Økt avling mer lønnsomt enn økt areal

20.12.2017 (Oppdatert: 02.01.2018) , Oddbjørn Kval-Engstad

For mange grovfôrprodusenter vil det være bedre økonomi i å øke avlingsnivået rundt gården enn å kjøre flere kilometer for å komme til leiejord. Det er også mer arbeidseffektivt å hente stor avling på et lite areal enn mindre avling på et større areal.

Ved å høste større og bedre avlinger på arealet som ligger nærmest fjøset, får du billigere grovfôr. FOTO: Morten Berntsen

Gang på gang viser gjennomgang av økonomien i grovfôrdyrkinga at stor avling lønner seg. Likevel møter vi jevnlig påstander om at fornying av enga er dyrt, og ser samtidig at omfanget av leiejord med tilhørende transportbehov øker. Er leiejorda virkelig så lønnsom, eller hadde det vært bedre å bruke tida på bedre drifta ute på jordet enn å slite dekk og diesel langs landevegen? 

I 2017 har 55 garder på Østlandet kartlagt kostnader i grovfôrdyrkinga i forbindelse med regionale samlinger i tilknytning til Grovfôr 2020. Med utplukk fra dette materialet prøver vi her å belyse reelle kostnader med transport samt avlingsøkning gjennom fornying.

 

Tilskudd og jordleie

I vårt område ligger gardene i sone 1, 3 og 5, dvs med 0, 85 eller 240 kr/daa i arealtilskudd til grovfôr og fra 155 til 395 kr/daa i samla AK-tilskudd, opp til maks-grensene for grovfôrareal. Jordleia varierer mye, og Landbruksdirektoratets statistikk viser middelpriser for Østlandet på henholdsvis 140 og 307 kr/daa for dårlig og god jord til grovfôrdyrking i 2017.

 

Hva koster transporten?

Fôrdyrking innebærer mye kjøring. To slåtter pr år innebærer typisk to gjødslinger med handels- og husdyrgjødsel og to slåtter med minst 3 operasjoner hver; slått, pressing/pakking og hjemtransport. Med minst 10 arbeidsoppgaver er det lett å undervurdere tid og kostnader til transport. 

I regnearket Grovfôrøkonomi som brukes til kartlegginga får vi skilt ut tidsbruk og andre kostnader til transport fra den mer produktive tida på jordet. Her er store variasjoner, men middels pris ligger på ca 24 øre pr FEm pr km avstand til driftssenter, inkludert fast personpris på 200 kr/time. En rundball med 200 FEm koster altså 48 kr pr km avstand (pris er regna tur-retur), bare i transport. Eller 96 kr/daa pr km med 400 FEm/daa. For å sette kostnaden i en sammenheng: disse 55 gardene har i middel grovfôrkostnad på drøyt 2,50 kr/FEm ekskl tilskudd og jordleie.

 

Gjennomsnittlig transportkostnad er på cirka 24 øre per FEm og kilometer avstand til driftssenteret, inkludert fast personpris på kr 200,- per time. FOTO: Morten Berntsen

 

LES MER: Oppskrift på godt gjenlegg

 

Hvor langt kan du kjøre?

Kostnadene over er gjennomsnitt for dagens drift på gardene, og lønnsomhet med mer leiejord kan regnes på ulike måter. Med ledig arbeids- og maskinkapasitet kan kostnaden for de «siste» fôrenhetene bli låg, mens den kan bli høg om du ikke får gjort arbeid til rett tid eller må leie inn dyrere hjelp (men flere entreprenører kan gjøre jobben rimeligere enn du sjøl !). For enkelhets skyld har vi brukt gjennomsnittskostnaden over og 400 FEm/daa, dvs transportkostnad 96 kr/daa pr km. Det du har til å betale transporten er AK-tilskudd minus jordleie, f.eks. 395 (sone 5) minus 200 = 195 kr/daa. Den nye jorda kan da ligge maks 2 km (195/96) lengre unna dagens gjennomsnittlige avstand for at fôrenhetsprisen ikke skal øke.

 

Hvordan begrense transportkostnadene? 

De store postene i transportregnskapet er husdyrgjødsel bort og avling hjem. Noen kan kutte husdyrgjødsel på fjerntliggende areal, og flere bør undersøke muligheter for mer effektiv transport enn egen traktor og gjødselvogn. Fortørking er en effektiv måte å redusere antall baller som skal flyttes, i alle fall opp til 35-40 % tørrstoff. Enkelte vurderer å hente ut mindre avling pr dekar, men det betyr jo bare at areal- og transportbehovet øker. Arbeidsmessig kan det være lurt å dyrke spesiell kvalitet, f.eks. med seinere slåttetid, sjøl om det ikke reduserer kostnaden i seg sjøl.

