Sukker i ulikt grovfôr til hest

For hester i normalt hold og i normal aktivitet, er sukker i grovfôret sjeldent noe problem. Mange hestefolk er likevel svært opptatte av sukkerinnholdet. Dette kommer av at sukker ofte er nevnt i sammenheng med smertefulle sykdommer hos hest. Høyt innhold av sukker i fôret kan være årsak til og være problematisk for hester og ponnier som har fått påvist insulinresistens (EMS), Cushing syndrom (PPID) eller forfangenhet. Noen hesteraser er mer sensitive for disse sykdommene, bl.a. islandshester, shetlandsponnier, nordlandshester og fjordinger. Hester som har fått påvist EMS eller PPID er mye mer utsatt for forfangenhet. Vårbeite kan ha svært høyt sukkerinnhold, blant anna derfor har vi fokus på dette nå.

Vi gjør aller først oppmerksom på at forfangenhet kan ha mange andre årsaker enn grovfôret. Vi har akutte tilfeller av forfangenhet og forfangenhet som kommer snikende, gjerne på grunn av overvekt. Plutselige fôrbytter, mye stivelse/korn i fôrrasjon, melasse, kortisonbehandling, betennelser i kroppen, metabolsk stress, forgiftning fra planter eller sopp, store mengder kaldt vann, tilbakeholdt etterbyrd og kraftig belastning på hovene fra hardt underlag er også nevnt som årsaker.

Inndeling av karbohydrater

Næringsstoffene deles inn i karbohydrater, protein, fett, mineraler og vitaminer. Karbohydratene består av både små (og noe større) lettfordøyelige sukkerforbindelser som finnes inne i plantecellene og først og fremst i bladene. Herunder nevnes glukose, fruktose, sukrose, fruktaner (og stivelse, men ikke i gras). Men karbohydrater i gras er også tyngre fordøyelige, langkjeda karbohydrat som hemicellulose, cellulose, pektin og ikke nedbrytbart lignin. Disse benevner vi ofte som fiber og de finner vi i plantens cellevegger og da mest i stengler. Innholdet av både sukker og fiber øker med utviklingstrinnet på graset. I en ung bladrik grasplante er det relativt mye sukker og lite fiber, i en eldre grasplante er det relativt mye fiber. Fiber bør være hestens hovedkilde for energi. Fiber sørger for jevn og langsom energitilførsel, stimulerer hestens normale adferd, dekker tyggebehov, metthetsfølelse, stimulerer tarmbevegelsene og binder store mengder vann.

Sukker i mange former

Det er gjennom fotosyntesen at ulike sukkerforbindelser bygges opp i grovfôret – Det kan være små sukkermolekyl som glukose, sukrose og fruktose og mer langkjeda sukkermolekyler som f.eks fruktaner. Fruktaner består av mange (30-200stk) fruktosemolekyler med sukrosemolekyl (glukose + fruktose) i enden. Korte fruktaner har søtsmak, mens langkjedede er mer smaksnøytrale. Det er to hovedtyper av fruktaner. I gras er det fruktantypen phlein (eller levan) som dominerer. I plein bygges fruktosemolekylene sammen med 2-6 bindinger.

Mens stivelse er viktigste opplagsnæring i de fleste planter er fruktanene viktigste opplagsnæring i grasfamilien. Fruktaner finnes først og fremst i grasarter fra tempererte og nordlige strøk. De fungerer som matlager til ånding gjennom vinteren og til ny gjenvekst på våren, og har lite å bety for frostherdighet. Du finner mesteparten av fruktanene lagret i bladslirer, i nederste del av stengelen og i røtter. Mengden er først og fremst styrt av daglengde, men også av bl.a. temperatur. Når høsten kommer og dagene blir kortere er det et varsel på at nå bør plantene forberede seg på dårligere forhold for vekst og de øker mengden fruktaner som da er deres forsikring i dårligere tider.

