Ved vekststart/spiring på våren blir vekstpunktet til grasartene løfta opp til jordoverflata og vil være der så lenge graset er i vegetativ fase. Det første bladet sitter nederst og det vokser opp yngre blad innafor og ovafor de eldre blada. Der det har vokst ut et blad blir det en leddknute/et bladfeste. Blada vokser opp skiftevis på hver side av stengelspissen og to motsatte blad vokser gjerne til enhver tid. Lysintensitet, temperatur, daglengde og næringstilgang påvirker farten til bladveksten.
Antall blad og leddknuter på ulike arter
De ulike grasartene har ulikt antall blad før området mellom leddknutene/bladfestene begynner å vokse og strekke seg. Det er ikke alltid en eksakt fasit på antall, det kan variere litt.
Det er gjerne maks 6 blad på timotei, maks 3 blad på flerårig raigras, maks 4 blad på engsvingel og maks 3 blad på engrapp før området mellom leddknutene begynner å vokse. Da er grasplanten plutselig over i det vi kaller strekningsfasen. Ved leddknutene finnes det gjerne en mørkere, utsvulma ring/kule som er lett å kjenne. Disse har en funksjon i å prøve å rette opp igjen strået i legdetilfeller. Når så mange som 4 leddknuter på timotei, 3 på flerårig raigras, 3-4 på engsvingel og bare to på engrapp kan kjennes oppover på stengelen ligger gjerne akset klart slik at du kan kjenne akset/blomsterstanden i flaggbladslira eller så begynner det såvidt å stikke ut og fram (kilde grasforsker Anne Kjersti Bakken; NIBIO). Da nærmer vi oss skytingsfasen som vi kaller det og grasplantene er over i generativ fase med frøsetting som skal sørge for at arten lever videre. Dette kan vi sammenligne med våre egne liv. I mors mage lages alt klart og veksten starter, ungdomstida er strekningsfasen før vi går over i produktiv alder :)
Grasartenes skyterekkefølge
Engrapp > hundegras > raisvingel > strandsvingel > engsvingel > flerårig raigras > bladfaks > timotei
Dette betyr at dersom du har en engrappdominert eng så bør du slå en del tidligere enn om du har timoteibasert eng dersom du ønsker samme kvalitet.
Utvikling kontra kvalitet
Bildene nedenfor viser disse grasutviklingsfasene fra 1-5.
Innholdet av energi (ulike karbohydrater) og protein endres også i planten i løpet av disse fasene, se figur 2. Fra en plante med bare blad med stort og lettfordøyelig celleinnhold til en plante som etter hvert får tykkere cellevegger og strammer seg/strekker seg opp og får større innhold av mer tungtfordøyelig fiber (cellulose, hemicellulose og etter hvert lignin) så faller grovfôrkvaliteten.
I forhold til stadium 1-5 kan vi grovt angi følgende energiinnhold:
Mikrofloraen sliter med å greie å bryte alt ned til noe som dyra greier å ta opp og nyttiggjøre seg og mer av fôret går ufordøyd ut av med møkka.
Stadie 1 og 2 - beitestadiet: godt over 1,0 FEm/kg tørrstoff (TS)
Stadie 3 -begynnende skyting: gjerne mellom 0,89- 0,94 FEm/kg TS
Stadie 4- Skyting: 0,83-0,88 FEm/Kg TS
Stadie 5 – full skyting: 0,77-0,82 FEm/kg TS
Etter full skyting går det etter hvert over i blomstringsfasen og da er energiiinnholdet enda lavere, men helt fint til dyr som ikke skal produsere noe og sliter med «overvekt».
Vi ser også at proteininnholdet faller sterkt, men det er også sterkt avhengig av hvor sterk nitrogengjødslingen har vært. Det er et kapittel for seg som ikke omtales nærmere her.
