Gjødsling etter andreslått

10.07.2017 (Oppdatert: 10.07.2017)

Bør flere bønder revurdere sin slåttestrategi i takt med endret klima?

Gjenveksten etter andreslått kan være både til glede og besvær. FOTO: Morten Berntsen

Skrevet av: Anders Rognlien, agronom Yara Norge

Artikkelen er første gang publisert i Buskap nr. 5 - 2017

 

Ofte hører man gårdbrukere uttrykke bekymring rundt at graset blir for langt utover høsten. Blir graset liggende over vinteren, risikerer man mye daugras som kan redusere veksten påfølgende vår. 

 

Klimaendring forskyver vekstsesong

Det er to årsaker til at denne situasjonen ser ut til å bli en vanligere problem enn tidligere. 

  • Endret klima gir merkbar forskyving av vekstsesongen i mange områder. Mindre snødekke gir hurtigere snøsmelting og raskere vekststart om våren, og ofte er vekstbetingelsene om høsten bedre grunnet varmere høstvær. 
  • Ønsket om topp kvalitet på grovfôret gir tidligere førsteslått. Tidlig førsteslått fører til at en større del av avlinga kommer fra gjenveksten og at en tar en ekstra slått per år. 

Resultatet av disse forholdene er at flere bønder enn tidligere bør vurdere om det er aktuelt å legge om fra en to-slått til en tre-slåttsstrategi, eller fra en én-slått til en to-slåttsstrategi i høyereliggende strøk. 

For å utvikle mer kunnskap om dette søkes det i disse dager om midler til et nytt forskningsprosjekt. NIBIO kaller prosjektet «Fôrkvalitet i gjenvekst hos eng». Forhåpentligvis vil prosjektet utvikle kunnskap om hvordan overgang til tre slåtter vil påvirke hvor mye og hvordan gjødsla best skal fordeles gjennom vekstsesongen for optimal avling og fôrkvalitet. 

 

Råd basert på tidligere erfaringer

Inntil videre får man støtte seg på tidligere erfaringer. Det første man bør gjøre en vurdering rundt er fôrsituasjonen etter første- og andreslått. Han man tilstrekkelig fôrmengde, eller er det ønskelig med en stor tredjeslått? Dette påvirker hvor offensiv man bør være med gjødslingen. Potensialet for en god tredjeslått er antagelig best i andre- og tredje års eng, spesielt der et er en del raigras i enga. Videre bør man vurdere hvor man er i sesongen etter andreslåtten er tatt. Er man i slutten av juli, eller helt tidlig i august er det vilkår for en god tredjeslått. Da bør man vurdere å investere i gjødsel for å optimalisere vekstbetingelsene de neste ukene. Sagt på en annen måte: Tilpass antall slåtter til inneværende sesong. Det som var riktig i fjor er det ikke sikkert at er riktig i år. 

 

Næringsstoffer og overvintringsevne

Næringsstoffer som kalium, svovel og mangan er sat å ha betydning for grasets overvintringsevne. Det kan derfor være aktuelt med moderate mengder husdyrgjødsel som overgjødsling, eventuelt i kombinasjon med OPTI-NS etter andreslått. Er det benyttet store mengder husdyrgjødsel tidligere i vekstsesongen, bør man ta høyde for at noe av denne gjødsla vil gi ettervirkning på tredjeslåtten. 

På arealer der det ikke benyttes husdyrgjødsel kan Fullgjødsel 22-2-12 være aktuelt på jord med lav næringsstatus, eventuelt OPTI-NS hvis man ønsker et mer prisgunstig alternativ. Det forutsettes at behovet for fosfor og kalium er dekket i gjødsling til første- og andrslått. Den siste slåtten bør enten tas så tidlig at plantene rekker å produsere nok ny opplagsnæring, eller så sent at veksten er innstilt foran vinteren. Det er for plantene ikke skal bruke opplagsnæring på gjenvekst uten at de rekker å produsere nok ny opplagsnæring. Tidligere ble det tilrådet og ikke slå enga i siste halvdel av september, men lengden på vekstsesongen har endret seg de senere år. 

Varme høstmåneder påvirker grasets evne til vekst utover høsten, og det er vanskeligere enn før å oppgi en sperrefrist for når man ikke bør slå graset om høsten for å sikre god overvintringsevne hos graset. Stubbhøyden ved slått er imidlertid alltid viktig. Lav stubbing a venga vil gi en lengre periode hvor plantene må tære på opplagsnæring før det blir overskudd av karbohydrater, som plantene trenger for å kunne overleve vinteren. Stubbhøyden ved siste slått bør derfor være ti centimeter. Dette bidrar til å sikre bedre overvintring og varighet av enga. 

 

Tabell 1: Anbefalt nitrogennorm (husdyrgjødsel pluss mineralgjødsel i relativt kløverfri eng)

Antall slåtter Anslag avling tørrstoff per dekar Mengde nitrogen Justeirng +/- 100 kg Fordeling av nitrogen
3 600 22 + 2 kg N 10 + 8 + 4
3 800 26 + 2 kg N 11 + 9 + 6
3 1000 30 + 2 kg N 13 + 11 + 6

 

Tabell 2: Eksempel på mulig gjødselprogram

Tidspunkt Storfe OPTI-NS N P K S
Vår 3 tonn (5% ts)   4,2 1,5 7,8  
Vår   35 kg 9,4     1,3
1. slått 2 tonn   2,8 1,0 5,2  
1. slått   25 kg 6,8     0,9
2. slått 1 tonn   1,4 0,5 2,6  
2. slått   15 kg 4,0     0,6
Totalt     28,6 3,0 15,6 2,8