Hva gjør fruktaner i hestekroppen

Enkle sukkerforbindelser brytes ned i hestens tynntarm. Fruktan blir ikke nedbrutt av enzymer og tatt opp i tynntarm, men går til blindtarm og blir nedbrutt mikrobielt der. Det gir flyktige fettsyrer og melkesyre som igjen gir pH-fall og ubalanse i tarmfloraen. Fruktanbakterier kan produsere giftstoffer som går i blodbanen til hestens høver der de forårsaker betennelse i hovens lammellag, det vi kaller forfangenhet. Betennelse over tid uten behandling kan i verste fall føre til rotasjon av hovbeinet og senking av beinet ned i hovkapselen. Hesten får vondt, først og fremt i framhøvene. Av symptomer kan man se at hesten halter, veksler hvilket bein de står på (avlastning), de setter frambeina langt framfor seg og lener seg bakover for så å legge vekt på bakbena. I noen tilfeller vil de ikke greie å stå. Varme høver og feber er også vanlig. Det er smertefullt og det er ofte en lang rekonvalesenstid. I verste fall er avliving eneste løsning. Hester som har vært forfangne har lettere for å bli det igjen.

Forskjeller i fruktanmengde i de ulike grasartene

De ulike grasartene har ulikt fruktaninnhold. I en dansk kilde er fruktaninnholdet rangert slik fra mest til minst;

Italiensk raigras > flerårig raigras > strandsvingel > rødsvingel > engrapp > timotei > hundegras

Ser vi på denne rekkefølgen så ser vi at det meste av norsk grovfôr til hest inneholder arter som her viser lavt innhold. Inntrykket er at hester ikke går på beiter av italiensk raigras og trolig også i liten grad spiser flerårig raigras da det er relativt lite av det i Østafjells sitt område (p.g.a. for dårlig overvintringsevne). Strandsvingel er en art som er relativt lite brukt, men som har hatt økning de siste åra. Kløver inneholder ikke fruktaner, den lagrer opplagsnæringen som stivelse.

Vekstforhold skaper variasjon i fruktaninnhold – vær obs ved beiteslepp!

Grovfôrrelatert forfangenhet kommer gjerne i forbindelse med utslipp på vårbeiter. Fruktan blir som sagt produsert i fotosyntesen. Når det er liten fotosynteseaktivitet (om natten) kan fruktanene brukes til vekst om andre vekstfaktorer er til stede. Til vekst trengs både lys, vann, næring og varme. Mangler varme, vann eller næring kan fruktaninnholdet hope seg opp. Ofte kan slike forhold oppstå tidlig på våren med kalde netter.

• Frost, ingen sol – ingen stor risiko da fruktanproduksjon er liten
• Frost, strålende sol – veldig mye fruktan (stor fotosyntese, liten vekst)- stor risiko
• Nattefrost / dagtemperatur 6-16°C, strålende sol- mye fruktan på morgen, avtagende utover dag på grunn av noe vekst
• Mellom 6 og 15 °C natt og dag, strålende sol- relativt lav tilvekst, stor fotosyntese, fruktan brukes til vekst på natten- mer fruktan utover dag
• Høy temperatur natt og dag, mye sol gir stor vekst og relativt liten fruktanmengde
• Høy temperatur natt og dag, overskya – lite fruktan, lav risiko p.g.a. liten fotosyntese
• Svært tørt, fint varmt vær- mer fruktan p.g.a. liten vekst/vannmangel
• Liten næringstilgang / ingen gjødsling – mer fruktan p.g.a. dårlig vekst

Forfangenhetsforebyggende tiltak på vårbeite

• Sørg i forkant for at hesten er i normalt hold og ikke overvektig
• Sørg for vann og gjødsel for god grasvekst- nitrogen senker sukkerinnhold
• Bruk 2-3 ukers tilvenning til beite, start med bare kort tid, øk på etter hvert– lengst tilvenning for sensitive hester, dette for tilpasning av mikroorganismene
• Unngå for tidlig beiteslipp hvis kalde netter og fine dager
• Begrens beiteinntak
  • Sørg for mett hest når den slippes ut, litt seint høsta surfôr bedre enn høy
  • Tilby vinterfôr ute – litt seint høsta surfôr bedre enn høy
  • Begrens beitetilgang -slipp på små skifter, stripebeiting med stenging også bak, munnkurv til grådige, rasktbeitende hester
  • Tilpass beitetid- beitetidspunkt -kort tid, litt utpå dag (paddock ellers)
  • Ikke snaubeit- la det stå igjen 7-8cm- mest fruktan nederst på stengel
  • EMS-hester bør beite bare få timer pr dag etter tilvenningsperioden
  • Kronisk forfangne hester bør ikke ut på beite i det hele
  • Husk rikelig med temperert vann
  • Sjekk hestene ofte – OBS ved mye gass, diarè, pulsasjon i høvene, feber

