For den som legger gras i silo med slaghøster bør ikke graset fortørkes sterkere enn til ca 20 -25% ts På dette nivået er graset stadig mjukt og slaghøsteren klarer å knuse og kappe graset slik at det pakker seg og ensilerer godt i siloen. Slagstål og motstål skal justeres slik at det er minimal klaring. Med vanlig avstand på ca 10 mm som brukes på direkteslått vil hakkinga av graset bli for dårlig når det ikke sitter fast i rota.
Ønska fortørkingsnivå for gras som skal i tårnsilo og plansilo er fra ca 23% ts til ca 33% ts. I dette området er det lite pressaft som renner ut, men det er saft nok til at graset pakker seg godt og til å gi gode ensileringsvilkår. Noe av porevolumet i siloen vil også være væskefylt isteden for luftfylt. Blir fortørkinga sterkere vil redusert ensileringsprosess og mye luftfylte holrom gi større risiko for varmgang både under innlegging og ved uttak. Jo tørrere graset blir jo viktigere vil det være med god kutting og samvittighetsfull pakking - med tungt utstyr på tynne sjikt med innlagt gras. 10 cm tykke sjikt lar seg pakke effektivt, mens 20 -30 cm sjikt har for stor fjørende egenskap og motstår seg knusing og pakking.
Forskningsresultat har gjentatte ganger vist at gras fra eksakthøstere (finsnittere) og gras fra lessevogner med spiralsnodd stjernerotor og tett knivrekke pakker seg like godt i silo. Praksis viser at lessevogner er noe mer utfordrende og at jamning og pakking må utføres ekstra samvittighetsfullt om surfôret skal beholde topp kvalitet.
Rundballer/ firkantballer
For gras som pakkes i baller er fortørkinga av stor betydning for hvor mye gras (fôrenheter) du får lagret i hver ball.
Forsøk med ulik fortørking har dokumentert at du får dobbelt så mye gras i en ball om tørrstofprosenten er 34 kontra 17. Det betyr dermed halvert vekt på høsta avling, halvert mengde ensileringsmiddel, halvert mengde plast og nett, halvert antall baller som skal håndteres, fraktes, lagres og fôres – dvs en formidabel økonomisk og praktisk gevinst.
Hva liker kua?
Kua vil erfaringsmessig ete mest og produsere best når tørrstoffnivået er 30 -35 % Tørrere baller har fordelene som er nevnt over her men som fôr er de ikke mer effektive.
Hvor mange lag plast?
For gras med ts inntil 40% er 6 lag plast anbefalt. Er graset tørrere enn ca 40% ts vil ensileringsmiddel være overflødig, men mugghemmere som bensosyre, propionsyre og nitritt mm kan med fordel brukes. Ellers er også tett lagring med nok plastlag med god overlapping nok til å hindre mugg. Men det er viktig at plastfilmen forstrekkes korrekt og at overlappinga fungerer godt. For gras med opptil 60% ts regnes 8 lag plast som nødvendig. Tørrere gras (høysilasje) bør få flere lag og sjøl om forsøk har vist at 12 lag er nok, vil det for nesten tørt høy være lurt å bruke 16 lag – ihvertfall om ballene skal lagres ute over lang tid.
Håndtering av baller
Svakt fortørka og litt mjuke baller bør gjerne håndteres direkte etter pakking eller når ensileringa er godt i gang etter 3-4 dager. Tørrere formstabile baller kan håndteres uten at tida etter pakking har noen betydning.
Hvordan fortørke?
Slåttetidspunktet bør som hovedregel være tidlig formiddag, etter at doggen er reist. Dermed utnyttes godværsdagen til effektiv tørking og passe fortørka gras kan høstes samme ettermiddag/kveld. Ellers blir det selvfølgelig å finne et opplegg der mannskap og maskiner utnyttes best mulig. Teorien om å slå om ettermiddagen når sukkerinnholdet er på topp har derimot liten troverdighet ettersom natta vil medføre stort sukkerforbruk pga plantenes ånding. (Størst betydning på 2. og ev 3. slått)
Breislå eller strenglegging?
Graset tørker vesentlig raskere om det ligger breispredd, men da må det få full breispreding og ikke ligge som en brei streng. (Breispreding er når graset som ligger slått dekker minst 80% av arealet som er slått).
Avhengig av vær, stubbehøgde og grasart vil graset fortørke til 35% ts på en dag om det er breispredd, mens det tar to dager om det ligger i streng. Dersom målet er inntil 35% ts vil dessuten ikke stengelbehandling ha noen nevneverdig effekt på breispredd gras. (Effekten fra stengelbehandlinga kommer når graset lukker spalteåpningene og ikke lenger forbruker eget vann i fotosyntese, dvs fra ca 35% ts)
Breispreding av graset med mål om rask og begrensa fortørking gir derfor mulighet for lette og lettdrevne slåmaskiner uten stengelbehandler. Faktisk er det da mulig å ha tre slåmaskiner (butterfly) på en traktor med ca 120 hk og fronthydraulikk. Det gir stor kapasitet på slåtten slik at store areal kan utnytte et kortvarig godvær. Den ekstra tørrstoffprosenten dette medfører (kontra strenglegging) vil i neste runde gi vesentlig bedre økonomi for rundballene. Breispreding gir dessuten påfyll av sukker i graset ettersom fotosyntesen fortsetter etter at graset er slått og lagt i "solbad"
Dersom graset legges i streng for fortørking er det all grunn til å bruke slåmaskin med stengelbehandling. Det gir luftigere streng og streng som plukkes bedre og kuttes bedre ettersom graset ligger mer sammenfiltret. Vending av strenger for raskere tørking er effektivt, men som all annen handtering av slått gras kan det gi risiko for innblanding av jord og skitgras. (Sporer og bakterier mm)
Samme problemstillinga gjelder for venderive når breispredd gras eventuelt skal snus rundt, og for samlerivene som raker sammen breispredd gras eller samler flere strenger til en tjukk streng. De er effektive for å få god kapasitet og passe tjukke strenger for innmating i presser og lessevogner, men med uforsiktig bruk er risikoen for jordsmitte stor. Jam jordoverflate uten kjørespor, god stubbhøgde (ca 8 – 10 cm) og rett innstilling av riva er viktig.
For den som ikke ønsker å risikere forurensing av strengen er det aktuelt å la strengen ligge urørt og heller godta lavere ts%. Slåmaskiner med transportband kan legge to strenger inntil hverandre slik at det blir dobbeltstreng uten raking. Det gir god kapasitet og god strengtjukkelse, men som før sagt vil disse strengene være typisk tørre utenpå og våte inni. Forsøk har vist at tørketida inni en tjukk streng er 10 – 100 ganger lenger enn utenpå. Dessuten vil graset inni strengen forbruke sukker mens det dør i mørke, mens graset utenpå strengen produserer sukker mens det dør - ettersom lyset holder fotosyntesen i gang.
