Høstbeite til lam

Arter og Sorter

Først og fremst vil vi anbefale raps til høstbeite for lam. Men ta gjerne også med noen andre arter slik som perserkløver og italiensk raigras, og eventuelt vikke, erter, sikori og litt korn. Artsblandinger gir vanligvis større avling enn artene dyrket alene. Det er også bra for jorda at det blir dyrka mange arter.

Fôrraps er botanisk sett toårig, men vil i praksis dyrkes som ettårig og har lite gjenvekst etter høsting. Har en med italiensk raigras (toårig) og kvitkløver (fleriårig) vil en ha vekster som kan vokse videre etter at rapsen er beita. Blir det bra vær utover høsten kan en beite en gang til på raigras/kvitkløver og en vil ha planter som dekker jorda om vinteren. Det samme gjelder for sikori.

Sikori er ei korgplante og blada ser ut som forvokst løvetann. Dette er svært godt fôr og har gitt auka tilvekst hos lam på høstbeite i sammenlikning med beite på eng.

Det er to hovedtyper fôrraps: til beite eller til silofôr. Beitetypen er mer bladrik og trenger kortere tid til full avling. Denne passer godt når man sår etter 1.slått. Silotypen har større avlingspotensiale, og hvis det går minst 3 måneder fra såing til beiting vil denne gi størst avling. Denne typen kan også beites.

Jord og gjødsling

Jorda må være godt drenert, ha god jordstruktur slik at det er god luftveksling for røttene. pH bør være over 6. Fôrraps er følsom for dårlig drenering og jordstruktur.

Ompløyd eller oppfresa eng gir frigjøring av næringsstoffer når rotmassen brytes ned , det er vanlig å rekne med en gjødselvirkning på 3 kg nitrogen per daa fra slik forgrøde.

Passende gjødsling i tillegg til forgrødeeffekten vil være 2-4 tonn blautgjødsel (fra sau eller storfe , 6% ts) eller 1-2 tonn småfegjødsel (12%ts). Dette må avpasses i forhold til jorda sin tilstand og når en planlegger at plantene skal beites. Ved største gjødselmengde må plantene få vokse lenger før de blir beitet. Eventuelt kan det suppleres med 15-25 kg Opti-NS 24-0-0-6 (Sulfan). Skal det bare brukes handelsgjødsel kan 40 kg 18-3-15 være passende. Det bør settes opp gjødslingsplan der det tas hensyn til jordanalyser.

En skal ikke la seg friste til å stuke nedi store mengder husdyrgjødsel i grønnfôråkeren. Fôrraps og raigras kan få et svært høyt nitratinnhold slik at plantene blir giftige for dyra. Særlig gjelder det når plantene blir beita på et tidlig stadium. Faregrensa går ved om lag 6 tonn blautgjødsel, 3 tonn småfegjødsel eller 12 kg N i kunstgjødsel. Mer enn 4 tonn blautgjødsel kan dessuten gi for store mengder kalium.

Raps trenger god tilgang på svovel og bor. Vær obs på dette og gi tilleggsgjødsling hvis dette viser seg å være en utfordring på din gard.

Etablering

Fôrraps har ei veksttid på 2-3 måneder, passende såtid blir da i juni eller første halvdel av juli, avhengig av når en ønsker å ha grønnfôrbeitet klart. Tidlig såing skal unngås fordi fôrraps lett kan gå i stokk, dvs sette blomsterstilk og blomster slik at fôrkvaliteten blir forringet. Vi ønsker mange grønne blad, ikke blomster.

Forraps kan bli store og kraftige planter om de får vokse lenge nok. Det kan være en fordel å radså med stor radavstand, da vil lamma lett komme fram mellom radene. Breisåing er også mulig. Ved beiting på 40 cm høgde er ikke framkommelighet i åkeren noe problem. Ideelt sådyp for fôrraps er 1-2 cm.

Jordarbeidinga kan være pløying eller ei form for redusert jordarbeiding. Det kan også såes rett i grassvoren, men det er en fordel om de etablerte plantene blir svekka f.eks ved bruk av skålharv før såing av grønnfôrkulturen. Siden dette skal bli beite og ikke skal høstes maskinelt trenger ikke overflata være helt slett.

Beiting- gi nok strukturfôr

Grønnfôr skal ikke være eneste beite som dyrene blir tilbudt, men skal være et supplement til annet beite. Fordi grønnfôr av raps og raigras kan være et svært kraftig fôr kan det være nødvendig å regulere tilgangen. Dette kan gjøres ved stripebeiting. La lamma ha tilgang til et beite som gir fôr med nok struktur og la de i tillegg få ei ny stripe med grønnfôrbeite 1-2 ganger i døgnet.

Aktuelt areal av rapsbeite er 0,1-0,2 daa pr lam. Tilgang til annet beite bør være minst dobbelt så stort, eller stort nok til at det hele perioden gir nok fôr med god struktur. Lamma kan trenge over ei uke med tilvenning før de tar godt for seg av rapsen.

Korsblomstra vekst

Fôrraps er en korsblomstra vekst, altså i samme plantefamilie som kål og neper. Korsblomstra vekster kan være utsatt for mange slags utfordringer. Noen av disse er kålmøll, jordlopper og klumprot. Dette bør ikke skremme deg fra å prøve fôrraps, men kanskje skal du prøve et begrensa område i første omgang.

Raps eller raigras

Det kan være lurt å så både raps og raigras. Hvis rapsen ikke slår helt til så har man i hvert fall raigrasbeite til lamma. Det har ingen hensikt å så raps på jord som ikke er i god kulturtilstand. Så heller raigras på slik jord og så rapsen på den beste jorda. Raigrasbeite gir bedre tilvekst hos lamma enn håbeite, men ikke så god tilvekst som grønnfôrbeite med raps.