Hvor bra ble avlinga i 2017?

21.09.2017 ,  Oddbjørn Kval-Engstad

Vekstsesongen nærmer seg slutten, og det er tid for å gjøre opp status. Vi har to hovedformål med kartlegging av avlingene og vurdering av årets utbytte; planlegging av innefôringa og plan for vekster, gjødsling og høstestrategi for neste sesong.

Å skaffe seg oversikt over grovfôravlingene betyr mye for planlegginga av innefôringssesongen. FOTO: Morten Berntsen

Skrevet av: Oddbjørn Kval-Engstad, fagsjef Grovfôr 2020
Artikkelen er første gang publisert i Buskap nr. 6 – 2017. 

 

Har du gjort jobben med noteringer underveis i sommer, bør du stå godt rusta for videre planlegging. Da har du allerede notert antall lass eller rundballer pr. skifte, og du har en formening om hvor du finner mjølkedrivende eller vomstabiliserende fôr. Du bør likevel ta en runde for å sjekke notatene og for skader på rundballer etter de kom til lagerplassen. Så er du klar for kontroll av kvaliteten med fôrprøver. Du kan aldri stole på fjorårets eller naboens prøver, og mer enn en gang har vi opplevd at prøvevurdering ved uttak og påfølgende analysesvar har endra planen for fôrdisponering. 

 

Telle, veie og måle

Første trinn i kartlegginga er telling av rundballer og oppmåling av ferdig fôr i silo. Med rundballer er det enkelt å få antall og antatt kvalitet på skiftenivå, som er viktig for gjødslingsplana og vurdering av veksten på et skifte. Vil du ha god kontroll, må du i tillegg veie et utvalg av rundballene. Med stropper og hengevekt i frontlasteren er dette en rask jobb, så vei flere pr. skifte. Vi finner alltid litt variasjon, og det er ikke helt uvanlig å finne 200 kg forskjell på baller som bonden mener er pressa likt. Tørrstoffinnhold har stor innflytelse på rundballevekta, så du må vite hva du tar tørrstoff-og fôrprøve av når du skal beregne mengde fôr pr. ball. Nå er for øvrig innebygd veieopplegg å få både i enkelte rundballepresser og frontlastere, så da blir jobben enda enklere. 

Med silo må jobben med registrering pr. skifte skje under høstinga. Vi anbefaler også å måle silohøyden før du legger neste slått oppå. Her blir sjølsagt det første enda mer komprimert når neste slått legges på, men du får en viss formening om fordeling av avlinga mellom slåttene. Når du åpner plansiloen, ser du ofte et skille som gjør at du eventuelt kan justere den vurderinga. 

 

Beregne kg fôr pr. kubikkmeter

Det er enkelt å beregne fôrvolumet både i tårn-og plansilo, men i begge tilfeller kan pakkingsgrad og dermed disponibel fôrverdi variere mye. Tradisjonelt har det vært regna ca. 800 kg pr. kubikkmeter med engvekster, men faktorer som fortørking og tørrstoffprosent, snittegrad, innleggingskapasitet, djubde av silomassen, lagtjukkelse ved innlegging og pakkertyngde og -tid gjør at resultatet i praksis varierer mye. Kg fôr pr. kubikkmeter er mye avhengig av tørrstoffinnhold, mens kg tørrstoff pr. kubikkmeter varierer mye mindre, og det er jo i tørrstoffet fôrverdien sitter. Innafor vanlige og anbefalte tørrstoffnivå til silo i Norge kan vi si at økende tørrstoff gir økt fôrverdi pr. kubikkmeter. Finere snitting, tynnere lag ved innlegging og tyngre pakking over lengre tid virker i samme retning. Mange rådgivere har hjelpemidler som kan gi deg et sikrere anslag for din silo. Tabell 1 er et eksempel basert på en amerikansk modell for plansilo som viser hvordan tørrstoffnivå og lagtjukkelse ved innlegging virker på volumvekt og fôrmengde. 

Tabell 1: Betydningen av tørrstoffnivå og lagtjukkelse ved innlegging for volumvekt og fôrmengde (amerikansk modell). Utgangspunkt 3,5 meter høg silo, 3 meter lagringshøgde, innleggskapasitet 20 tonn silomasse per time, 6 tonns pakketraktor som pakker 75 prosent av tidda som går med til innlegging og pakking. Fôrverdi 0,88 FEm (6,23 MJ)/kg tørrstoff. Kbm = kubikkmeter. 

