Fortørking av gras

07.06.2017 (Oppdatert: 08.06.2017) ,  Sverre Heggset

Tørrstoffprosent på 30-35 gir høyest fôropptak og mest mjølk.

Breispredd gras vil, avhengig av været, fortørke til 35 prosent tørrstoff på én dag, mens det tar to dager om det ligger i streng. FOTO: Morten Berntsen

Skrevet av: Sverre Heggset, rådgiver NLR Landbruk Nordvest

Artikkelen er første gang publisert i Buskap nr. 4 - 2017

 

Fortørking betyr i praksis fjerning av vatn. Det vatnet som dampes vekk har vekt og volum som vi ikke er interessert i, og dermed blir frakt, lagring og håndtering av graset enklere og billigere etter fortørkinga. Men fortørking skal gjøres med måte slik at ensileringsprosessen ikke blir skadelidende. 

 

Slaghøster og silolagring

For den som legger gras i silo med slaghøster bør ikke graset fortørkes sterkere enn til ca. 20–25 prosent tørrstoff (ts). På dette nivået er graset stadig mjukt og slaghøsteren klarer å knuse og kappe graset slik at det pakker seg og ensilerer godt i siloen. Slagstål og motstål skal justeres slik at det er minimal klaring. Med vanlig avstand på ca. 10 millimeter som brukes på direkteslått vil hakkinga av graset bli for dårlig når det ikke sitter fast i rota. 

 

Tårnsilo og plansilo

Ønska fortørkingsnivå for gras som skal i tårnsilo og plansilo er fra ca. 23 prosent til ca. 33 prosent tørrstoff. I dette området er det lite pressaft som renner ut, men det er saft nok til at graset pakker seg godt og til å gi gode ensileringsvilkår. Noe av porevolumet i siloen vil også være væskefylt isteden for luftfylt. Blir fortørkinga sterkere vil redusert ensileringsprosess og mye luftfylte hulrom gi større risiko for varmgang både under innlegging og ved uttak. Jo tørrere graset blir, jo viktigere vil det være med god kutting og samvittighetsfull pakking med tungt utstyr på tynne sjikt med innlagt gras. 10 centimeter tykke sjikt lar seg pakke effektivt, mens 20–30 centimeters sjikt har for stor fjørende egenskap og motstår seg knusing og pakking. 

Forskningsresultat har gjentatte ganger vist at gras fra eksakthøstere (finsnittere) og gras fra lessevogner med spiralsnodd stjernerotor og tett knivrekke pakker seg like godt i silo. Praksis viser at lessevogner er noe mer utfordrende og at jamning og pakking må utføres ekstra samvittighetsfullt om surfôret skal beholde topp kvalitet. 

 

Rundballer/firkantballer

For gras som pakkes i baller er fortørkinga av stor betydning for hvor mye gras (fôrenheter) du får lagret i hver ball. Forsøk med ulik fortørking har dokumentert at du får dobbelt så mye gras i en ball om tørrstofprosenten er 30 kontra 15. Det betyr dermed halvert vekt på høsta avling, halvert mengde ensileringsmiddel, halvert mengde plast og nett, halvert antall baller som skal håndteres, fraktes, lagres og fôres – det vil si en formidabel økonomisk og praktisk gevinst. 

 

Hva liker kua?

Kua vil erfaringsmessig ete mest og produsere best når tørrstoffnivået er 30–35 prosent Tørrere baller har fordelene som er nevnt over her, men som fôr er de ikke mer effektive. 

 

Hvor mange lag plast?

For gras med tørrstoff inntil 40 prosent er seks lag plast anbefalt. Er graset tørrere enn ca. 40 prosent tørrstoff vil ensileringsmiddel være overflødig, men mugghemmere som ensileringsmiddel med bensosyre, propionsyre og nitritt kan med fordel brukes. Ellers er også tett lagring med nok plastlag med god overlapping nok til å hindre mugg. Men det er viktig at plastfilmen forstrekkes korrekt og at overlappinga fungerer godt. For gras med opptil 60 prosent tørrstoff regnes åtte lag plast som nødvendig. Tørrere gras (høysilasje) bør få flere lag og sjøl om forsøk har vist at 12 lag er nok, vil det for nesten tørt høy være lurt å bruke 16 lag – i hvert fall om ballene skal lagres ute over lang tid. 