 

Hva koster gjenlegget?

Som alt anna varierer gjenleggskostnadene mye, særlig på grunn av husdyrgjødselspredning og steinhandtering. Blant gardene som er kartlagt på Østlandet er også noen med låge kostnader fordi mesteparten av jordarbeidingskostnaden belastes korn til modning som dekkvekst.  Middels kostnad har vært snaut 1350 kr/daa, og da er det i hovedsak full fornying med pløying det er snakk om. Denne kostnaden fordeles så på gjenleggsåret + engåra.

 

LES MER: Treffer du ønska fôrkvalitet?

 

Avlingsgevinst ved fornying

Ung eng gir stort sett størst avling pga yterike arter og mindre trakke- og pakkeskader enn i seinere engår, og gir også mulighet for rimelig gjødsling gjennom bruk av kløver og ettervirkning av husdyrgjødsel i gjenlegget. Avlinga taper seg etter hvert, og figuren under viser anslag for avlingsutvikling ved to og tre slåtter (normal og intensiv) i timoteibasert eng (år 0 er gjenleggsåret). Avhengig av blandingspartnere kan avlinga øke litt fra bunn-nivået og stabilisere seg på høgere nivå, men i regne-eksemplet har vi fortsatt med 6-7-års-nivået i eldre eng.

 

Tabell 1: Avlingseffekt og årlig kostnad. Utgangspunkt 800 kg tørrstoff per dekar som 100 prosent avling og 1350 kr per dekar i gjenleggskostnad. Kvalitet 0,85 FEm/kg tørrstoff ved normal og 0,88 FEm/kg tørrstoff ved intensiv drift. 

Intensitet Engalder Gjennomsnittsavling (FEm/daa) Årlig gjenleggskostnad Årlig kostnad per FEm økt avling

Fra varig Fra 6- til 3-årig
Normal


Varig 397 - - -
6-årig 510 193 1,71 -
3-årig 587 338 1,78 1,89
Intensiv


Varig 347 - - -
6-årig 478 193 1,47  
3-årig 607 338 1,30 1,12

 

I tabellen ser vi at kostnaden ved gjenlegg er til dels godt under gjennomsnittlig fôrenhetskostnad for de 55 gardene når vi går fra gammel eng til 6- eller 3-årig eng. Gevinsten er størst i intensiv drift fordi avlingsnedgangen ved eldre eng er større. 

 

Figur 1: Anslag for avlingsutvikling ved to og tre slåtter (normal og intensiv) i timoteibasert eng.

 

Avling og arealbehov

Skal du produsere 100.000 FEm trengs 252 daa «varig» eng med forutsetningene for normal drift i tabellen, mens det trengs 171 daa 3-årig eng, inkludert gjenleggsåret. Ligger de 171 daa rundt egen gard, mens de drøyt 80 du mangler pga dårlig avling hjemme og borte gir deg høgere kostnad enn ca 1,75 kr/FEm, lønner det seg å fornye! F.eks. koster det ganske sikkert mindre å gjødsle til meravlinga på eget areal enn basisgjødslinga til den varige engas avlingsnivå.

I eksemplet har vi brukt 800 kg tørrstoff som utgangspunkt, som tilsvarer 680 FEm ved normal og 704 FEm ved intensiv drift.  Dette er ikke uoppnåelig for noen i områder der det høstes 2 «utvokste» slåtter, og vi har garder med 750-800 FEm/daa i gjennomsnitt for godt drevet areal både i Valdres og Gudbrandsdal blant garder med registrering i Grovfôrøkonomi. Har du under 500 FEm/daa i gjennomsnittlig netto avling bør du se nøyere på drifta.

 

LES MER: Avlingsregistreringar i eng

 

Regn på det!

Forutsetningene for slike regnestykker varierer mye, så svaret er sjølsagt ikke likt hos alle. Men med beregningsprogrammet Grovfôrøkonomi har vi muligheter til å regne på ulike deler av drifta di, og slik komme nærmere «fasit» for din gard. Kartlegginga som er gjennomført har blant anna vist at bøndene med lang transport har tatt smarte grep, for deres transportkostnad pr fôrenhet og km ligger godt under gjennomsnittet.

 



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.