Vekstskifte i grovfôrproduksjonen - økt produktivitet

God fruktbar, ugressfri jord er grunnlaget for gode avlinger. Vi sier gjerne at enga er "åkerens mor". men ensidig engdyrking, og spesielt langvarig eng, gir deg også blant annet utfordringer med jordpakking og ugressproblematikk. Åpen åker sørger for mer luft, god bruk av all slags husdyrgjødsel og kalk, samtidig gir det mulighet for innslag av andre plantefamilier. Denne artikkelen gir et innblikk i fordeler og ulemper med vekstskifte, hvordan planlegge et vekstskifte, prinsipper for vekstrekkefølge og litt om aktuelle vekster i et vekstskifte.

Hva er vekstskifte

Praksis med nokså systematisk skifting av vekster, helst fra ulike plantefamilier, på arealene i en nokså bestemt rekkefølge – jo lengre tid det er mellom at samme vekst kommer igjen, jo bedre. Fra 2-4 år opp mot 10-12 år. Det er ofte like mange skifter som det er år i omløpet.

Hvordan planlegge vekstskifte på grasgård

Når du skal planlegge vekstskifte på en grasgård er kunnskap og prosess viktig. Det er ingen fasit og det er veldig individuelt og resultatet blir gjerne et kompromiss mellom agronomiske, menneskelige og økonomiske hensyn. I planleggingsprosessen er det nyttig å gjøre noen vurderinger:

• Er dyrehold (og hvilket) eller planteproduksjon for salg prioritert. Balanse mellom disse, interesse, utstyr/mekaniseringsgrad, bygninger, økonomi/marked osv.
• Identifiser begrensninger inkludert gårdens jordvei og infrastruktur. Gjerding, drivveier, vann og nærhet til bygninger for beiting
• Vurder naturgitte forhold;
  • Areal:
    • hva er permanent eng/beiter, hvor mye kan bli pløyd- være med i vekstskiftet, hvor mange jorder/arrondering viktig
    • hvor mye må gå til fôrproduksjon (avlingsavhengig) – hvor mye kan være åpenåker
    • hvor mye grovfôr må jeg ha (artsvalg osv.)- hvor mye av eventuelle andre fôrvekster, grønnfor, kålrot, nepe osv.
  • Jord/terreng:
    • Jordart - tung/lett jord- skrinn sandjord/moldrik mineraljord
    • Stein/ikke stein
    • Bratt/ikke bratt. Erosjonsutsatt eller ikke, næringslekkasje
    • Egen/leid
  • Tilgang på næringsstoffer:
    • pH og jordanalyser/næringsstatus i jorda på de enkelte skifter (fruktbar/ikke fruktbar)
      • Liten næringstilgang – krevende vekster mindre aktuelt
      • Engbryting frigjør mye N – men er tappa for kalium
      • Salg av grovfôr fører bort mye kalium
    • Hvor mye husdyrgjødsel finnes er med og bestemmer vekstvalg
      • Bruk gjødsla til rett tid og i riktig mengde i forhold til behov
    • Vurder utstyr for møkkhåndtering og hvor langt møkk kan transporteres
  • Hvilke åpenåkervekster er aktuelt å dyrke hos deg:
    • Avhengig av hva du trenger/ønsker/ kan vokse der (klima; sol, frost, snø, varmesum), interesse /kunnskap, utstyr- hva er det tradisjon for. Se så på vekstens krav, potensielle avlinger, arts- og sortsvalg, kvalitet, økonomisk verdi
  • Sjukdom-, ugrasproblematikk
  • Arbeidsfordeling i sesongen, behov for/tilgang på arbeidskraft:
    • Større allsidighet i vekstskifte gir ofte mindre rasjonelle rutiner og merarbeid – tilpasse arbeidsmengde til disponibel arbeidskraft
  • Er landskapsestetikk og biologisk mangfold viktig for deg i denne vurderingen?

Hjelpetabell vekstskifte ut fra prinsipper

Belgvekstrik eng i vekstskiftet - positive sider

• Varig plantedekke – lite vind- og vannerosjon
• Stor karbonlagringskapasitet i.f.t. åpenåker – bygger humus
• Egen nitrogenproduksjon på belgvekstene, dypt rotsystem (ikke hvitkl)
• Røtter frigir karbon i energirike organiske forbindelser- roteksudater
• Eng bygger jordstruktur, porøs jord-åpner opp for flere bruksområder
• Reduserer mye ugrasproblematikk
• Flott for viltlivet og lokale økosystem
• Stor relativ rotmasse
• Ofte overskudd av nitrogen, fosfor og kalium hvis dyretettheten er stor – møkk bidrar til mye jordliv, god jordstruktur
• Bryting av eng (vår!) frigjør mye nitrogen

Aktuelle åpenåkervekster - grønnfôrvekster

• Seine sorter av bygg(glatt snerp) og havre, fôrmargkål, fôrraps, grønnfôrnepe, raigras, grønnfôrblandinger med korn,raigras og ettårige belgvekster- (fôrerter, vikke, åkerbønne, lupiner, perserkløver)
• Mindre arbeid enn potet og rotvekster
• Kan gi jordforbedring, jordløsning
• God bruk av møkk
• Lett å få kalka
• God ugras- og sjukdomskontroll – stor konkurranseevne
• Store avlinger - krever god fuktighet
• Gjerne etter eng, tidligkulturer, isåing i overvintringsskadd eng, dekkvekst v/gjenlegg
• Gunstig forkultur for de fleste radkulturer
• Struktur, drenering og pH må være på plass
• Mer egenprodusert protein og energi, mindre import

Aktuelle åpenåkervekster –korn,olje- og proteinvekster

Korn

Bør ikke utgjøre mer enn 50-60% av arealet

• Tærer på moldinnhold, grunt rotsystem (rug og havre best)
• Bygg og hvete konkurrerer dårligst mot ugras (havre og rug best).
• Rug lite sjukdomsutsatt, også havre –(obs for havrecystenematode), bygg og hvete er sopputsatt

Oljevekster

God jordstruktur, 6-7 år mellom dyrking på grunn av faren for klumprot og storknolla råtesopp

• God forgrøde -forhindrer nematodeoppformering i korn

Kjernebelgvekster - produserer eget nitrogen

• God evne til å ta opp tungt tilgjengelig næringsstoff, middels til å konkurrere med ugras
• Forhindrer nematodeoppformering i korn
• Erter - svakere rotsystem enn vikker og bønner
• Dyrkingspause på 6 år mellom erter, 6 år mellom åkerbønner for sjukdomssanering
  • Erter; ertefotsjuke, visnesjuke, storknolla råtesopp og erteflekk. Utsatt for ertefotsjuke
    
  • Åkerbønne; utsatt for bønnebladflekk og sjokoladeflekk