Høge gjødselpriser har satt søkelyset på lønnsom og mer optimal gjødslingspraksis foran kommende vekstsesong. Noen vurderer å redusere gjødselmengdene, mens enkelte påstår at norsk grovfôr tilføres for lite nitrogen. Følger du norske gjødslingsnormer til eng, som gir mer nitrogen enn svenske, og en plan utarbeidd i samråd med NLR-rådgiver, vil gjødslinga i gjennomsnitt være «riktig». Spørsmålet er bare: har du vurdert avlingspotensialet for hvert enkelt skifte grundig nok, slik at det er mulig å beregne optimal gjødsling ?

Flat gjødsling = feil gjødsling

Vår påstand er at den største feilen i grovfôrgjødslinga ikke ligger i gjennomsnittlig gjødselmengde, men hvordan gjødsla fordeles, både innen og mellom garder. Velger du å gjødsle alle teiger likt, altså med samme gjødselmengde pr dekar, er det stor sannsynlighet for at du gjødsler feil siden avlinga helt sikkert varierer. Det kan skyldes f.eks. engalder, plantebestand/ugras, jordsmonn, kalktilstand, vanntilgang, kjøreskader, osv. «Flat» gjødsling med samme sprederinnstilling uavhengig av avlingspotensiale innebærer feil i begge ender: overgjødsling som i beste fall bare innebærer unyttbart råprotein i den ene, og manglende utnyttelse av avlingspotensiale og egenforsyning i den andre. For eksempel har deltakere i Avlingskampen og Grovfôrkampen på enkeltskifter oppnådd netto avlinger i ferdige rundballer på linje med brutto avlinger i forsøksfelt, med opptil 1400 kg tørrstoff for drøyt 30 kg nitrogen. Da lå forholdene til rette, med godt jordsmonn og kalk- og næringstilgang, topp plantedekke (ung eng) og vatning der det har vært nødvendig, sammen med jevnlig kontakt mellom dyrker og rådgiver.

3 A7 A7137
Jevnlig kontakt med rådgiver er viktig for å utnytte avlingspotensialet som ligger i enga. Foto: Morten Livenengen

Avlingsvurdering er grunnlaget

Både hos NLR Innlandet og andre finner du råd, tips og hjelpemidler til avlingsregistrering, og vi erfarer at flere tar i bruk en form for mer nøyaktig notering av grovfôravlinga. Likevel synes det som relativt lite av dette kommer fram i forbindelse med gjødslingsplanlegginga. Er du ærlig med deg selv, tror vi du som mangler nøyaktig registrering også har en god formening om hvor du henter stor og liten avling, f.eks. i antall rundballer og hvor tørre de var. Og jordanalysene forteller deg pH, som er helt avgjørende for planteliv og utnytting av næringa – med pH 5,0 får du kanskje utnytta bare halvparten av gjødsla! Du fikk både skiftenotering og jordanalyseoversikt sammen med gjødslingsplan for 2021, så finn fram disse og vurder avlinga for hvert skifte når du skal lage eller revidere plan for 2022.

Bortkasta penger og tapt avling

Tross høge gjødselpriser tilrår vi generelt å planlegge gjødsling som normalt med tanke på å ta ut optimal avling og sørge for tilstrekkelig egenprodusert grovfôr til egen besetning. Vi forventer høgere priser enn tidligere på kraftfôr, og det er pr i dag umulig å forutsi tilgang, behov og pris for kjøp av grovfôr etter kommende vekstsesong. Det er imidlertid ekstra viktig å bruke gjødsla der den kan betale for seg, og her er et par eksempler på hva du kan tape ved feil gjødsling. Vi har tatt med to sett priser fra Felleskjøpet Agri fra Kambo: uke 40 (oktober) og desember. Grunnlaget er ei kløverfattig eng som høstes to ganger og gir 700 kg tørrstoff brutto, tilsvarende om lag 500 FEm netto, pr dekar. I gjødslingsplanlegginga regner vi 2 kg N pr 100 kg tørrstoff i endra avling. Jordanalyser tilsier Fullgjødsel 22-2-12 uten bruk av husdyrgjødsel, beregna nitrogenbehov for sesongen er 21 kg, som gir 97 kg 22-2-12 pr dekar til en pris på henholdsvis 525 kr i uke 40 og 807 kr i desember.

Tabell 1: Bortkasta gjødselkostnad ved redusert avling (Sveip for å se hele tabellen).

Avling (kg tørrstoff per dekar)

Avling (FEm per dekar)

Gjødselkostnad (kr/daa uke 40)Bortkasta (kr/daa uke 40)

Gjødselkostnad(kr/FEmdesember)

Bortkasta(kr/FEmdesember)
7005001,051,61
6004291,22501,8877
5003571,471002,26154
4002861,841502,82

231


Tabell 2: Kostnad for å ta ut avlingspotensialet (Sveip for å se hele tabellen).

