Mineraler i grovfôr og behovsnormene

13.03.2017 (Oppdatert: 13.03.2017)

Stort sett er innholdet av mineraler i grovfôret for lavt til å dekke behovet hos storfe som får lite kraftfôr.

Ta mineralanalyse så du vet hva du fôrer med. Grovfôret inneholder ofte for lite mineraler til kviger og sinkyr som får lite kraftfôr.

Mineralanalyser gir oversikt over mineralsituasjonen i eget grovfôr, som kan gjenspeile behov for endret gjødsling eller tilleggsfôring med mineraler i tillegg til kraftfôr/eget grovfôr. Tallmaterialet i artikkelen er mineralanalyser av grovfôr i Norge, hentet fra Nordisk database over grovfôranalyser (FAS). Statistikken er kjørt av Ingunn Schei i Tine. Siden 2012 er det årlig tatt ut mellom 700 og 950 mineralanalyser. I en storfebesetning er det noen dyregrupper som står i fare for mangel i en normalsituasjon; dyr som får lite kraftfôr, kviger og sinkyr. I tillegg kan det oppstå mangelsituasjoner om det blir brukt rasjoner og fôrblandinger med stort sett hjemmeavla fôr. 

 

Makro- og mikromineraler

Vi skiller mellom makro- og mikromineraler. Makromineraler er mineraler kroppen trenger tilført større mengder av, for eksempel kalsium (Ca), kalium (K), magnesium (Mg), natrium (Na), fosfor (P), klor (Cl) og svovel (S). For makromineraler beregnes behovet i gram per dag, på bakgrunn av levendevekt, tilvekst, ytelse og drektighet. Mikromineraler, også kalt sporstoffer, er mineraler kroppen trenger, men i mindre mengder. Eksempler på de vanligste mikromineraler vi analyserer for i grovfôr er jern (Fe), kopper (Cu), sink (Zn) og mangan (Mn). I tillegg kan vi få analysert for selen (Se), jod (I) og kobolt (Co) som også er vesentlig i en storferasjon. For mikromineraler oppgis det et minimumsbehov målt i mg/kg tørrstoff (TS). 

 

Faktorer som påvirker mineralinnholdet

Flere faktorer påvirker mineralinnholdet i grovfôret, og dermed tilgangen på mineraler i totalrasjonen til dyra. Det vil variere etter gjødsling, jordsmonn, høstetidspunkt og artsvalg for å nevne noe. For noen mineraler er det også stor variasjon mellom ulike landsdeler og bygder. Enkelte dyregrupper har spesielle behov når det gjelder mineralsammensetning i rasjonen. Et eksempel på dette er sinkyr. De trenger negativ kation-anionbalanse (KAB) for å forebygge melkefeber ved å påvirke kalsiumstoffskiftet. Kua bør da i tørrperioden ligge på en KAB mellom -100 til -150 meq/ kg tørrstoff (meq=milliekvivalenter) for å effektivt forebygge melkefeber. Om vi fôrer med et gjennomsnittlig grovfôr vil KAB ligge på ca. 240, altså vesentlig høyere enn det som er gunstig for sinkua (men temmelig bra for melkekua der KAB kan ligge på 250-450). I kation-anionbalansen er det forholdet mellom kalium og natrium (kationer) og klor og svovel (anioner) som påvirker resultatet. En hard kaliumgjødsling (eller kaliumrik jord) vil øke kalium i grovfôret og dermed også gi en høyere KAB. Dette er et eksempel på hvordan gjødsling/jord kan påvirke mineralinnholdet i grovfôret og dermed påvirke effekten grovfôret vil ha på kyrne. Det anbefales derfor å produsere eget grovfôr til sinkyrne, med sein slått for å unngå feite kyr og uten kaliumgjødsling for å få en mer gunstig kation-anion balanse. Les mer i brosjyren «Sinkufôring – grunnlaget for neste laktasjon».

 

Resultat av mineralanalysene

Tabell 1 viser innholdet av makromineraler i surfôr med mindre enn 40 prosent kløver i alle prøver tatt ut fra 2013 til 8. november 2016. Det ligger ca. 2 990 prøver til grunn. Siden kyrne sitt behov varierer med levendevekt, tilvekst, ytelse og drektighet er det ikke lagt inn behovsnormer i denne tabellen. Tabell 2 viser mikromineralene som analyseres i grovfôr. Men som vi ser er det få analyser av Se, I og Co ettersom disse bare tas med ved spesialbestilling. Mineralbehovene det henvises til her, og også i OptiFôr, baserer seg hovedsakelig på anbefalinger fra NRC (National Research Council) og gjelder både for melkekyr og ungdyr.