 

Håndtering av baller

Svakt fortørka og litt mjuke baller bør gjerne håndteres direkte etter pakking eller når ensileringa er godt i gang etter 3-4 dager. Tørrere formstabile baller kan håndteres uten at tida etter pakking har noen betydning. 

 

Hvordan fortørke?

Slåttetidspunktet bør som hovedregel være tidlig formiddag, etter at doggen er reist. Dermed utnyttes godværsdagen til effektiv tørking, og passe fortørka gras kan høstes samme ettermiddag/kveld. Ellers blir det selvfølgelig å finne et opplegg der mannskap og maskiner utnyttes best mulig. Teorien om å slå om ettermiddagen når sukkerinnholdet er på topp har derimot liten troverdighet ettersom natta vil medføre stort sukkerforbruk på grunn av plantenes ånding. Dette har størst betydning på 2.- og eventuelt 3. slått. 

 

Breislå eller strenglegging?

Graset tørker vesentlig raskere om det ligger breispredd, men da må det få full breispreding og ikke ligge som en brei streng. Breispreding er når graset som ligger slått dekker minst 80 prosent av arealet som er slått. 

Avhengig av vær, stubbehøgde og grasart vil graset fortørke til 35 prosent tørrstoff på en dag om det er breispredd, mens det tar to dager om det ligger i streng. Dersom målet er inntil 35 prosent tørrstoff vil dessuten ikke stengelbehandling ha noen nevneverdig effekt på breispredd gras. Effekten fra stengelbehandlinga kommer når graset lukker spalteåpningene og ikke lenger forbruker eget vann i fotosyntese, det vil si fra ca. 35 prosent tørrstoff). 

 

Figur 1: Sammenhengen mellom kilo vatn og tørrstoffprosent (utgangspunkt parti gras på 100 kg med 15 prosent TS). 

 

Breispredning åpner for slåmaskiner med stor kapasitet

Breispreding av graset med mål om rask og begrensa fortørking gir derfor mulighet for lette og lettdrevne slåmaskiner uten stengelbehandler. Faktisk er det da mulig å ha tre slåmaskiner (butterfly) på en traktor med ca. 120 hk og fronthydraulikk. Det gir stor kapasitet på slåtten slik at store areal kan utnytte et kortvarig godvær. Den ekstra tørrstoffprosenten dette medfører (kontra strenglegging) vil i neste runde gi vesentlig bedre økonomi for rundballene. Breispreding gir dessuten påfyll av sukker i graset ettersom fotosyntesen fortsetter etter at graset er slått og lagt i «solbad». 

 

Bruk stengelknekker ved strenglegging

Dersom graset legges i streng for fortørking er det all grunn til å bruke slåmaskin med stengelbehandling. Det gir luftigere streng og streng som plukkes bedre og kuttes bedre ettersom graset ligger mer sammenfiltret. Vending av strenger for raskere tørking er effektivt, men som all annen handtering av slått gras kan det gi risiko for innblanding av jord og skitgras (sporer og bakterier med mere). 

Samme problemstillinga gjelder for venderive når breispredd gras eventuelt skal snus rundt, og for samlerivene som raker sammen breispredd gras eller samler flere strenger til en tjukk streng. De er effektive for å få god kapasitet og passe tjukke strenger for innmating i presser og lessevogner, men med uforsiktig bruk er risikoen for jordsmitte stor. Jamn jordoverflate uten kjørespor, god stubbhøgde (ca. 8 – 10 centimeter) og rett innstilling av riva er viktig. 

 

Lang tørketid inne i tjukk streng

For den som ikke ønsker å risikere forurensing av strengen er det aktuelt å la strengen ligge urørt og heller godta lavere tørrstoffprosent. Slåmaskiner med transportband kan legge to strenger inntil hverandre slik at det blir dobbeltstreng uten raking. Det gir god kapasitet og god strengtjukkelse, men som før sagt vil disse strengene være typisk tørre utenpå og våte inni. Forsøk har vist at tørketida inni en tjukk streng er 10 – 100 ganger lenger enn utenpå. Dessuten vil graset inni strengen forbruke sukker mens det dør i mørke, mens graset utenpå strengen produserer sukker mens det dør – ettersom lyset holder fotosyntesen i gang.