Lagtjukkelse Tørrstoffprosent Kg tørrstoff per kbm Kg fôr pr. kbm. FEm/kbm MJ/kbm

10 cm

25 206 824 181 1281
30 213 710 187 1323
35 219 626 193 1365

5 cm

25 280 1120 246 1740
30 294 980 259 1832
35 307 877 270 1910

 

Tabell 2: Sammenhengen mellom tørrstoff og ballevekt (fra Buskap 3 - 2017, Avlingsregistreringar i eng

Tørrstoffprosent Kg tørrstoff per ball FEm per ball ved fôrverdi 0,88 MJ per ball ved fôrverdi 6,29
25 210 185 1309
30 245 216 1528
35 270 238 1684
40 295 260 1840

 

Tørrstoffmåling

Som allerede nevnt og vist er tørrstoffinnhold svært viktig for volumvekt og dermed anslag for fôrverdi både i silo og rundball. I artikkelen om avlingsregistrering i eng i Buskap nummer 3 i 2017 viste de den kjente sammenhengen mellom tørrstoff og ballevekt, der økende tørrstoffprosent gir økende tørrstoffmengde i ballen – utdrag vist i tabell 2. Samtidig så vi der stor variasjon ved et gitt tørrstoffnivå, for eksempel 175 til 300 kg tørrstoff ved 30 prosent tørrstoff i fôret. Slik variasjon skyldes blant annet høstetid, pressetype og ikke minst «pressepiloten», og dette varierer normalt mindre på hver enkelt gard.

Sjøl om du tar prøve til fôranalyse av et begrensa utvalg fôrpartier, kan du supplere med ekstra tørrstoffprøver fra flere. Det er ikke minst aktuelt når høsteværet har vært ustabilt og fortørkinga mer og mindre vellykka. Både prøvene og tørkinga kan du enten stå for sjøl, eller få hjelp av rådgivere i NLR og Tine. Med prøvebor er det lettere å få gode prøver til tørking i mikrobølge-eller stekeovn enn når du tar fra strengen i sesongen.

Skal du blande fôr i en mikser, bør du absolutt ta ekstra tørrstoffprøver for å sikre at miksen får ønska verdi. I tabellen over er det 75 FEm i forskjell mellom blauteste og tørreste ball, og da blir det stor forskjell i næringsforsyninga om du ikke vet hva du fôrer med.

 

Fôranalyse

Ingen sesonger er like, så uansett om du har aldri så godt skjønn bør det kontrolleres med fôranalyser. Sjøl når du tror du høsta ved samme utviklingstrinn som i fjor, så vil for eksempel varierende temperatur-og nedbørforhold gi ulik fordeling mellom strå og blad, som gir ulikt energi-og proteininnhold. Og erfaringa er at du og naboen ikke er så like som dere tror!

Har du mange ulike fôrpartier, vil du trolig ikke ta fôrprøver av alle. Prioritér da partier som betyr en del i fôringa, og i alle fall de som skal brukes til høgtytende mjølkekyr. Bland ikke fôr fra partier som ikke skal fôres samtidig til ei prøve – den gjennomsnittsverdien har du liten glede av.

 

LES OGSÅ: Grovfôrprøver gir deg vurderingsgrunnlag

 

Mineralanalyse kan være nyttig

De fleste har flere skifter enn de ønsker å ta fôranalyse fra. Med tanke på gjødslingsplan er det viktig at du har god kontroll på faktorer som kløverinnhold og tilført gjødsel (spesielt husdyrgjødsel), både for vanlig analyse og ikke minst når du legger til mineralanalyse. Det er derfor best å ta prøve fra ett skifte når du koster på utvida analyse. Med sterkere søkelys på balansert og treffsikker gjødsling kan mineralanalyse være svært nyttig for tilpassing av gjødslingsplana. Mineralinnhold i fôret varierer med plantenes utviklingstrinn og værforhold i tillegg til jordverdier og gjødslingspraksis, så dette må være med når du vurderer årets resultat.