Kløver er den vanligste belgveksten brukt i grovfôrproduksjon i Nord-Europa med evnen til å utnytte atmosfærisk nitrogen. I økologisk drift er kløver den viktigeste nitrogenkilden i enga, og med de stigende prisene på både mineralgjødsel og kraftfôr kommer kløveren til å bli en enda viktigere nitrogen- og proteinkilde også i konvensjonell drift. Som en tommelfingerregel reduseres nitrogengjødselbehovet med 3 kg per daa per 10% økning av kløver i enga.
Ulikheter gras - kløver
Mellom de ulike grasartene i Norge er det normalt liten forskjell i næringsinnhold dersom de er slått ved samme utviklingsstadium. Næringsinnholdet i graset bestemmes av andelen cellevegg, bestående av strukturelle karbohydrater og lignin, mot andel celleinnhold, som inneholder de lettfordøyelige fôrkomponentene som protein, fett, stivelse og sukker. Kløver inneholder mindre cellevegger og gir dermed en raskere fordøyelse i vomma. Det er også viktig å se på kraftfôrslag i sammenheng med kløverandelen i fôret.
Håndtering og lagringsstabilitet
Riktig tørking eller ensilering av kløveren er viktig for å oppnå en god fôrverdi i sluttproduktet. Kløveren inneholder mye vann, og består av en grov stengel og stort bladverk. Mye av de tilgjengelige næringsstoffene sitter i bladverket så ved tørking av kløver til høy er det viktig å minimere bladtapet. For å minimere tapet bør avlingen få ligge i fred dersom fortørkingen skjer ute. Ved høyproduksjon er det aller beste å få avlinga nokså raskt inn på ei høytørke. Hvordan høyet håndteres etter tørking er også viktig for å minimere bladtap ved dryssing som gjør at bladene ikke kommer med i fôringen (Steinshamn & Lunnan, 2008).
Den høye bufferkapasiteten og den lave andelen vannløselig sukker i kløver kan gjøre ensilering utfordrende, og det anbefales derfor å benytte ensileringsmiddel ved større andeler kløver i avlingen for å sikre god konservering og lagringsstabilitet
Økt tørrstoffopptak, ytelse og tilvekst
Flere forsøk gjennomført med appetittfôring (Halmemies-Beauchet-Filleau et al., 2014; Johansen et al., 2017; Moorby et al, 2009; Lunnan 2020) viser at det å tilsette kløver øker tørrstoffopptaket. Ved et innslag av 20-35% kløver i enga kan man forvente 1-1,5kg høyere tørrstoffopptak av fôret. Det vises en proporsjonal økning i tørrstoffopptak med økende tilsetting av kløver i blandingen. Dette kommer av en raskere fermentering i vomma og dermed høyere passasjehastighet sammenlignet med gras. Ved at fôret passerer raskere ut av vomma tilgjengeliggjøres det mer plass for å kunne ta opp mer fôr. I vomma vil økende kløverandel medføre økende produksjon av kortkjedete fettsyrer, samtidig vil bufferkapasiteten økes. Det vil si at selv om det er økt mengde fettsyrer er det ikke funnet en signifikant forskjell i pH for kløver sammenlignet med grasblandinger.
Økt tørrstoffopptak gjennom økt kløverandel vil også øke melkemengden. I ovennevnte forsøk ble det funnet fra 0,9-2,5kg økning i melkemengde pr dag. Det er funnet enda høyere økninger i melkeytelse ved tilsetting av enda mer kløver, men et kløverinnhold >50% har vist å medføre helseutfordringer som trommesjuke og fruktbarhetsproblematikk. I tillegg kan det bli strukturmangel som reduserer vomfunksjonen.
I kjøttproduksjon er kløver vel anerkjent som et hjemmelaget proteintilskudd. Både hvit- og rødkløver har gitt gode resultater for tilvekst, noe som er knyttet til det høyere tørrstoffopptaket. Et forsøk utført i Storbritannia på sluttfôring av lam på høstbeite viser en dobling i tørrstoffinntak (og mye kortere tid på beite for å oppnå ønska tilvekst) med rødkløver sammenlignet med flerårig raigras og en signifikant høyere daglig tilvekst, henholdsvis 305g/dag mot 184g/dag (Fraser et.al, 2004).
