda; raigras trenger næring og fungerer best der det suppleres med nitrogen når raigras skal ta over ansvaret. Med rug alene er 10 kg/dekar passe såmengde, og i blanding 8–9 kg/dekar rug og 3 kg/dekar italiensk (toårig) raigras. 

 

Etablering

For de fleste er det vårsåing som gjelder, men sommersåing for høstbeite kan også være aktuelt. Flere som har prøvd vårsåing, sådde små testareal i fjor høst for å få enda tidligere beite, men utenfor høstkornområdene skal vi ikke ha stort håp om at det går bra. 

Det har vært tilfeller av dårlig etablering både i Norge og Danmark, og i Danmark oppfordres det til å sjekke spireevnen ekstra nøye. Det er grunn til å være nøye med såarbeidet, og legge rug på ca. 3 cm og raigras på ca. 1 cm djubde. 

 

Moderat gjødsling

Rug har ikke store næringskrav, og kan greie seg med ca. 3 tonn normal blaut storfegjødsel. Du kan bruke større mengder, og det vil særlig raigraset ha glede av. Mye av beitinga foregår på godt oppgjødsla areal nær fjøset, og der kan gjødsla gjerne pløyes ned. Dyra har dårligere appetitt på sterkt gjødsla planter, så heller ikke i konvensjonell drift er det noe poeng i anna enn moderat vårgjødsling. På skarp jord som har fått mindre husdyrgjødsel over tid er det aktuelt å gi 3–4 kg nitrogen/dekar i såbedet, enten ved innharving av husdyrgjødsla eller med mineralgjødsel der husdyrgjødsla pløyes ned. 

Mange har fått svært godt beite med kun vårspredd husdyrgjødsel. Beitetrykket må holdes så høgt at bruk av husdyrgjødsel i sesongen er uaktuelt. Etter godt rugbeite første del av sesongen er det lite næring igjen til raigraset som skal ta over på ettersommeren, og det er nok forklaringa når noen blir skuffa over høstbeitet. De som har brukt handelsgjødsel, typisk 1 kg nitrogen/dekar/uke, har vært mer fornøyd med beitet fra siste halvdel av august og ut sesongen. 

 

Beiteslipp på 12 cm

Med godt vårvær kan rugen være beiteklar i løpet av en måned, men det kan også ta nærmere to om våren er sur og kald. Rugen vokser raskt og busker seg godt, så det er svært viktig å slippe på dyra tidlig, seinest ved 12–15 cm plantehøgde. En av fordelene med tidlig beiteslipp er at dyra eter mange ugras når plantene er små. På våren anbefales rask avbeiting, gjerne bare én dag, før dyra flyttes og beita areal får hvile. Dyra bør komme tilbake på samme areal etter ei uke. Det er svært viktig å holde plantene på vegetativt stadium, det vil si å holde godt beitetrykk. Rug synes å tåle, og nesten «kreve», høgere beitetrykk enn andre vekster. På Østlandet har det vært små problemer med opptråkka beiter med rug, men dyra er heller ikke mer interessert i å gå ut på gjennomblautt rug- enn engbeite. 

Etter de første hektiske ukene kan vi også med rug la dyra gå en dag ekstra pr. skifte. Men det er viktig å følge med veksten og holde den nede. Planter som får sette strå blir vraka, og du må regne med avpussing om du ikke har svært høgt beitetrykk. Fra midtsommer kan kontinuerlig beiting være aktuelt, men da får dyra bedre muligheter til å sortere og pussebehovet vil øke. Fra praksis er sett at areal der plantene får stå med lange strå heller ikke blir brukt som hvileareal av dyra – det virker som de mister noe av oversikten. Planter som ikke blir beita, synes å bli lettere angrepet av sopp, og dette reduserer appetitten ytterligere. 

 

Fôrveksling

I dansk økologi anbefales at dyra får veksle mellom rug- og engbeite. I Norge er prøvd både slik veksling og rent rugbeite. Der dyra har fått velge har de gjerne vært mer interessert i rugbeitet. De som bare har beita rug har hatt innefôring med surfôr deler av døgnet, slik at dyra har fått anledning til å regulere vomma. Tilsvarende er sett tidligere i Norge, der dyr har fått velge mellom ettårig raigras og engbeite, eller hatt mulighet til å plukke strukturfôr fra en fôrhekk på beitet. 

 

Aktuelt for mange

Hittil har rugbeite vært prøvd mest innafor kornområdene, men også på 5–600 meter over havet i Gudbrandsdalen med godt resultat. Særlig for dem som er vant til å beite grønnfôrvekster er rug et enkelt valg å teste. Vi har trolig ingen annen ettårig vekst som gir godt beite like tidlig i sesongen, så der det er kort sesong er den aktuell å prøve. Det må understrekes at vi foreløpig har lite erfaring og sammenligningsgrunnlag med kalde våronnforhold. Men vi vet at da trives ikke italiensk raigras. Sammenligna med italiensk raigras må du være tøffere med beitetrykk med rug for å unngå at plantene setter strå og blir vraka. Til utprøving vil vi anbefale at du holder deg med et litt snaut areal, og har godt tilleggsfôr om det skulle bli altfor lite.