Gjødslingsplan må tilpasses avling

13.03.2017 (Oppdatert: 13.03.2017) Oddbjørn Kval-Engstad

Riktig tilpassa gjødsling gir bedre utnytting av ressursene og jevnere fôrkvalitet og ensileringsresultat. Forventet avling er avgjørende for tilpasset gjødslingsplan.

Det må planlegges gjødsling til minst 15–20 prosent større tørrstoffavling enn beregna netto i mjølkekufôringa.

Gir du for mye gjødsel er det bortkasta penger, og gir du for lite utnytter du ikke avlingspotensialet og må kanskje kjøpe fôr. For å få tilpassa gjødslinga må vi starte med gode avlingsanslag når plan skal settes opp. Da er dine registreringer og notater på skiftenivå viktige. 

 

Brutto tørrstoffavling

I gjødslingsplanlegginga tar vi utgangspunkt i tørrstoffavlinga, ikke avling målt som fôrenheter eller MJ. Med utgangspunkt i fôrplan kan vi regne om fra energi- til tørrstoffavling, mer eller mindre treffsikkert etter tilgang på fôranalyser eller standardverdier. Som kjent kan ei viss tørrstoffavling produseres på svært ulik måte, med høg eller låg energiverdi alt etter plantenes utviklingstrinn ved høsting. Valg av høstestrategi har betydning for valg av gjødslingsstrategi, og er et tema for diskusjon mellom bonde og rådgiver når gjødslingsplan skal settes opp. Vi øker total nitrogenmengde for sesongen når du går fra to til tre slåtter med sikte på samme tørrstoffavling. Avlingsnivået i gjødslingsplanen er det høgeste i dyrkings- og fôringskjeden, siden fôr som tapes underveis inneholder og trenger like mye næring som det som havner i dyra. Gjødsler du til beregna nettoavling, får du mindre avling enn potensialet på skiftet og garden. Samtidig er det verdt å huske at toppavlingene er avhengig av optimal temperatur og nedbør, da du får mer igjen for hver kg gjødsel enn «normalåret». 

 

Registrer avling på skiftenivå

For å få god utnytting av jord og gjødsel må gjødselbruk tilpasses potensialet på skiftenivå, ikke bare i planlegginga, men med bruk av spakene på gjødselsprederen. Vi har en sterk mistanke om mindre variasjon i gjødselnivå enn avlingsnivå, basert på usannsynlig «flatt» avlingsnivå for ny og gammel eng i gjødslingsplanene. Jobben starter med å telle og notere baller og lass underveis i slåtten, slik at du får et grunnlag for å fordele totalavlinga på skiftene i ettertid. Fortørkingsgrad er viktig, ikke minst med rundballer, da det gjerne kan være 100–200 kg forskjell på velberga baller med god fasong. Enda verre blir det med blaute baller. Sjøl med tilsynelatende godt berga rundballer kan det være over 354 MJ (50 FEm) forskjell, og med 3–4 baller pr. dekar pr. sesong blir det stor avlingsforskjell. Det er ganske enkelt å veie rundballer og ta ut prøver til fôranalyse, og du kan få hjelp av både NLR- og Tinerådgivere. Fôranalysen vil også vise om du gjødsler rett, gjennom proteininnholdet. Med silo bør mengde beregnes når ny innlegging starter og før innefôringa starter, og fôrprøve tas ut som med rundballer. Volumvekta varierer med tørrstoffinnhold og pakkingsgrad, og dette kan du måle og kontrollere i ettertid ved å skjære ut småblokker fra silomassen. Når disse jobbene er gjort har du godt utgangspunkt for å beregne avling på skiftenivå. 

 

Nettobergninger og svinn

Mange får beregna avlingsnivå via registreringer i Kukontrollen og Mjølkonomi. Dette er som regel det lågeste tallet du kan få, da det er absolutt netto utnytta av dyra. Det er også ei restberegning, der andre fôrslag regnes som 100 prosent utnytta, så eventuelt dårlig tilpassa fôring og fôrutnyttelse går ut over beregna grovfôravling. Fortsetter vi videre bakover i fôringslinja, finner vi svinn i vraka fôr på fôrbrett og utfôringssystem. Avhengig av fôrkvalitet, fôringsrutiner og grad av appetittfôring kan dette bli noe fra mjølkekuavdelinga, men ofte blir disse restene fôra til dyr med lågere kvalitetskrav slik at reelt svinn blir lite. 

 

Mye «usynlig» svinn 

Avlingstapet er størst i fasen fra slått til fôrbrett, men kan variere mye mellom og innafor ulike høste-, lagrings- og utfôringslinjer. Erfaringer og målinger fra Sverige og Danmark viser at det kan være mye å hente på gode arbeidsrutiner gjennom hele linja. De viser også at en stor del av tapene er «usynlige», som nedbryting som gir energi- og tørrstofftap uten at vi ser det som fysiske rester på jordet, ved silo eller mikser. Særlig tapene med godt fortørka fôr i silo er vist å være større enn mange tror, for eksempel 10–15 prosent tørrstofftap i plansilo. Et system med rask og moderat fortørking til ca. 30 prosent tørrstoff og rundballing med kombipresse ser ut til å gi små tap sammenligna med andre løsninger. 

 

15 – 35 prosent tap fra jordet til fôrbrettet 

Avlingstap i ulike faser er godt omtalt i to artikler i Buskap nummer 3 i 2015. Basert på disse bør vi regne minst 15 prosent forskjell mellom bruttoavling på jordet og det dyra får på fôrbrettet. Konkret måling har vist forskjell på opp i 35 prosent. I tillegg kommer eventuelt undervurdering ved beregning med for eksempel Mjølkonomi. Det er derfor naturlig å planlegge gjødsling til minst 15–20 prosent større tørrstoffavling enn beregna netto i mjølkekufôringa. Som nevnt er variasjonene store, så det er grunn til å ta en diskusjon om høsteopplegg og -rutiner med rådgiveren. Ikke minst kan det ha stor betydning for gardens grovfôrpris! For noen høstelinjer kan du beregne egne tap i et svensk regneark (lenke til eksternt nettsted). 

 

Skrevet av 

Oddbjørn Kval-Engstad, fagsjef Grovfôr 2020

 

Artikkelen er sto på trykk i Buskap nr. 2 - 2017



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.