Etter påtrykk fra fylkeskommunen ble det for ca 6 år siden lagt opp til et større uttak av hjort under jakta. Dette reduserte veksten i stammene, men stadig er det for mye hjort i mange distrikt. Problema er nå i størst grad knytta til at mye hjort samler seg hos noen bønder som må holde dem med mat, mens andre slipper billig unna og gjerne vil ha mye hjort å jakte på.
Vi fikk dette året spørsmål fra et bruk i Bådalen på Averøya om vi kunne være med å registrere beitetap på ei ny eng som hjorten ofte beiter på. Et gjerde var satt opp for å stenge hjorten vekk fra et mindre område. Samme opplegg ble lagt ut i Aure av rådgiver Gunn Randi Fossland.
I Aure ble avlingsutslaget 33 % lavere avling utafor inngjerdinga.
På Averøya registrerte vi 313 kg ts utafor og 405 kg ts (pr daa) innafor gjerdet. Det gir 92 kg ts i forskjell, noe som er ca en halv god rundball. Det er 77 % avling utafor sammenligna med innafor.
Dette er bare førsteslått så årsavlingstapet blir større. Dette var på ei typisk gjennomsnittseng som det er 600 daa av på garden. 300 baller er da oppspist av villbeitere. En normal pris for en slik rundball er 300 kr pr. ball. 300 kr pr ball x 300 baller = 90 000kr tapt på 1.slåtten!! (Dette er nøkternt kostnad med å kjøpe inn det fôret hjorten har beita vekk) Det skal også nevnes at bonden registrerte vesentlig mer beiting utafor feltet etter at registreringa ble gjort og før slåtten ble tatt.
Om vi skal estimere årsavlingstap kan vi regne at 60 % av totalavlinga er fra 1. slått. Dersom vi regner samme beiteskade i prosent på 2. slåtten vil det utgjøre 60.000 kr. Det gir et årlig beiteskadetap på 150.000 kr for 600 daa med eng. Tapt avling i Aure ligger noe høyere.
Så kan det diskuteres om kostnadene ved egen høsting av fôret bør trekkes fra. Arbeidsmessig sparer man lite på å høste redusert avling, men plast og ensileringsmiddel vil jo komme rimeligere ut. Det er i det hele tatt veldig mange forutsetninger som kan diskuteres; slik som hva koster en innkjøpt rundball levert ved fjøset? Hva er kvaliteten på det fôret man får kjøpt via rundballer?
Hva vil kostnaden bli om redusert grovfôrmengde erstattes med innkjøpt kraftfôr?
Hva er kvalitetskostnaden med beitinga på det egne fôret som blir høsta? Hvor mye koster hjorteskit og nedtråkking av gras som forurensing og kvalitetsreduksjon og sporeproblem på fôret?
Hvor mye avling tapes i engåra som følge av tråkk og beiting i gjenleggsåret, - noe som gir redusert avling i engåra uansett om det ikke blir fortsatt beiting. Med fortsatt beiting vil enkelte kulturgras slik som timotei gå raskere ut, og dette gir både redusert kvalitet og redusert avling. Det er derfor nødvendig å gjennomføre mangeårige forsøk der inngjerda område får være uskada allerede fra såing til ny omlegging og såing etter 5 -8 år.
Vi har også tidligere gjennomført en beiteskaderegistrering i Møre og Romsdal. Disse felta ble lagt til gårder med stor belastning. Vi så at potensiell avling var stor men at beiting gav store tap.
Jeg har innsett at lokal forvaltning via storvald og driftsplaner over 3-5 år ikke evner å ta hensyn til de skadene bøndene med stort beitetrykk utsettes for. Det burde gått an med økt avskyting på områder i valdet der skadene er størst, men slike løsninger har vist seg vanskelig å få til i praksis. Det har til og med i noen tilfeller vist seg at et storvald med lav avskytingsprosent for valdet samla (deler av valdet har lite dyr og der blir fellingsprosenten lav) setter ned tildelinga av dyr for neste periode. Det vil si at områder med stor dyretetthet får redusert tildeling fordi andre områder har hatt lav avskytingsprosent.
Det hadde vært positivt om kommunens viltforvaltning kunne tildelt skadedyrfelling der skadene fra unødvendig stor beiting på innmark er et problem. Felling av typiske vanebeitere (gjerne lederkoller) på innmark, vil styre hjorten tilbake til skogen. Jegere som prioriterer jakta og ønsker mange dyr å jakte på vil frede nettopp disse dyra, og det er en av grunnene til at regulering gjennom jakt fungerer dårlig for å løse problemet med skadebeiting.
Skadefelling kan tildeles i eller utenom jaktsesong. Det gjør at problemdyr kan felles når problemet er størst f.eks i april – mai. At det da felles koller med kalv i magen er ei etisk utfordring, men vi må huske at det samme skjer i oktober, november og desember også.
Det er viltforvaltninga i kommunen som kan tildele skadedyrfelling og tradisjon å gjøre dette har vært fraværende. Jeg mener fylkeskommunen bør oppfordre kommunene til å bruke denne muligheten til å få kontroll med de problema som enkeltbønder nå må tåle. Erfaring viser at storvaldforvaltningsmodellen (i de fleste tilfeller) ikke er egna til å løse de konfliktene dette medfører.
Ved skadefelling er det kommunens viltfond som eier slaktet. Det skal selges til inntekt for viltfondet. Skadefelling skal normalt ikke gå av valdets tildelte kvote.