Ulikt tørrstoffinnhold i vinterfôr gir ulik sukkermengde

Vintergrovfôr til hest er surfôr, høyensilasje, høy og evt. halm/frøhøy. Som nevnt for beite kan sukkermengden være mindre på kveld/ natt enn på ettermiddag dersom det er gode forhold for vekst, og mindre på en gråværsdag enn en solfylt dag. Men det kan være vanskelig å styre slått etter dette. Høy stubbing for å unngå for mye sukker kan være et annet sjakktrekk.

Tørrstoffprosenten i fôret har stor betydning for sukkerinnhold. Til hestefôr blir gjerne graset fortørka nokså lenge, og for lenge etter enkeltes mening. Fuktig fôr (<84%tst) må konserveres for å holde kvaliteten. Det skjer enten gjennom en gjæringsprosess og deretter lufttett lagring eller bare lufttett lagring. Mjølkesyrebakteriene har en svært viktig rolle i en slik gjæringsprosess. De finnes på graset. De trenger energi til egen vekst og bruker sukker fra graset og gjør det om til mjølkesyre og energi. Mjølkesyra reduserer pH og konserverer dermed fôret. Syrebaserte ensileringsmiddel hjelper med rask pH-senking, men de gjør at mer sukker bevares (og det er svært ofte ønskelig til andre dyreslag – bedre smak/fôropptak). Mjølkesyrebakteriene er avhengig av vann for å eksistere. De jobber gjerne i vannfilmer på overflaten av strukturene i grovfôret. Fortørking ønskes av svært mange praktiske og økonomiske grunner. Når fortørkingen av grovfôret går sin gang blir det mer og mer ugunstige forhold for mjølkesyrebakteriene og gjæringen avtar. Ved tørrstoff på ca 50% i grovfôret er mjølkesyregjæringen nokså begrensa. Når aktiviteten til mjølkesyrebakteriene avtar, avtar også deres forbruk av sukker. Det er derfor slik at surfôr gjerne har klart lavest sukkerinnhold, høyensilasje noe mer og høy mest sukker. Og jo tørrere høyensilasjen er jo mer sukker er bevart. Surfôr kan ligge fra 20-90g sukker/kg TS, høy inneholder gjerne 100-120 g sukker pr kg TS, men kan gå opp i 180 g. Høyensilasje ligger gjerne mellom surfôr og høy.

Dette kan være noe å tenke på for den som er svært opptatt av lavt sukkerinnhold i fôret til hest. Mye av hestefôret er veldig tørr høyensilasje, ofte over 70% tørrstoff. En lavere tørrstoffprosent på 40-60 gir mindre sukker + mindre fare for muggdannelse. Fuktig fôr med mindre sukker kan være ypperlig til hest dersom fiber- og næringsinnhold er tilpassa hestens behov og hygienisk kvalitet samtidig er god. Faren for frosne baller er over ved tørrstoff% på over 35.

Sukkeranalyser grovfôr til hest

Det er flere ulike analysemetoder for sukkerbestemmelse, men i analyserapportene varierer det hvor differensiert sukkerangivelse som kommer fram på analysebevisene. Hos noen blir gjerne bare sukker oppgitt og da er det litt mer uklart hvilke sukker som inngår.

Etanolløselige karbohydrat (ESC) inkluderer glukose, fruktose og sukrose + en liten, ubetydelig del av fruktanene. Vannløselige karbohydrater (WSC) inkluderer glukose, fruktose, sukrose og fruktaner. For å anslå fruktaninnholdet må prøven analyseres både for WSC og ESC. Differansen er innholdet av fruktan.