Resultater av beregningene
Konklusjoner og råd
«Dilemma»
Mange som overtar leiejord uten kontrakt velger å bare gjødsle enga, men kutter kalking, ugrassprøyting, fornying, grøfting og annet stell. Kostnad og økonomisk risiko anses for stor dersom det gjøres tiltak som gir deler av gevinst først årene etter investeringen i frykt for at en da mister jorda. Så da går alt sin vante gang år etter år - jordleie betales, en får arealtilskudd og får liten til moderat avling med middels til dårlig kvalitet. Vi har gjort beregninger på hva som er lønnsomt å gjøre uten at økonomisk risiko blir for stor.
Effekt av tiltak
Leiejord du har år for år kan være veldig forskjellig, alt fra enten god eng på godt kalket jord til gammel ugrasfull eng på sur dårlig jord. Over tid vil tapet med manglende tiltak i ei god eng være identisk som gevinsten av å forbedre ei dårlig eng. Eksempelvis vil vi i beregningene oppnå årsavling på 3 rundballer pr dekar ved optimal kalktilstand pH 6,0 – 6,2 og 2 rundballer per dekar ved pH 5,2 - 5,3 når alle andre faktorer er konstant. Erfaringer og resultat av forsøk er grunnlaget for forventet avlingseffekt av ulike tiltak.
Om beregningene
Beregningene er gjort i programmet «Grovfôrøkonomi» for gård i tilskuddssone 5A og middels avlinger. Vi har ikke beregnet for tilskuddssone 1 som har lavere arealtilskudd, ofte høyere avlinger og flere slåtter. Da kan utslagene være annerledes enn beskrevet her. Utgangspunktet er en veldrevet gård i tilskuddssone 5A med 150 dekar jord, derav 120 dekar eng og 30 dekar gjenlegg pr år. Gården har 3 km kjøreavstand til jordene, 2 slåtter per år, årsavling 600 Fem pr dekar i rundballer som tilsvarer 3 baller per dekar med 200 Fem i hver balle. Totalavling grovfôr er 90 000 Fem. Traktor i eneeie, alle maskiner er i 50/50 % sameie med nabo. Alle traktor- og maskinkostnader er med, også diesel til 16 kr per liter. Persontimer er med til 250 kr per time. Gården har 500 tonn husdyrgjødsel fanespredd pluss NS 27-4 og 22-2-12 til 10 kr/kg. Kostnaden til eget grovfôr ferdig fraktet hjem til gården er 3,54 kr per Fem. Grovfôrbehovet på gården er imidlertid 120 000 Fem. Det betyr at bonden nå har kjøpt 30 000 Fem til 4 kr/Fem ferdig fraktet hjem til gården.
I gårdseksemplet har altså denne bonden fått tilbud om å leie 50 dekar jord 6 km vekke bare år for år uten kontrakt til 200 kr per dekar. Leietaker beholder arealtilskuddet. Potensialet på den nye leiejorda ved optimal drift er 600 Fem per dekar som på egen jord. Da må det kalkes, ugrassprøytes, snus og gjødsles optimalt. Vårgjødsling 72 kg 18-3-15 og gjødsling etter slåtten 37 kg 22-2-12 per dekar. Dette opplegget vil gi 30 000 Fem ekstra grovfôr så han ikke trenger å kjøpe. Alternativt kan en på den nye leiejorda tilpasse seg masse ulike kombinasjoner med og uten kalking, ugrassprøyting og grøfting, ulik mineralgjødsling og med/ uten årlig isåing av enga, full snuing, med mer. Egen maskinpark brukes til drift også av det nye arealet. Da vil maskinene bli bedre utnyttet enn før og faste kostnader blir fordelt på flere produserte enheter. Dette betyr at kostnadene for ekstra produsert nytt grovfôr normalt vil være billigere enn det som var gjennomsnittet før arealutvidelsen. Valg av ulike dyrkingstiltak på det nye arealet vil påvirke avlingsnivå og kostnader. Den grovfôravlinga som etter sesongen mangler med driftsopplegget en velger, må kjøpes inn til 4 kr per Fem. Den mest lønnsomme totaltilpasninga er den som gir det billigste ekstrafôret for de 30 000 Fem bonden trenger. Det er også beregnet risiko med tiltaket. Det vil si hvor stor er investert verdi som en kan risikere å tape om jordeier tar jorda tilbake etter endt sesong. Total risiko ved fornying av enga er årets fornyingskostnad pluss andel som er igjen av «restverdi» av tidligere fornyet areal og fordelt ut på totalt ekstraareal bonden leier. For «full fornying» av enga er det beregnet at 20 % av arealet snus hvert år slik det gjøres på egen jord.