Avling (kg tørrstoff/daa)Avling (FEm/daa)Økt gjødselkostnad (Kr/daa uke 40)

Kostnad per ekstra FEm (uke 40)

Øktgjødselkostnad(kr/daadesember)KostnadperekstraFEm(desember)
700500
800571500,70771,08
9006431000,701541,08

Sjøl med den minst justeringa hver vei, altså flytte gjødsla fra skiftet med 600 kg tørrstoff til skiftet med 800 kg tørrstoff (som er under én normal rundball pr dekar) finner du grei betaling for å flytte spaken på gjødselsprederen og senke gjødselkostnaden pr fôrenhet. På kjøpet får du jevnere fôrkvalitet, og for manges del redusert transportbehov siden de siste dekar for å fylle fôrbehovet som regel ligger lengst unna.

Bruker du husdyrgjødsel i riktige mengder er mineralgjødselkostnaden lågere, men der også finner du sparte eller inntjente kostnader som ikke innebærer ekstra kostnader utover tida du bruker til å tenke gjennom og notere avlingsforskjeller. Eksemplet under er samme eng som over, men dekning av fosfor- og kaliumbehov med blaut storfegjødsel spredd ved middels spredeforhold.

Tabell 3: Bortkasta gjødselkostnad ved redusert avling (Sveip for å se hele tabellen).

Avling (kg tørrstoff/daa)Avling (FEm/daa)

Gjødselkostnad (kr/FEm uke 40)

Bortkasta (kr/daa uke 40)Gjødselkostnad(kr/FEmdesember)Bortkasta(kr/daadesember)
7005000,530,77
6004290,62360,9053
5003570,74721,08106
4002860,921091,35

159


Tabell 4: Kostnad for å ta ut avlingspotensialet (Sveip for å se hele tabellen).

Avling (kg tørrstoff/daa)Avling (FEm/daa)Økt gjødselkostnad (kr/daa uke 40)Kostnad per ekstra FEm (uke 40)Øktgjødselkostnad(kr/daadesember)KostnadperekstraFEm(desember)
700500
800571360,51530,74
900643720,511060,74


Flytt husdyrgjødsla

Storparten av husdyrgjødslas økonomiske verdi ligger i innholdet av fosfor og kalium, og ulik disponering over tid vises tydelig i jordanalyser. Handteringskostnadene er store, så du bør sørge for å få mest mulig igjen gjennom redusert innkjøp av gjødsel. Transportkostnadene kan fort bli store, men noen har nok fortsatt mulighet for å bedre utnyttinga, slik eksemplet under viser. Som forrige eksempler er det ei kløverfattig eng høsta to ganger med 700 kg tørrstoff pr dekar i årsavling. For enkelhets skyld har vi ikke tatt med hele næringsregnskapet, men kan generelt si at balansen alltid bedrer seg når husdyrgjødsel flyttes fra næringsrik til næringsfattig jord.

Tabell 5: Økonomiske utslag ved ulike gjødslingalternativer som inkluderer husdyrgjødsel (sveip for å se hele tabellen).

Alt.

Jord og gjødsel

Tonn/daa, kg/daaKostnad (kr/daa uke 40)Endring (kr/daa uke 40)Kostnad (kr/daa desember)Endring(kr/daadesember)
AP-AL 20, K-AL 12, K-HNO3 70
1Blaut storfegj.3,5 + 2,5

1

Opti-NS

31 + 23264387
2Opti-NK 22-0-1257 + 38474210765378
BP-AL 4, K-AL 6, K-HNO3 30
1Fullgjødsel 20-4-1164335518
1Fullgjødsel 18-3-1548265393
2Blaut storfegj.3,5 + 2,5
2Opti-NS31 + 23264-336387-524

Her består altså alternativ 1 av «billig» gjødsling på godt oppgjødsla jord og dyr gjødsling på næringssvak jord, mens i alternativ 2 er all husdyrgjødsla flytta til den næringssvake jorda. Gjødselkostnaden reduseres mer på den næringssvake jorda enn den økes på den næringsrike. I praksis vil tilpassing ofte ligge noe mellom disse eksemplene, og hver enkelt må vurdere om endra praksis kan dekke f.eks. merkostnader til transport. I noen tilfeller gir endra praksis også mulighet til å hente tilskudd til miljøvennlig spredning.

Redusere gjødselmengdene?

Første prioritet bør være å skaffe nok grovfôr til eget bruk. Har du hatt gode grovfôrår og vil få overskudd av fôr på lager, kan det være fristende å redusere gjødselmengden. Men samtidig som du reduserer avlingsnivå, må du forvente redusert proteininnhold i fôret. Særlig grasplantene svekkes også noe i konkurransen mot ugras. Vi har to andre forslag:

  • Framskynd noe fornying av eng – gir rimeligere gjødsling og (kanskje) mindre avling, samtidig som du kan ruste deg for seinere år med kalking og mer kløver i frøblandinga. I Innlandet kan mange ta ei slik justering etter 1.slåtten, når avlingsutsiktene er sikrere.
  • Ta slåtten på tidligere utviklingsstadium – gir redusert tørrstoffavling, men høgere fordøyelighet og proteininnhold, som kan spare kraftfôrkostnader.