 

Kaliuminnholdet høyere i 2. slått

Kaliumnivået er stort sett høyere i 2. slått enn i 1. slått, med unntak av i 2016, men her kan resultatet forandre seg etter hvert som det kommer inn flere prøver. Magnesiuminnholdet har steget noe siden 2008, men har siden 2013 hovedsakelig økt konsentrasjonen i 2. slåtten. Om vi tar med utviklingsstadium på graset, viser trenden at magnesiuminnholdet går ned ved senere høstetidspunkt. Kalsium har samme tendensen som magnesium, med økt konsentrasjon i 2. slått og nedgang ved senere høstetidspunkt (økende NDF) Men i motsetning til magnesium har kalsiuminnholdet i surfôr gått noe ned siden 2008. Storparten av grovfôrprøvene har et lavere innhold av kalsium (Ca) enn det som dekker behovet hos storfe. Natriuminnholdet har vært stabilt i surfôr siden 2008, mens klor, fosfor og svovel har steget.

 

Riktig forhold mellom mineraler

Alle mineraler har en funksjon i metabolismen hos kua, men det holder ikke nødvendigvis at det er rett nivå av et gitt mineral. Flere av mineralene har samspill og må stå i riktig forhold til ett eller flere andre mineraler, som beskrevet for KAB. Forholdet mellom kalsium og fosfor bør være mellom 1:1 og 2:1 (altså 1-2), og hovedvekten av analysene ligger innenfor. Forholdet mellom (kalium+nitrogen)/magnesium bør ikke være over 30, for da øker faren for graskrampe og melkefeber. Ca. 60 prosent av analysene ligger under anbefalt verdi. Nitrogen er ikke med i mineralanalysene, men mengden beregnes ut fra proteininnholdet i fôret.

 

Stort sett lavt innhold i grovfôret

Konklusjonen er at innholdet av mineraler i grovfôret stort sett er for lavt til å dekke behovet hos storfe uten, eller med lite, kraftfôr i rasjonen. Innholdet er middels for de fleste makromineralene, men lavt for natrium og mikromineralene sink og kobber. Det er få analyserte prøver for selen og jod, men tendensen viser at innholdet er lavt. «Minste verdi» og «Største verdi» i tabellene viser at variasjonen er stor, så det er godt mulig ditt bruk er langt utenfor det som er normalen her. Med en mineralanalyse kan du derfor avdekke hva du fôrer med, og kunne optimalisere rasjonene bedre. Om dette kombineres med jordprøver er det nok også mulighet for målrettet gjødsling for optimalt grovfôr på ditt bruk, ikke bare for avling men også for mineralinnhold. 

 

Tabell 1: Makromineraler i surfôr med mindre enn 40 prosent i kløver i perioden 2013 – 8/11-2016

Variabel Antall Gjennomsnitt Minste verdi Største verdi
Tørrstoff (TS), g/kg 2991 324 124 837
Råprotein, g/kg TS 2971 152 62 244
Ca, g/kg TS 2990 4,3 1 15,9
K, g/kg TS 2990 23,1 2,3 46,3
Mg, g/kg TS 2994 1,8 0,2 4,7
Na, g/kg TS 2995 1,6 0 9,8
P, g/kg TS 2994 3,0 0,7 5,8
Cl, g/kg TS 1435 10,3 0,2 32,1
S, g/kg TS 2994 2,1 0,5 4,4

 

Tabell 2: Mikromineraler i surfôr med mindre enn 40 prosent kløver i perioden 2013 – 8/11-2016

Variabel Antall Gjennomsnitt Minste verdi Største verdi Minimumsbehov Norfôr
Fe, mg/kg TS 2992 240 0 3500 240
Cu, mg/kg TS 2969 5,9 0 58 10
Zn, mg/kg TS 2983 33,5 6 120 50
Mn, mg/kg TS 2992 74,1 12 330 40
Se, mg/kg TS 122 0,074 0,01 0,058 0,2
I, mg/kg TS 67 0,513 0,1 3,8 1,00
Co, mg/kg TS 101 0,101 0,03 0,52 0,1

Skrevet av

Eirin Sannes Sleteng, fôringsrådgiver Tine Rådgiving

saneir@tine.no

 

Artikkelen sto på trykk i Buskap nr. 2 - 2017