Treffer du ønska fôrkvalitet?

Artikkelen er første gang publisert i Buskap nr. 4 - 2017.

Bedre utnytting av norske fôrressurser er igjen blitt tema, og der står høg grovfôrandel sjølsagt sentralt. Både forskere og praktikere har vist at godt grovfôr kan gi redusert kraftfôrbruk, også ved høg mjølkeytelse. Med topp grovfôr kan du trolig også knipe på innkjøpt protein.

Energirikt grovfôr

For å få høg grovfôrandel må vi ha energirikt grovfôr, det vil si tidlig høsta eng. For noen betyr det en ekstra slått, for andre en større siste slått. De siste åras varme høster har gitt oss lengre vekstsesong, slik at flere bør og må vurdere høstestrategien uansett. Med økende areal og dyretall ligger det også til rette for å tenke mer differensiert dyrking, der det dyrkes ulike kvaliteter på ulike skifter. Da kommer momenter som arrondering, avstand, bæreevne og lagelighet for hyppig høsting inn i diskusjonen. Flere og tidligere slåtter gir mer stress på jord og planter, og øker generelt behovet for fornying. Den praktiske virkningen er imidlertid avhengig av lokale forhold – i noen tilfeller innebærer tidligere 1.slått bedre forhold for gjenveksten og vekstavslutning og dermed varigheten.

Strategien klar før 1. slått

Slåttestrategien må være klar før 1.slått, slik at du kommer best mulig ut fra starten. Med våre vanlige timoteibaserte engfrøblandinger og høstetider får vi størst avling i 1.slått, og må ha klare kvalitetsmål da. Det er ikke lurt å basere seg på at det blir bedre forhold og lettere å berge høykvalitetsfôr seinere i sesongen. Det blir alltid behov for å justere planen etter værforhold i sesongen, men erfaringa er at de som har en plan med målsetting for kvalitet i stor grad greier å nå sine mål også i vanskelige år.

Tabell: Kvalitet, avling og varmesum ved tre ulike slåttestrategier på Kvithamar og Løken.
H = høg energi: 0,90 FEm/kg ts (ca. 6,30 MJ/kg tørrstoff), M = middels energi: 0,85 FEm/kg ts (ca. 5,95 MJ). På 1. og 2. slått er energimål bestemmende, mens på 3. slått er dato bestemmende og oppnådd energiverdi resultat av dette.

Begynnende skyting

Vi har noen år hatt Grovfôrmodellen til støtte for valg av høstedato. Der hentes værdata inn fra et stort (men ikke heldekkende) nett klimastasjoner, og det er mulig å finjustere slåtteprognosen ved hjelp av egne eller lokale fôrprøver. Resultat kommer som forventa utvikling i FEm, råprotein, NDF, iNDF og tørrstoffavling, så du kan sjøl velge hva du vil legge vekt på.

Værdata er sentralt i Grovfôrmodellen, og vi snakker mye om varmesum som indikator for utvikling av kvaliteten. Varmesum er summen av døgnmiddeltemperatur for døgnene vi regner på, med basis i 0 °C. Fram til 1.slått gir ikke dette så mye mening, blant anna fordi det er vanskelig å fastslå vekststart og dermed dato for å beregne varmesum. Det er ikke uvanlig at temperaturkrava for vekststart oppnås ganske tidlig, men så får vi 2-3 uker kjølig vær før veksten reelt starter. Det er også vesentlig om varmen kommer for eksempel ved buskingsstadiet, som gir redusert busking og tynnere eng, eller etter plantene er i gang med strekningsveksten. Og knallvarme siste 1-2 uker før slått har flere ganger gitt unormalt mye ufordøyelig fiber. Til 1.slått er derfor vandring i enga og bondens og rådgiverens gode skjønn av plantenes utvikling viktig grunnlag for å vurdere slåttedato for ønska fôrkvalitet. Flere steder tar Norsk Landbruksrådgiving ut prognoseprøver som legges inn i Grovfôrmodellen for lokale prognoser.

500-550 døgngrader

I gjenveksten er kanskje varmesum den aller beste indikator på kvalitetsutvikling i enga, mens plantenes botaniske utvikling er vanskeligere og mer usikkert enn på våren. Rein telling av dager på kalenderen, uten hensyn til været, er en dårlig løsning. Plantebestand og skiftende vanntilgang vil påvirke kvaliteten, men varmesum gir en god pekepinn som eventuelt kan finjusteres med kalibreringsprøver. For å få høg energiverdi (minst 0,90) bør 2.slått tas ved 500-550 døgngrader etter 1.slått. Tidlig 1.slått gir mer strå i gjenveksten enn sein 1.slått, så du kan få høg energiverdi i 2.slått med litt større varmesum etter sein 1.slått. Grovfôrmodellen er godt tilpassa timotei- eller raigrasbasert eng, mens eng dominert av hundegras eller bladfaks har litt annerledes vekstrytme og vil gi anna resultat, trolig med krav om lågere varmesum for hundegras og høgere varmesum for bladfaks for å få samme energiverdi som timotei.

Etter 2.slått er det enda mindre strå i gjenveksten, og kvaliteten holder seg generelt bedre enn tidligere på sommeren. Erfaringer tilsier at tredjeslått kan få med seg ca. 100 døgngrader mer enn 2.slått og likevel holde samme energiverdi, for eksempel 600-650 døgngrader til 0,90 FEm/ kg tørrstoff. Her ligger beregningene i Grovfôrmodellen nærmere utvikling i 2.slått enn disse erfaringene.

Slåttestrategi for sesongen

Det er ikke lett å forutsi hvordan endra slåttetid påvirker fordeling av avlinga gjennom sesongen og hvordan du treffer med innvintringstida. Grovfôrmodellen kan gi hjelp til ei slik vurdering for enkeltår, men du får sjølsagt ikke med effekten av ekstra kjøring eller at siste slått kanskje blir på ei ugunstig tid. Men du kan få et godt bilde av hva du får av avling, kvalitet og innvintringstid ved ulike valg tidligere på året. I tabellen har vi illustrert dette med datagrunnlag fra NIBIOs værstasjoner på Kvithamar (28 meter over havet) ved Stjørdal og Løken (527 meter over havet) i Valdres. Vi gjør oppmerksom på at kvalitetsnedgang og avlingsøkning etter 2.slått er større enn de fleste erfaringer, og anbefaler å slå av litt på begge deler om du vil gjøre dette på egen gard. Snakk med lokal rådgiver. Værdata og beregna resultater er fra 2016-sesongen. På et fåtall klimastasjoner, blant annet de nevnte, kan du også få normal-tall. Varmesum får du beregna på et stort antall klimastasjoner via http://lmt.nibio.no/. ;

På Kvithamar fikk de en «falsk» vekststart, så derfor står to varmesummer før 1.slått. Der ser vi at det er god tid til høgenergistrategi i både 1. og 2.slått, samtidig som enga får ta seg igjen før vinteren. Med 0,90-krav til 3.slått kan det bli gjenvekst etter slåtten som må handteres. På Løken gir sjøl høgenergistrategien snau tid til optimal innvintring, og vi må regne med raskere uttynning av enga enn med middelsenergistrategien.