Økt gjødsling, for økt protein?

Gjødsling utover det som gir rimelig avlingsrespons er sjelden, nær sagt aldri, lønnsomt, sjøl til kumjølkproduksjon, som er den mest proteinkrevende. Men som tidligere nevnt tror vi flere har en del å gå på med tanke på å ta ut avlingspotensialet; det oppnås svært ulike avlinger med samme sådde frøblanding! Nye forsøk med forhøyet N-gjødsling til eng viser at vi finner igjen maksimalt halvparten av nitrogenet som råprotein i fôret.

Norske fôringseksperter har tidligere anbefalt 14-16 % protein som optimalt i grovfôr til mjølkeproduksjon. Den seinere tid har vi sett flere, både her til lands og i nabolanda, som peker mot 17 % protein som ønskelig, både med tanke på mjølkeutbytte og økonomi i høgtytende besetninger. En viktig forutsetning er at du kan ta ut dette gjennom redusert bruk av andre proteinkilder. En annen forutsetning er at grovfôr med økt protein må høstes ved høgere fordøyelighet, slik at grovfôropptaket kan øke. Høster du enga på tidligere utviklingstrinn får du med deg høgere protein «på kjøpet». Går du inn i Grovfôrmodellen kan du finne hvor mye tidligere du må høste for å øke proteininnholdet om du tar utgangspunkt i egne fôranalyser. For eksempel kan vi se at en økning fra 15 til 17 % protein på Apelsvoll i Østre Toten innebærer 3 dager tidligere slått.

Fôrprøvene kan også fortelle deg om du ligger riktig an i gjødselmengde, når du ser fordøyelighet, energi- og proteininnhold i sammenheng. I mange besetninger skal grovfôret være basis for dyr med ulik ytelse, slik at ekstra høgt innhold av råprotein og andre nitrogenforbindelser lett kan gi større utfordringer med fôring og dyrehelse. Høgt nitrogeninnhold i fôret innebærer i seg sjøl større buffer mot pH-senking i surfôrgjæringa, samtidig som det blir mindre plass til sukker i fôret.

GOPR0141
Nyere fôringsforsøk antyder at 17 prosent protein bør være et nytt mål i fôr til høytytende mjølkekyr. Ved å høste graset tre dager tidligere, øker proteininnholdet fra 15 til 17 prosent. Foto: Morten Livenengen

Tid for bedre plassering av gjødsla

Innafor det enkelte skifte er det viktig å plassere gjødsla der den kan skape avling. Blant de mer lønnsomme og relativt rimelige investeringer i 2022 vil vi regne utstyr for kantspredning og sporfølging, slik at du ikke kaster gjødsla ut over jordekantene der høymole, hundekjeks, brennesle og kveke vil stortrives, og sikrer riktig overlapp så du unngår gulgrønne og blågrønne striper i enga. Flere steder kan du også få testa mineralgjødselsprederen så du f.eks. kan finne riktig arbeidsbredde. Eller kanskje er det tid for å samarbeide om eller leie inn en mer moderne spreder. Om du skaffer deg overblikk over jorda du driver «manuelt» fra et høgdedrag eller motsatt dalside eller digitalt via satelittfoto, tenk alltid på årsaken(e) til at du ikke får full avling overalt.

Planlegg framover

Foran har vi konsentrert oss om noen tiltak som kan virke på kort sikt, uten å kreve vesentlig investering. Signalene i høst har vært at gjødselprisene kommer til å holde seg høge ei tid, om ikke så ille som nå.

Blant de mer langsiktige tiltaka vil vi nevne:

  • Oppkalking ! Til all åpen-åker så snart som råd der det er nødvendig. Med overflatekalking må vi ha litt tålmod, da det tar tid før kalk siger nedover til røttene under våre tørre forhold, samtidig som vi kan bruke begrensa mengder. Med pH under 5 har du ikke grunnlag for de beste grasartene.
  • Mer belgvekster i frøblandinga, som reduserer nitrogenbehovet. Isåing i bestående eng på våren kan være aktuelt, men gir ikke uttelling før tidligst i årets 2.slått.
  • Mer allsidige frøblandinger, med høgere andel bladgras. Bladgrasa har like stort N-behov som strågras, men høgere bladandel gir høgere proteininnhold i avlinga.
  • Bedre utnytting av husdyrgjødsla – først ved å plassere den med riktig mengde på riktig skifte, dernest investere i utstyr som sikrer bedre utnytting av nitrogen i husdyrgjødsla. Husk tilskudd til miljøvennlig spredning bedrer økonomien i spredeteknikk.
  • Øk presisjon i dyrkinga med posisjonsbestemt styring av gjødselspredning, jordarbeiding og høstelinjer.
Hjemmeside ny 01

Vi er her for deg

Sammen for bedre grovfôr og økt lønnsomhet