Som gårdbruker kan du gjøre driftsmessige tiltak som bidra til å sikre en best mulig overvintring av enga. Disse tiltakene må du gjøre allerede nå i høst.
Skal man etablere et kulturbeite som gir store avlinger, er det en fordel å få inn de riktige grassortene så snart som råd. Her er en veiledning til hvordan dette kan gjøres.
Direktesåing av gras er et tiltak for å fornye enga på en enkel måte, uten forutgående pløying. I situasjoner med totalutgang etter vinteren eller på jorder med mye stein, vil direktesåing være et aktuelt fornyingstiltak.
Høsten er ei travel tid og det å tenke på våren allerede nå, kan kjennes litt krevende. Mange jobber ennå med slått og med å få graset i hus. Men like gjerne som vi planlegger gjødselinnkjøp, kan vi også tenke på såvarer.
I et samarbeidsprosjekt i regi av Forsøksringene i Nordland (FIN), er det utført et forsøk med sammenligning av økologisk, ekstensivt og intensivt driftsopplegg i eng i Nordland. I tillegg til avlingsregistreringer er det gjort beregninger av nitrogenfikseringen på de tre ulike gjødslingsnivåene.
I et samarbeidsprosjekt i regi av Forsøksringene i Nordland (FIN), er det starta opp et forsøk der en skal sammenligne økologisk, ekstensiv og intensiv driftsopplegg i eng i Nordland.
I et samarbeidsprosjekt i regi av Forsøksringene i Nordland (FIN), er det utført et forsøk med sammenligning av økologisk, ekstensivt og intensivt driftsopplegg i eng i Nordland. I tillegg til avlingsregistreringer er det gjort beregninger av nitrogenfikseringen på de tre ulike gjødslingsnivåene.
I saueklippinga er det alltid ull som må sorteres vekk og som blir et avfall. Flere sauebønder prøver ull som dekkemateriale i for eksempel grønnsaker. Det er kanskje begrensa behov for dekkemateriale.
Landbruket har førebels som einaste næring frivilleg inngått avtale med regjeringa om kutt i utslepp av klimagassar, tilsvarande 5 millionar CO2-eq. Bruken av maskiner som forbrenn fossilt brennstoff er stor i landbruket, og maskinparken er dermed sentral i arbeidet for å nå kuttet i utslepp av klimagassar. Spørsmålet er då, korleis kan utvikling og bruken av landbruksmaskiner bidra her?
Krattknusing kan være en aktuell måte å forbedre beiter på i lågfjellet. Ikke alle som har gjort det i utmark har vært like heldige med resultatet. Krattknusing av busksjiktet øker tilgangen på lys og varme i feltsjiktet der gras og urter vokser. Det bedrer også konkurranseforholdene for disse. Men fjerning av busksjikt kan også føre til uttørking. Det kan medføre at andre mer tørketålende, mindre produktive arter kommer inn og beiteverdien reduseres. God tilgang på fuktighet og næring der det skal krattknuses er derfor viktig for at man skal lykkes! Vegetasjonskart er gode redskap for å vurdere hvor krattknusing kan være aktuelt.
Det er mye lettere å holde ved like et beite enn å begynne fra bånn av i beiter der det har vokst opp igjen skog i løpet av 25-40 år. Men dersom man trenger mere beiter må man kanskje gjøre om skog til beiter.
Kampen mot gjengroing med kratt og skog er viktig for å ta vare på beitekvalitet. Kommunen skal godkjenne om arealet tilfredsstiller krava til innmarksbeite. Femti % av arealet skal da være dekt av grasarter og beitetålende urter. I tillegg skal beitet ha et tydelig kulturpreg. Treklynger og enkelttre bør imidlertid stå igjen for ly og skygge til dyra.
Hester har ulike behov for energi ut ifra alder, avl, trening m.m. Utviklingsstadiet på graset vil avgjøre energikonsentrasjonen i grovfôret og dermed bestemme H-klassen. Alle H-klasser kan være topp grovfôr, om det brukes til rett hest.