Vurdering av grovfôr og fôringa med kyrnes hjelp

Ei ku kan ete i gjennomsnitt 3 % av kroppsvekta si, på tørrstoffbasis (TS). Ei gjennomsnittlig NRF-ku eter da ca 18 kg TS i døgnet. Et høgt fôropptak innebærer kortere tyggetid pr kg TS. Høgtytende kyr (tidlig i laktasjonen) setter derfor strengere krav til grovfôrkvalitet og kraftfôret, i forhold til kyr som er lengre ut i laktasjonen og produserer mindre.

Er 1.kalverne for små er det et klart signal om at du må øke tilveksten i kalveoppdrettet. Er 1.kalverne tynne ved avsining vil det bli låg produksjon i påfølgende laktasjon.

Nykalva kviger har oftest ete veldig lite grovfôr siste døgnet før kalving. Dersom kviga har dårlig vomfylling så sjekk om det er gitt nok godt grovfôr og om kviga er frisk før du gir henne kraftfôr. Jurødem eller tråte ved kalving kan skyldes at fôrrasjonen før kalving har stimulert til melkeytelse, det er for mye energi og spesielt overfôring av protein. For mye kalium og natrium kan også forårsake jurødem.

Ei høgtytende melkeku tygger i gjennomsnitt fôr 14 til 16 timer i døgnet. Innendørs vil hun ete i 4 – 6 timer og tygge drøv i 9 – 11 timer. Ved 100 % beiting er det vanligvis motsatt. Tenk over det i sommer når dyra er ute og de står ved grinda halve dagen, da er det ganske sikkert at beitet er for dårlig og de får bedre fôr inne.

De viktigste suksessfaktorene for å sikre god vomfunksjon og produksjon hos høytytende melkekyr er:

• Rikelig med godt og rent drikkevann (4 – 5 l pr kg TS)
• Fri tilgang på ferskt, smakelig fôr hele døgnet
• Tilstrekkelig med fiber
• Enkel tilgang til fôr uten noe stress
• Kan ete samtidig
• Har nok etetid hver dag
• Kan ete fôr av samme fôrkvalitet ved hvert måltid
• Friske kyr med nok hviletid, uten stress og smerte

Vurder grovfôrkvaliteten ved sjekk av gjødsla

• Vannaktig gjødsel tyder på at kua er alvorlig syk, sur vom.
• Gjødsla er som en tynn pudding, som ved landing på hardt underlag spruter utover. Vanlig den første tida etter beiteslipp og når det fôres med fiberfattig, energirikt grovfôr eller det er en ubalansert fôrrasjon.
• Gjødsla er som tykk pudding og har en ruke-form med 2-3 cm høyde. Ideell fôring og god fordøyelse.
• Gjødsla er tykk og former seg med tydelige ringer. Rukehøyde ca 1 fingerlengde. Tyder på ubalanse i rasjonen til melkekyr (trengs mer lettfordøyelig karbohydrat), men OK for sinkyr og kviger.
• Gjødsla ligner hestemøkk. Bør bare forekomme hos sinkyr og kviger.

Gjødsla skal være glinsende, kjennes kremaktig og være homogen hos melkekyr. Optimal fôrrasjon og greit høstetidspunkt på grovfôret.

Er gjødsla matt og inneholder mye grove fôrpartikler må det inn med mer lettløselig karbohydrat i fôrrasjonen. Grovfôret er høstet for sent (skyting – blomstring).

Store mengder lange fibrer i møkka tyder på lite drøvtygging og høg passasjehastighet fra vomma. Her må fôrrasjonen justeres til mer fiber og mindre lettfordøyelig stivelse og karbohydrat i rasjonen. Reduser kraftfôrmengde dersom grovfôret er høstet før begynnende skyting.

Slimklumper i gjødsla tyder på at tykktarmen har vært overstimulert, mest sannsynlig fordi fôret har passert vomma for fort på grunn av sur vom. Endre kraftfôrtype til en med mindre lettfordøyelig stivelse. Reduser kraftfôrmengde dersom grovfôret er tidlig høstet, før begynnende skyting.